Ranger-programmet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Ranger 4 (Block II)
Ranger 9 (Block III)
Stilhetens Hav tatt av Ranger 8, 5 sekunder før nedslaget (11 km). På det siste bildet (2,5 sek) kan objekter på 30 cm oppløses.

Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.

Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av Samos spion- og Midas rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.

Innhold

[rediger] Ranger Block I

  • 306 kg tunge satellitter, som i sterkt elliptiske baner (opp til 1 million km vekk) skulle utprøves i rommet. Venussondene Mariner 1 og 2 bygget på dette designet.
    • Ranger 1, 23. august 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 1 brente opp etter få dager.
    • Ranger 2, 18. november 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 2 brente opp etter to dager.

[rediger] Ranger Block II

  • 331 kg tunge månesonder med 40 kg tunge landere. Disse kuleformede landerne var omgitt av balsatre, som ved knusing skulle ta opp energien. Landeren hadde et seismometer til å registrere måneskjelv.
    • Ranger 3, 26. januar 1962 — bommet med 36.793 km på Månen.
    • Ranger 4, 23. april 1962 — traff Månens bakside uten bilder (ifølge landeren).
    • Ranger 5, 18. oktober 1962 — bommet med 724 km på Månen.

[rediger] Ranger Block III

[rediger] Kilder


Romsonder i solsystemet
Under utvikling: Planet-C | LRO | IBEX| Gaia | LCROSS | ExoMars | Juno | Neptune Orbiter
Aktive i verdensrommet:
- Sol-studier: TRACE | ACE | RHESSI | Hinode | SOHO | Ulysses | STEREO |
- Merkur: MESSENGER | - Venus: Venus Express |
- Kometer og asteroider: Dawn | Rosetta | Deep Impact | Hayabusa | Stardust |
- Månen: Chandrayaan-1 | SELENE |
- Mars-overflaten: Spirit | Opportunity | Phoenix |
- Mars-bane: Mars Express | Mars Odyssey | Mars Reconnaissance Orbiter |
- Det ytre Solsystemet: - Saturn: Cassini-Huygens | - Pluto: New Horizons |
- Det ytre rom: Voyager 1 | Voyager 2 |
Tidligere: Luna (58-76) | Venera | Mars | Zond | Ranger (61-65) | Fobos | Mariner | Viking 1 | Viking 2 | Pioneer Venus 1 | Pioneer 10 (72-05) | Pioneer 11 (73-05) |Surveyor | Lunar Orbiter | Giotto | Magellan | Galileo (89-03) | Clementine (94) | Mars Pathfinder (96-98) | Lunar Prospector (98-99) | NEAR Shoemaker | SMART-1 | Genesis | Mars Climate Orbiter | Mars Global Surveyor | Sakigake | WMAP
Teknologi: Radioisotopgenerator | R-7 rakett
Personlige verktøy
Opprett en bok