Gunnar Grendstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gunnar Grendstad (født 1. mai 1960 i Kristiansand) er en norsk statsviter. Han er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Grendstad er utdannet med hovedfag (1990) i sammenlignende politikk på hovedoppgaven Europe by cultures: An exploration in grid/group analysis. I 1995 avla han dr.polit.-graden med avhandlingen Classifying cultures. Grendstad konsentrerte seg i sine tidligste arbeider om den såkalte «kulturteorien» og benyttet denne for å analysere ulike samfunnsforhold, i særdeleshet spørsmål knyttet til politisk kultur, atferd og miljøvern. Han har også forsket på metodiske spørsmål i statsvitenskap og har i økende grad beskjeftiget seg med amerikansk politikk. Grendstad er leder for det flerfaglige bachelorprogrammet i USA-studier ved Universitetet i Bergen.

Grendstad arbeidet fram til 1991 ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og fram til 1995 ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS). Han har hatt forskningsopphold ved University of California, Berkeley og Purdue University i USA.

Vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]

Prediksjon av amerikanske presidentvalg[rediger | rediger kilde]

Amerikanske presidentvalg kan oppfattes som folkeavstemminger på partiet som besitter Det hvite hus. Amerikanske presidentvalg er så stabile at to variabler er tilstrekkelige til å kunne gi en presis prediksjon: gjenvalg og økonomisk vekst.

Presidentkandidater som går til valg etter at deres parti har sittet med makten i Det hvite hus i fire år får i gjennomsnitt om lag seks prosentpoengs høyere oppslutning enn om gjenvalget finner sted etter åtte år eller mer. En av grunnene til dette er at den 22. grunnlovsendring hindrer en president å vinne mer enn to valg. Ved partiets første gjenvalg mobiliserer presidenten sitt embetet som valkapens viktigste ressurs. Etter åtte år fanger gjenvalg opp styringsslitasje, velgernes tålmodighet med politiske ledere og deres ønske om politisk skifte.

Økonomisk vekst fanger opp den generelle velstandsøkningen i landet. Dersom økonomien går bra, vil velgerne belønne presidentens parti. Går økonomien dårlig, vil velgerne straffe presidentens parti. For hvert ekstra prosentpoengs økonomisk vekst øker oppslutningen om kandidaten for presidentens parti med 0,8 prosentpoeng.[1]

Prediksjon av 2008-valget[rediger | rediger kilde]

Gunnar Grendstad og Eirik Vestrheim predikerte i september 2008 at John McCain ville få 49,1 prosent av topartistemmene ved det amerikanske presidentvalget 4. november 2008. Etter at modellen var justert med oppdaterte estimater for økonomisk vekst i valgårets andre kvartal, kunne de litt senere i september predikere at John McCain ville få 48,7 prosent av topartistemmene.[2]

På bakgrunn av de forverrede økonomiske utsiktene i USA utover i valgåret, uttalte Grendstad til VG at dersom Demokratene ikke vinner «dette presidentvalget ... har de ingenting i politikken å gjøre».[3]

Det faktiske valgresultatet viste at McCain fikk 46,3 prosent av topartistemmene.[4] Det betød at Grendstad og Vestrheims modell hadde et prediksjonsavvik på over to prosentpoeng.[5]

Prediksjon av 2012-valget[rediger | rediger kilde]

Grendstad og Vestrheim predikerte i november 2008 at Demokratene og Barack Obama vil vinne presidentvalget 6. november 2012. De legger til grunn at den økonomiske veksten i andre kvartal 2012 vil være typisk for den økonomiske veksten for alle 16 presidentvalg etter andre verdenskrig på 4,3 prosent. De tar også høyde for at valget i 2012 vil bli Obamas første gjenvalg. På denne bakgrunnen predikerte de at Obama vil vinne 56,2 prosent av topartistemmene. Det betyr at det er omtrent fem prosent sjanse for at Obama ikke vinner majoriteten av topartistemmene. Dersom den økonomiske veksten i andre kvartal i 2012 blir minus to prosent, vil Obama få 50 prosent av topartistemmene.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «Varighet og Velstand. En prediksjonsmodell for ettermælet og omdømmet til de norske statsministrene i det 20. århundre», med Jon Dagsland Holgersen: Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2009.
  • «Environmentalism between State and Local Community: Why Greenpeace has failed in Norway», med Kristin Strømsnes og Per Selle: Environmental Politics, 2009.
  • «Prediksjon av amerikanske presidentvalg: 2008 post mortem og 2012 prediksjonen», med Eirik Vestrheim: Stat og Styring, 4, 2008.
  • «Svak økonomi og negativ gjenvalgseffekt svekker McCain», med Eirik Vestrheim: Stat og Styring, 3, 2008.
  • «Velgerne», i Bjørn Erik Rasch (red.) Amerikansk Politikk, Abstrakt Forlag, 2008.
  • «And we will know their greatness by the trail of controversy: Washington, Lincoln, and Roosevelt and their increasingly contested successors», Presidential Studies Quarterly, 2008
  • «Causal Complexity and Party Preference», European Journal of Political Research, 2007
  • med Per Selle, Kristin Strømsnes og Øystein Bortne: Unique Environmentalism. A Comparative Perspective, Springer Science, 2006
  • med Susan Sundback: «Sociodemographic Effects on Cultural Biases. A Nordic Study of Grid-Group Theory», Acta Sociologica, 2003
  • «Reconsidering Nordic Party Space», Scandinavian Political Studies, 2003
  • «Comparing political orientations. Grid-group theory versus the left-right dimension in the five Nordic countries», European Journal of Political Research, 2003
  • med Eero Olli og Dag Wollebæk: «Correlates of Environmental Behaviors. Bringing Back Social Context», Environmental Behavior, 2001
  • med Øystein Bortne, Per Selle og Kristin Strømsnes: Norsk miljøvernorganisering mellom stat og lokalsamfunn, 2001
  • «Nordic Cultural Baselines. Accounting for Domestic Convergence and Foreign Policy Divergence», Journal of Comparative Policy Analysis, 2001
  • med Per Selle: «Cultural Myths of Human and Physical Nature: Integrated or Separated?», Risk Analysis, 2000
  • «Grid-Group Theory and Political Orientations. Effects of Cultural Biases in Norway in the 1990s», Scandinavian Political Studies, 2000
  • med Michael Thompson og Per Selle (red.): Cultural Theory as Political Science, Routledge, 1999
  • med Torodd Strand: «Organizational Types And Leadership Roles», Scandinavian Journal of Management, 1999
  • «A Political Cultural Map of Europe. A Survey Approach», GeoJournal, 1999
  • med Dag Wollebæk: «Greener Still? An Empirical Examination of Eckersley's Ecocentric Approach», Environment and Behavior, 1998
  • med Per Selle (red.): Kultur som levemåte, Samlaget, 1996
  • med Per Selle: «Cultural Theory and The New Institutionalism», Journal of Theoretical Politics, 1995
  • «Party Followership and Leadership in Norway: A Political Culture Approach», Party Politics, 1995

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «– Obama vinn presidentvalet» - På Høyden 13. oktober 2008.
  2. ^ Grendstad, Gunnar og Eirik Vestrheim. 2008. «Svak økonomi og negativ gjenvalgseffekt svekker McCain». Stat og Styring 18(3).
  3. ^ «- Lite skittkasting og kjedelig» - VG 8. oktober 2008.
  4. ^ «2008 Official Presidential General Election Results» opererer med endelige stemmetall for Obama og McCain på hhv 69,456,897 og 59,934,814 – noe som gir McCain 46.3 prosent av topartistemmene.
  5. ^ Bergens Tidende 15. november 2008:B35.
  6. ^ Grendstad, Gunnar og Eirik Vestrheim. 2008. «Prediksjon av amerikanske presidentvalg: 2008 post mortem og 2012 prediksjonen» Stat og Styring 18(4).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]