Wilhelm Matheson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Eger Matheson
Født 5. mai 1955 (59 år)
Oslo
Yrke Høyesterettsdommer

Wilhelm Eger Matheson (født 5. mai 1955) er en norsk jurist og dommer i Høyesterett. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008 og tiltrådte 1. november 2009.[1] Matheson er født i Oslo[2], skilt en gang og gift på nytt, og har to barn fra hvert av ekteskapene.[3]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Matheson tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1982. Han har tidligere arbeidd som førstekonsulent og lovrådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet og som gjesteforsker ved Max-Planck-instituttet i Freiburg i Tyskland. I perioden 1987 til 1988 var han dommerfullmektig ved Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete. I 1989 ble han advokatfullmektig i advokatfirmaet Mellbye, Schjoldager, Sejersted, Tenden. Mellom 1990 og 2009 arbeidet han som advokat og partner i advokatfirmaet Wiersholm, før han gikk inn i rollen som høyesterettsdommer[1].

Utnevning til Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Matheson ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008 sammen med Bergljot Webster og Erik Møse. Prosessen rundt tilsettingen av Matheson, Webster og Møse som høyesterettsdommere ble kritisert av professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad for å være «lite gjennomsiktig.»[3] Journalist Hanne Skartveit (fra avisa Verdens Gang) ønsket å avdekke Matheson og de to andre høyesterettsdommerne som ble utnevnte sammen med han til, deres politiske holdninger i saker av særskilt offentlig interesse.[4] Matheson ønsket ikke å binde seg til posisjoner eller ta stilling til saker han senere kunne komme til diskutere i Høyesterett.[3]

Dommergjerning[rediger | rediger kilde]

Matheson gir uttrykk for troen på idealet om «en fordomsfri dommerstand», men mener at det er selvsagt at en rettsavgjørelse viser dommeren sine holdninger, ikke «den såkalt sanne juss»[3].

Pr. januar 2011 har Matheson tatt ut dissens i to høyesterettsdommer: Den første saken (i januar 2010) tok for seg et krav fra driftselskapet for en rasteplasskiosk om erstatning fra Vegvesenet etter tap av inntekter som følge av et tunnellras. Flertallet på tre dømte i favør av Vegvesenet, mens de dissenterene på to dommere mente at staten var ansvarlig for inntektstapet. Matheson skrev dissensen.[5]

I den andre saken (fra mars 2010) var Matheson alene om dissens mot de fire øvrige dommerne. Saken gjaldt et krav om oppreising fra skuespilleren Gøril Mauseth, etter at NRK, i programmet Store studio, hadde vist et klipp fra ei scene i filmen Brent av frost der Mauseth er naken. Flertallet på fire dommere dømte i favør av Mauseth, mot Matheson sin dissens.[6]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Personprofil av Wilhelm Eger Matheson på Domstol.no. Besøkt 28. januar 2011.
  2. ^ Wilhelm Eger Matheson i Store norske leksikon. Besøkt 28. januar 2011.
  3. ^ a b c d Profilintervju med Wilhelm Matheson i Advokatbladet.no, 13. november 2009. Besøkt 28. januar 2011.
  4. ^ Skartveit, Hanne (13. oktober 2008). Hemmelig statsmakt. Verdens gang. Besøkt 28. januar 2011.
  5. ^ Høyesterettsdom HR-2010-102-A – Rt-2010-24, 19. januar 2010. Samferdselsdepartementet mot Tollerudelva AS. Forfattere: Utgård, Tønder, Tjomsland. Dissens: Matheson, Indreberg.
  6. ^ Høyesterettsdom HR-2010-527-A – Rt-2010-366, 25. mars 2010. Gøril Mauseth mot Norsk rikskringkasting. Forfattere: Møse, Bruzelius, Øie, Gjølstad. Dissens: Matheson.