Næstved
| Næstved | |||
|---|---|---|---|
 Sankt Peders kirke (Næstved) | |||
|
| |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Sjælland | ||
| Kommune | Næstved kommune | ||
| Befolkning | 44,996 (2023[1]) | ||
| Høyde o.h. | 16 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Carsten Rasmussen (S)[2] | ||
Posisjonskart   Næstved Næstved (Danmark) | |||
 Næstved 55°14′00″N 11°46′00″Ø | |||
Næstved er en gammel kjøpstad og stasjonsby på Sydsjælland i Danmark som ligger ved utløpet av elven Suså. Den har 44 996 innbyggere (2023) og er med det Sjællands femte største by.[note 1][1]
Næstved ligger i Næstved kommune hvor den også er administrasjonssenter og tilhører Region Sjælland. Den er stasjonsby på Sydbanen og jernbaneknutepunkt mellom København og Nykøbing Falster, samtidig med at den har togforbindelse til andre sjællandske byer. Næstved stasjon åpnet i 1870 i forbindelse med anleggelsen av jernbanen.[3] Byen har også en havn med utløp i Karrebæk Fjord.
Navnet Næstved er dannet av leddet næs (halvøy) og tved, «rydning».[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen ble offisielt grunnlagt i 1140, men sannsynligvis har det vært bebyggelse på stedet allerede siden 400-tallet. Den fikk kjøpstadsrettigheter i 1140, og ble etter hvert et viktig religiøst sentrum med flere klostre i eller ved byen. Benediktinerne opprettet det såkalte «Skogsklosteret» (dansk: Skovkloster) som i dag er Herlufsholm kostskole. Også dominikanerne og fransiskanerne hadde klostre her.
1200-tallet var en urolig tid for Næstved. Fyrst Jarimar av Rügen og dronning Margarete Sambiria av Danmark utkjempet et slag utenfor byen ca. år 1260, der opptil 10 000 sjællandske bønder skal ha mistet livet. I tillegg herjet bybranner i 1271, 1280 og 1297. Nesten hele Danmark var på denne tiden pantsatt til ulike tyske stormenn. Som et ledd i kampen for å samle landet på danske hender stormet Valdemar Atterdag i 1345 noen festningsverk sør for byen som het Husvolden. Etter dette gikk det framover med Næstved. Byen lå gunstig til i forhold til de tyske hansabyene og kunne nyte fruktene av økt handel.
De gode tidene varte til innpå 1600-tallet, da nye kriger (denne gang mot svenskene) førte til synkende folketall og stagnasjon. Oppgangstidene kom igjen med jernbanen, som åpnet i 1870.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Gamle rådhus ble påbegynt på 1300-tallet
- Helligåndshuset, opprinnelig sykehus og fattighjem, i dag tilholdssted for Næstved Museum
- Gavnø slott med en stor park, og en samling av brannbiler.
- Herlufsholm kostskole er en av Danmarks eldste kostskoler.
- Næstved kulturhus holder til i en gammel dragonkaserne.
- Holmegaards Glasværk, kjent for sin glasskunst.
- Susåen som har sitt løp gjennom Næstved.
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
Næstved har følgende vennskapsbyer:[5]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ København med 1 230 728 innbyggere, Roskilde med 48 186, Helsingør 46 474 og Hørsholm 46 104 er større byer. Alle tall fra 2013.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Danmarks Statistik: Tabel BEF44. (Besøkt 8. februar 2014)
- ^ [www.naestved.dk/ByraadPolitik/ByraadPolitiskeUdvalg/Byraadet2014.aspx Næstved Byråd] fra Næstved Kommune (Besøkt 8. februar 2014)
- ^ Søren Olsen: Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000, side 253, ISBN 87-567-6203-8
- ^ Næstved fra Den Store Danske Encyklopædi (Besøkt 8. februar 2014)
- ^ Venskabsbyer Arkivert 11. november 2013 hos Wayback Machine. fra Næstved Kommune (Besøkt 8. februar 2014)