Tora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln

Tora, Torá eller Torah (hebraisk תורה) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.[1] Tora blir ofte oversatt med «lov», men betyr egentlig «instruksjon» eller «veiledning».[2] Toráen utgjør den første av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen (det Gamle Testamentet og 613 bud som er grunnleggende for jødisk liv. Den blir også kalt Pentateuk[3]. En noe ulik versjon av Toráen utgjør samaritanernes hellige skrift.

Ordet «Tora» kan også bli brukt om alle læresetninger og lover innen jødedommen. Det kan da også omfatte hele den hellige skrift, samt Talmúd, Misjná og Midrasj og deres fortolkninger og alle andre rabbinske autoriteter og minhagím (jødiske religiøst bindende tradisjoner).[4]

Ettersom Toraen blir regnet som de helligste skriftene er det bestemte regler hvordan disse tekstene skal behandles[5]. Blant annet kan bare spesialutdannede skriftlærde kopiere Toraen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,
  2. ^ Oxford English Dictionary sier om etymologien: «Hebrew tōrāh ‘direction, instruction, doctrine, law’, < yārāh ‘to throw’, in Hiphil ‘to show, direct, instruct’.»
  3. ^ Oxford English Dictionary om Torah: «The teaching or instruction, and judicial decisions, given by the ancient Hebrew priests as a revelation of the divine will; the Mosaic or Jewish law; hence, a name for the five books of the law, the Pentateuch.»
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,