Regnbue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regnbue
Rainbow formation.png

Regnbuen er et optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Hvitgult sollys består av alle synlige bølgelengder av lys. Lysbrytningen er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at lyset spaltes til et spektrum.

Ofte kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og en svakere sekundærbue utenfor, i den sekundærebuen er fargene i motsatt rekkefølge i forhold til den primære. Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store.

Tradisjonelt regner man med 7 hovedbånd i regnbuen, selv om det strengt tatt bare er 6. Indigo er regnet med for å oppnå tallmagi.

På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget. I følge en myte skal det ligge en skatt ved enden av buen. Problemet er at en regnbue ikke har noen bestemt plassering, den er et optisk fenomen som er betinget av den enkelte iakttaker. Hvis man selv flytter på seg vil regnbuen oppstå i stadig nye regndråper. Det er derfor umulig å gå til enden av regnbuen. Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen.

Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden antikken. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var Teoderik av Freiberg, i begynnelsen av 1300-tallet. René Descartes var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue.

I følge første Mosebok satte Gud regnbuen på himmelen som et løfte til Noa og hans etterkommere om at Gud aldri skulle ødelegge jorden igjen.

Fargene i regnbuen[rediger | rediger kilde]

Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått.

«ROGGBIF», eller «roygbiv» på engelsk, er en huskeregel og forkortelse for fargene i regnbuen og det synlige lysspekteret:

I tillegg kan det være lilla og turkise ekstrabånd.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Regnbue – bilder, video eller lyd