Tekst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En av de korteste, og vanligste, tekstene består av et enkelt ordbilde på fire bokstaver.
Leirtavler med kileskrift fra det gamle Persia inneholder noen av de eldste bevarte tekstene i verden. Her en tavle fra rundt år 2400 f. Kr.
Et leksikon består av en stor mengde korte sak- eller faktatekster om forskjellige emner. Her Illustreret norsk konversationsleksikon fra 19071913.

En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne.

Den delen av språkvitenskapen som har tekster som sitt studiefelt, kalles tekstlingvistikk. Tekstlingvistikken studerer både verbalspråklige tekster, som både kan være muntlige og skrevne, og tekster som er realisert gjennom andre tegnsystem (eller kombinasjon av flere tegnsystem), som film, tegneserier og reklame.

Tekster har visse felles kjennetegn, uavhengig av tegnsystem og sjanger. En tekst må være koherent, dvs. oppleves som sammenhengende av språkbrukerne i en bestemt situasjon. Den må ha et emne, dvs. at den må «handle om noe». Tekster tolkes av språkbrukerne ut fra visse historisk og kulturelt bestemte tekstnormer, dvs. (uutalte) forventninger til og vaner for kommunikasjon. Normene danner basis for de ulike tekstsjangrene. Tekstnormer og dermed sjangerkrav kan endre seg over tid. Når det mediet som tekstene formidles gjennom endrer seg, eller når omstendighetene omkring kommunikasjonen (konteksten) endrer seg, vil også tekstnormene forandres. Et godt eksempel er hvordan normene for sjangeren TV-debatt har endra seg fra fjernsynets barndom til i dag.

Tekst har ellers en rekke beslektede betydninger. Tekst kan for eksempel bety ordene i en sang eller vise (tekst til opera eller operette kalles ofte libretto). Begrepet kan dessuten brukes om et bibelsitat eller utdrag fra Bibelen, en tekst som for eksempel danner utgangspunkt for en preken.

Begrepet brukes i litteraturvitenskapen særlig om et litterært verk eller en skriftlig framstilling i sin opprinnelige språkform (en originaltekst til forskjell fra oversettelser). Undertekst betegner der ofte den egentlige meningen bak eller under et utsagn.

I bøker utgjør teksten vanligvis det viktigste innholdet, den sammenhengende framstillinga, i motsetning til noter, kommentarer og illustrasjoner. Billedtekster er forklaringer til bildene.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

I typografien betyr tekst tradisjonelt en spesiell, stor skriftgrad, nemlig bokstaver med en skriftstørrelse på 20 punkter. Brødtekst er der den løpende hovedteksten, altså den vanligste teksttypen som setteren og typografen tjente til sitt daglige brød av.

Å lese noen teksten betyr å irettesette noen på en streng måte. Uttrykket kommer opprinnelig fra tysk der biskopen kunne holde en straffetale til sine prester sammen med en opplest Bibel-tekst.

Tekst kan i overført betydning også bety sak eller emne, særlig i uttrykk som «å holde seg til teksten».

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet tekst stammer fra det gammelnorske textr eller texti som igjen kommer fra det latinske textus som egentlig betyr «sammenføyning« eller «vev» (jamfør ordet tekstil).

På engelsk[rediger | rediger kilde]

På engelsk kan «tekst» oversettes med text for ord i en fortelling, lyrics eller words for ord til en sang, caption eller text om en bildetekst og subtitles for undertekst eller teksting til en film. Ordet copy refererer til tekst som skal settes og trykkes i en avis eller annet trykt medium og til tekst som skal brukes i annonser eller annen reklame (bodycopy=brødtekst).

Historikk[rediger | rediger kilde]

De eldste nedskrevne tekstene er like gamle som skrivekunsten, selv om de første bokstavene og skrifttegnene antakelig først og fremst ble brukt til bokføring og oversikter av forskjellig slag. Muntlig overleverte tekster, for eksempel faste sangtekster og historiefortellinger, er mye eldre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]