Benjamin (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benjamin (til høyre som et barn) omfavnet sin eldre bror Josef.

Benjamin (hebraisk: בִּנְיָמִין) var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den siste av patriarken Jakobs tolv sønner som ble født, og den andre og den siste sønnen til Rakel. Benjamin ble grunnlegger av den israelittiske stammen Benjamins stamme som var lokalisert nord for Judas stamme. I den bibelske fortellingen ble Benjamin, i motsetningen til sin bror Josef, født i Kanaan. I den islamske tradisjonen og i Koranen, som er avledet fra den jødiske, er Benjamin referert til, om enn ikke dirkete ved navn, [1] som en rettskaffen ung gutt/mann som ble hos Jakob da hans eldre brødre sammensverget seg mot Josef.

Navnet[rediger | rediger kilde]

I henhold til Første Mosebok oppsto Benjamins navn da Jakob bevisst endret navnet Benoni, barnets opprinnelige navn, da Benoni, «sønn av min smerte», var en hentydning til at Rakel døde rett etter fødselen.[2] Bibelforskere har vurdert disse to navnene som fragmenter av fortellinger om navnene som kom fra ulike kilder, den ene fra kilden som er identifisert som Jahvisten og den andre fra Elohisten, se Firekildeteorien. [3]

Etymologien av navnet Benjamin er et diskusjonsemne, skjønt de fleste er enig om at det er sammensatt av to deler; ben og jamin, det førstnevnte betyr «sønn av». Den bokstavelige oversettelsen av Benjamin er «sønn av høyre», i motsetningen til venstre, generelt tolket som «sønn av min høyre hånd», skjønt også tolket som «sønn av min høyre side». Å være assosiert med høyre hånd eller side var tradisjonelt en referanse til styrke og dyd. Det er imidlertid ikke den eneste oversettelsen da roten for «høyre» er identisk til «sør», således kan Benjamin oversettes som «sønn av sør». Denne meningen er fremmet av flere klassiske rabbinske kilder som argumenterer at det referer til fødselen til Benjamin i Kanaan, sammenlignet med fødslene til alle de andre sønnene til Jakob lengre nord i Aram-Naharaim. [1] Moderne forskere har isteden foreslått at ettersom den eponymiske Benjamin var kun en metafor framfor en historisk skikkelse, er «sønn av sør» eller «sønn av høyre» kun referanser til at stammen som bar navnet Benjamin var underlagt den mer dominerende stammen til Efraim. [1]

I henhold til klassiske rabbinske kilder var Benjamin det eneste barnet som kom etter at Rakel hadde fastet i en lang tid, og således en religiøs fromhet med håpet om et nytt barn som belønning. Ved den tiden hadde Jakob blitt over hundre år gammel. [1] Benjamin hadde blitt behandlet som en ung gutt i det meste av den bibelske fortellingen, [1] men ved et tidspunkt er han brått beskrevet som far til ti sønner.[4] Bibelforskere mener dette er resultatet av et genealogisk avsnitt hvor hans barn er navngitt, og kommer fra en langt senere kilde enn fra fortellingene til Jahvisten og Elohisten, som utgjør det meste av fortellingen om Josef, og som er mest konsekvent i å beskrive Benjamin som et barn. [1]

Israelittene i Egypt[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra Maciejowskibibelen hvor Benjamin dra til Egypt (Første Mosebok 44).

Toras fortelling om Josef, ved det tidspunkt da Josef er ikke gjenkjent av sine brødre, beskriver Josef som setter sin brødre på en prøve om de har blitt reformert ved i hemmelighet legge en kopp av sølv i Benjamins bag, deretter lete etter den i all offentlighet, og etter å ha funnet den blant Benjamins eiendeler, krevde at Benjamin ble hans slave som straff. [5] Fortellingen fortsetter ved å hevde at da Juda (på vegne av de andre brødrene) bønnfalt Josef om ikke gjøre Benjamin til en slave, og heller gjør ham selv til en slave, da en slik skjebne ville knuse deres far Jakobs hjerte. Det fikk Josef til å angre seg og avsløre sin egentlige identitet. [5]

Midrasjboken om Jasher (Sefer haYashar) har argumentert at før Josef avslørte sin identitet spurte han Benjamin om å finne sine tapte bror (det vil si Josef selv) via astrologi ved å benytte et redskap i retningen av en astrolabium. [1] Den fortstter ved å hevde at Benjamin varslet at mannen på tronen var ingen annen enn Josef, og Josef avslørte seg da for Benjamin, men ikke for de andre brødrene. Han avslørte også sin plan (som i Tora) å sette brødrene på prøve for å se hvor broderlige de egentlig var. [1] Imidlertid har den del klassiske rabbinske kilder hevdet at Josef identifiserte seg av andre årsaker. [1] I disse kildene sverget Benjamin en ed på Josefs minne at han var uskyldig i tyveriet av sølvkoppen, og da han ble utfordret på hvor troverdig eden var, forklarte at det å minnes Josef var så viktig at han hadde navngitt sine sønner i Josefs ære. [1] Disse kildene fortsetter ved å hevde at Benjamins ed berørte Josef så dypt at han ikke lenger klarte å framstille seg selv som en fremmed. [1]

I fortellingen forut denne prøven, da Josef hadde først møtt alle sine brødre (men ikke avslørt hvem han var), holdt han en fest for dem.[6] Fortellingen gir åpenbare hentydninger om at Benjamin var Josefs favorittbror ettersom han blir fylt med tårer når han møtte Benjamin,[7] og han gir Benjamin fem ganger så mye mat som han gir de andre.[8] I henhold til bibelforskere er dette i henhold til firekildeteorien Jahvistens redegjørelse av brødreforening etter at Josef har fortalt hvem han er, og den delen av fortellingen hvor Josef truer med å gjøre Benjamin til slave er likeledes Elohistens versjon av den samme hendelsen. Sistnevnte er mindre interessert i Josefs følelser mot Benjamin, kun nevner at han fikk fem ganger så mange gaver som de andre. [1]

Benjamin i islam[rediger | rediger kilde]

I Koranens fortelling om Josef er Benjamin referert til som den rettskafne yngste sønnen til Jakob.[9] Benjamin er så elsket av sin bror Josef ettersom de begge har samme foreldre, i motsetningen til de andre halvbrødrene. Islamsk tradisjon har imidlertid ikke gitt større detaljer om Benjamins liv og referer kun til ham som født av Jakobs hustru Rakel, og ytterligere videreformidler den jødiske tradisjon som knytter en forbindelse mellom navnene til Benjamins barn og Josef.[10][1]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ytre utsyn av etmamelukkkompleks av typen Karavaneserai, inkludert mausoleet til Nabi Yamin, tradisjonelt antatt å være Benjamins grav. I dag ligger den utenfor Kfar Saba i Israel.

Bibelforskere betrakter det som opplagt, fra deres geografiske sammenfall og deres behandling i eldre avsnitt, at opprinnelig var Efraims og Manasses stamme betraktet én stamme, stammen til Josef. [11] I henhold til flere bibelforskere ble også Benjamin opprinnelig en del av denne ene stammen, men den bibelske redegjørelse av Josef som hans far gikk tapt. [11][12] Beskrivelsen av Benjamin som født etter ankomsten til Kanaan er antatt av en del forskere for å referere til at Benjamins stamme oppsto ved at den utløp til egen identitet fra Josefs gruppe etter at Josefs stamme hadde bosatt seg i Kanaan. [12] Et antall bibelforskere mistenker at adskillelsen av Josefs stammer (inkludert den til Benjamin) er at de var de eneste israelitter som dro til Egypt og deretter tilbake igjen. De øvrige israelittiske stammene oppsto ganske enkelt som en subkultur fra kanaanittene og hadde vært i Kanaan hele tiden. De var kanaanitter som fikk jødisk identitet. [12][13] I henhold til dette synet er fortellingen om Jakobs besøk til Laban for å skaffe seg en hustru en del av det store, mektige flettverket av en opphavsmyte som utgjør metaforen for Josefs stammer. De eiendeler og rikdommer som Jakob fikk med fra Laban representerer de fordeler som Josefs stammer hadde på den tiden de kom til Kanaan fra Egypt. [12] I henhold til bibelforskerne er det Jahvistens versjon av Labanfortellingen den eneste som nevner Josefs stammer, og Rakel, og nevner ikke de andre stammematriarkene i det hele tatt. [12][3]

Benjamins sønner[rediger | rediger kilde]

I henhold til Første Mosebok[14] hadde Benjamin ti sønner: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard. Navnene på hans hustru eller hustruer er ikke oppgitt. Den klassiske rabbinske tradisjonen har lagt til forklaring for hver sønn navn som ærer Josef: [1]

  • Bela (= svelge), i referanse til at Josef forsvant (ble svelget opp).
  • Beker (= førstefødt), i referanse til Josef var Rakels første sønn.
  • Asjbel (= tilfangetakelse), i referanse til at Josef led fangenskap
  • Gera (= korn), i referanse til at Josef levde i et fremmed land (Egypt)
  • Naaman (= ynde), i referanse til at Josef hadde en grasiøs tale
  • Ehi (= min bror), i referanse til at Josef var Benjamins eneste fullbror (i motsetningen til hans halvbrødre)
  • Rosj (= eldre), i referanse til at Josef var eldre enn Benjamin
  • Muppim (= dobbel munn), i referanse til at Josef formidlet videre hva han hadde lært av Jakob
  • Huppim (= ekteskapkanopier), i referanse til at Josef ble gift i Egypt, mens Benjamin var ikke der
  • Ard (= vandrer/flyktning), i referanse til at Josef var som en rose

Ettersom navnene innebærer at Benjamin hadde kunnskap om Josefs skjebne, må sønnene enten ha blitt født etter at Benjamin var i Egypt, eller de fikk sin navn der. Den mest sannsynlige forklaringen er at navnenes betydning er et senere tillegg for å forklare den bibelske fortellingen. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Benjamin, Jewish Encyclopedia
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 35:18-19: «Hun var døende, og idet livet ebbet ut, ga hun ham navnet Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.»
  3. ^ a b Friedman, Richard Elliott (1987): Who wrote the Bible? Harper San Francisco, ISBN 0-06-063035-3
  4. ^ Første Mosebok 46:21
  5. ^ a b Første Mosebok 44
  6. ^ Første Mosebok 43
  7. ^ Første Mosebok 43:30
  8. ^ Første Mosebok 43:34
  9. ^ Koranen XII: 8, 59-79
  10. ^ Binyamin, A.J. Wensick/G. Vajda: Encyclopedia of Islam, bind I
  11. ^ a b Ephraim, Jewish Encyclopedia
  12. ^ a b c d e Peake's commentary on the Bible
  13. ^ Finkelstein, Israel og Silberman, Neil Asher (2001): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts, The Free Press, New York City, ISBN 0-684-86912-8.
  14. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 46:21