Babels tårn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Babels tårn var en omtrent 100 meter høy trappepyramide i Babylon (Babel er hebraisk for Babylon) og var i tilknytning til Mardukttempelet. Dette var en astronomisk utkikkspunkt, da astronomiske observasjoner var viktige i datiden. Tårnet regnes som en av Nebukadnesar II byggverk.

Tårnet danner bakgrunnen for en bibelsk fortelling. Den er hentet fra Gamle testamentets Første Mosebok og handler om hvordan menneskene fikk forskjellige språk. I begynnelsen hadde alle samme språk og de slo seg ned i Babel. Det sies at menneskene i Babel, ville opp til himmelen og at de derfor bygde et tårn. Gud likte ikke dette og ga dem derfor forskjellige språk slik at de ikke kunne forstå hverandre. Slik stoppet arbeidet opp og menneskene spredte seg til forskjellige steder over hele verden.

Mange kunstnere har brukt motivet i ulike sammenhenger. Eksempelvis Pieter Brueghel den eldre.