Samuelsbøkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samuel salver David av Israel til konge. Fra Ingeborg psalteret, ca. 1200

Samuelsbøkene (hebraisk: Sefer Sh'muel ספר שמואל) er del av den jødiske Tanakh og den kristne Bibelens gamle testamente. Bøkene var opprinnelig skrevet på hebraisk som én tekst, men i den kristne tradisjonen har de blitt delt i første og andre Samuelsbok. Disse er niende og tiende bok i Bibelen i den form den har i dag. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten til gresk i Septuaginta. Der ble denne boken og den hebraiske kongeboken (Sefer Melachim, ספר מלכים ) sammen organisert som fire "kongedømmebøker", noe som ble videreført i Vulgata som 1.-4. kongebok. Fra King James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som første og andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble første og andre kongebok.

Bøkene har sitt navn etter den bibelske skikkelsen Samuel, som regnes som den siste av dommerne og den første av de store profetene i Bibelen. Hovedmotivet i bøkene er opprettelsen av det jødiske kongedømmet, og livene og rivaliseringen mellom de to første kongene, Saul og David. Hendelsesforløpet som omtales her, gjengis også i krønikebøkene.

Innholdet kan grovt inndeles i fire deler:

  • Samuels fødsel og kallelse (1 Sam 1 – 7)
  • Saul blir konge, hans regjeringstid før David. (1 Sam 8 – 15)
  • Rivaliseringen mellom Saul og David (1 Sam 16 – 2 Sam 1)
  • Davids regjeringstid som konge (2 Sam 2 – 2 Sam 24)

Blant Dødehavsrullene fant man en rull som presenterer en lengre gjengivelse av det som sannsynligvis var en opprinnelig ordlyd i Samuelsbøkene, mer enn den vi har fått overlevert gjennom den tradisjonelle hebraiske teksten. I 1 Sam 1,24 er Det Norske Bibelselskaps oversettelse basert på den hebraiske teksten som lyder: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten gutt. De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.» «Gutten gutt» er ikke et uttrykk som gir mening på hebraisk, så man har lenge vist at noe manglet i den overleverte teksten, noe man også han sett av tekstversjonen i Septuaginta. I den norske oversettelsen står det: «Han var da bare smågutten.» Dødehavsrullene har en versjonen som gir bedre mening: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten var med dem, og de brakte ham frem for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet, slik det har vært gjort fra gamle dager for Herren. Og hun førte frem gutten. Han slaktet oksen, og Hanna gikk med gutten til Eli.» Dette er en versjon som ligge nær den versjonen man finner i Septuaginta.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]