Jeremias brev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jødene drives bort fra Jerusalem ca. 586 f.Kr. på vei til det babylonske fangenskap. Maleri av James Tissot, ca. 1896. Teksten utgir seg, med urette, for å være et brev fra profeten Jeremia til de bortdrevne jødene.

Jeremias brev er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. I mange av de gamle håndskriftene er verket presentert som et sjette kapittel i Baruks bok, men i flere står den også som et selvstendig skrift. Teksten er inkludert i den katolske kirkes bibel som det siste kapittelet av Baruks bok; i den ortodokse kirkes bibel er den en selvstendig bok.

Teksthistorie[rediger | rediger kilde]

Teksten presenterer seg som et brev skrevet av Jeremia, en av de sentrale profetene i Det gamle testamente, til jødene som skulle føres av sted som fanger til Babylon av Nebukadnesar II.[1] Datering av teksten er usikker[2], det må nødvendigvis være yngre enn fangeskapsårene på 500-tallet f.Kr.. De fleste forskere er enige om at teksten bygger på noen bibelavsnitt fra Jesajaboken[3] og den kan derfor ikke være eldre enn 540 f.Kr.[4] Ettersom et fragment fra teksten (7Q2) er funnet blant dødehavsrullene, kan teksten heller ikke være yngre enn 100 f.Kr.

Skriftet er muligens skrevet på hebraisk, men er bare kjent i gresk oversettelse. Det kan tenkes at forfatteren var en hellenistisk jøde i Alexandria, men dette kan ikke sies med sikkerhet. Tematikken med de omkringliggende folkeslags guder var imidlertid relevant både under det babylonske fangenskapet og under jødenes senere møter med den hellenistiske kulturen.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Selv om teksten ifølge tittelen skal være et brev, er det mer riktig å se på det som en traktat eller preken. Skriftet omtales som «en satirisk preken mot avgudsdyrkelse»[2], med utgangspunkt i Jeremias bok, kap 10; vers 11: «Så skal dere si til dem: 'De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.'» Et karakteristisk trekk ved teksten er dens 11 ganger gjentatte påminnelse om at avgudene ikke er virkelige guder.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Et lignende brev fra Jeremia til eksiljødene finnes i Jeremias bok, kap 29, og det er rimelig at dette har bidratt til å gjøre attributeringen til Jeremia mer plausibel.
  2. ^ a b c Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5
  3. ^ Jesaja 44:9-20, Jesaja 46:5-7
  4. ^ Moore 1992, 705; Schürer 1987, 744; Pfeiffer 1949, 429.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dancy, J. C. (1972): The Shorter Books of the Apocrypha, 197-209. The Cambridge Bible Commentary. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Metzger, Bruce M. (1957): An Introduction to the Apocrypha, 95-98. New York: Oxford University Press.
  • Moore, Carey A. (1992): «Jeremiah, Additions To», i Anchor Bible Dictionary, red. David Noel Freedman, 6 bind., 3:698-706. New York: Doubleday.
  • Pfeiffer, Robert H. (1949): History of New Testament Times with an Introduction to the Apocrypha, 426-32. New York: Harper and Brothers.
  • Schürer, Emil (1987): The History of the Jewish People in the Age of Jesus Christ, rev. og red. Géza Vermes, et al., 3 bind., 3/2:743-45. Edinburgh: T & T Clark.
  • Torrey, C. C. (1945): The Apocryphal Literature: A Brief Introduction, 64-67. New Haven: Yale University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]