Edens hage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Paradiset» malt av Lucas Cranach den eldre (1472–1553) i 1530 viser Gud Fader, Adam og Eva og andre figurer i ulike scener i Første Moseboks fortellinger om Edens hage.
Adam og Eva, slangen og Kunnskapens tre i Edens hage, framstilt som trefigurer på prekestolen i Stavanger domkirke.
Takmaleri i Flistad kirke i Sverige fra 1747. Adam og Eva i Edens hage med Gud markert med de hebraiske bokstavene for JHVH.

Edens hage (hebraisk גַּן עֵדֶן, Gan ʿEdhen) er et mytologisk sted og vakker hage der de første menneskene Adam og Eva skal ha bodd ifølge skapelsesfortellingene i Første Mosebok i Bibelen. Historien ender med at Adam og Eva spiser av Kunnskapens tre, og Gud forviser dem fra hagen.

Omtale i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Sitat Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat. Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Sitat
– Fra Første Moseboks kapittel 2[1]

Teksten forteller videre at Gud forbød mennesket å spise av kunnskapens tre. Guddommen laget så en «hjelper av samme slag», det vil si dyr og fugler som mennesket ga navn. Deretter bygde Gud en kvinne av mannens ribbein mens han sov. Mannen bestemte at hun skulle kalles kvinne, og bibelteksten sier at mannen skal holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

I kapittel 3 forteller Første Mosebok videre at kvinnen, som Gud seinere ga navnet Eva «for hun ble mor til alle som lever», ble fristet av den listige slangen. Kvinnen spiste av kunnskapens tre og lokket også mannen til å smake på frukten. Etter dette lovbruddet, som i seinere teologi blir kalt syndefallet, forbannet Gud slangen, straffet kvinnen med smertefulle fødsler, lot mannen herske over kvinnen, forbannet også jorden og lot mannen nære seg av den med strev og slit. Gud lagde klær til Adam og Eva, drev dem så ut fra Edens hage og satte to kjeruber og et flammende sverd øst for Eden til å vokte veien til hagen, «det tapte paradis».

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Bibelhistorikere har hatt mange forslag til hvor tekstforfatterne har ment at Eden lå, men de er ikke blitt enige. De fire elvene som omtales, er Pisjon, Gihon, Hiddekel og Eufrat. Noen har hevdet at Pisjon er identisk med Nilen, mens Josefus mente Pisjon var Ganges. Elva Gihon har ofte blitt tolket som Karkheh eller Karun, to elver som deler sitt utløp med Tigris og Eufrat i Iran. Hiddekel er Tigris. Kusj kan være Kongedømmet Kusj, et oldtidsrike i Nildalen og dagens Sudan. Havila har av mange blitt forbundet med et sted i det sørlige Arabia. Assur kan tolkes som Assyria, området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.