Dan (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slange som symbol på Dans stamme, fra et dørskilt i Jerusalem

Dan (hebraisk: דָּן, «Dom» eller «Han dømmer») var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den første sønnen til patriarken Jakob med Bilha. Dan ble grunnlegger av den israelittiske stammen Dans stamme.[1] I den bibelske fortelling Første Mosebok er Dans mor beskrevet som Rakels terne eller slavinne som Rakel tilbød til Jakob da hun selv ikke kunne gi ham barn.[2] I henhold til Boken om Jubelårene ble Dan født 9. Ellul, den siste måneden i den jødiske kalenderen. Dans stamme fikk et område ved kysten, nordvest for Juda stamme. Noen medlemmer av stammen bosatte seg senere nord i landet og inntok byen Lajisj, som skiftet navn til Dan.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Teksten i Tora forklarer at navnet Dan er avledet fra dananni, i betydningen «han har dømt meg», i referanse til Rakels overbevisning at hun fikk et barn som et resultat av Guds dom. [3]

Bibelske referanser[rediger | rediger kilde]

I henhold til Dommernes bok i redegjørelsen av «Mikas helligdom» er Dans stamme beskrevet som ha benyttet efod (hebraisk: אֵפוֹד, kultdrakt) og teraphim (hebraisk: תְּרָפִים, antagelig kultisk idol av en husgud), Samson (som var medlem av Dans stamme) ble beskrevet som å ha feilet å leve opp til reglene til en nasireer, noe som fikk klassiske rabbinske forfattere til å konkludere med at Dan var i sitt vesen et svart får.[4][5] I Jeremias bok er nord for Kanaan assosiert med mørke og ondskap,[6] og således har den rabbinske litteraturen behandlet Dan som arketypen på ondskap. [5] I den apokryfe Patriarkenes testamenter er Dan framstilt som den som hatet Josef og den som hadde tenkt ut ideen om å bedra Jakob med påføre blodet fra en geit på Josefs klesdrakt.[7][8][9] I den apokryfe teksten Asenats bønner er Dan framstilt som å ha sammensverget med den egyptiske kronprinsen mot Josef og Asenat.[5] I kapittelet Jakobs velsignelser[10] er Dan beskrevet som en slange, noe som synes å ha blitt tolket som å ha knytte Dan til Belial, en ond skapning i jødisk mytologi, [5] en forbindelse som eksempelvis ble gjort i apokryfiske Dans testemente.[11] Tidlige kristne skribenter som eksempelvis Ireneus og Hippolytus trodde at Antikrist ville komme fra Dans stamme.[12][13] Denne forestillingen ble trukket fra et vers i Jeremias bok som hevdet at «Fra Dan høres fnysende hester.»[14][5]

Apostelen Johannes utelater Dans stamme når han nevner de 12 stammene til Israels tolv sønner i henhold til de 144 000 israelitter som fikk seglet.[15] Kanskje dette er et vitnemål den særdeles lave verdien som Dans stamme hadde eller ble oppfattet som. Istedenfor Dan, ble stammen til Josef nevnt to ganger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 30:3-4
  2. ^ Første Mosebok 30:4,6
  3. ^ Første Mosebok 30:6
  4. ^ På norsk, som i mange andre språk, er et «svart får» en talemåte til å henvise til en merkelig eller beryktet medlem av en gruppe, særlig innenfor en familie.
  5. ^ a b c d e «Dan», Jewish Encyclopedia
  6. ^ Jeremias bok 1:14
  7. ^ Dans testamente, 1
  8. ^ Sebulons testamente, 4
  9. ^ Gads testamente, 1
  10. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49
  11. ^ Dans testemente, 5
  12. ^ Irenaeus: Adversus Haereses
  13. ^ Hippolytus: Om Kristus og Antikrist
  14. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 8:16
  15. ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 7:5-8

Se også[rediger | rediger kilde]