Edom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edom var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr. Kongeriket gikk under i år 126 f.Kr. Landet hadde sterkt varierende grenser, men lå i den sørlige delen av nåværende Jordan og Israel ned mot Akababukten. Edom var også betegnelsen på det semittiske folkeslaget som bodde i landet. Folket ble etter hvert assimilert med andre folkeslag i regionen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Edom(i rødt) ved dets største utstrekning, ca. 600 f.Kr.

Edomittene erobret antakelig landområdet som senere ble kjent som Edom mellom år 1400 og 1300 f.Kr.[1] Første kjente omtale av landet er i en liste av farao Sethos den første fra ca. år 1215 f.Kr. hvor betegnelsen Se’ir er brukt.[2]

Kong David av Israel erobret Edom ca. år 1000 f.Kr.[3] Deretter var forholdet mellom Juda (den sørlige delen av Israel) og Edom svært vekslende. Edom frigjorde seg for godt fra Juda under Kong Jorams regjeringstid 847-845 f.Kr.[4]

Da Jerusalem ble erobret og ødelagt av babylonerne i 587 f.Kr. benyttet edomittene sjansen til å ta hevn over israelittene. Denne hevnen er opphavet til en hel bok i Bibelen, nemlig profeten Obadja. Etter Jerusalems erobring ble edomittene trengt nordover og vestover av arabiske stammer. De slo seg da ned rundt byen Hebron.

Judas makkabeeren erobret Edom ca. år 163 f.Kr.[5] I år 125 f.Kr. tvang Johannes Hyrkanus edomittene til å konvertere til jødedommen gjennom å bli omskåret.[6] Etter dette ble edomittene assimilert med det jødiske folket og vi hører ikke mer om edomittene som et eget folkeslag. Navnet på området levde imidlertid videre en stund under sitt greske navn «Idumea»

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Edom bestod for det meste av små landsbyer uten en sterk hovedstad. Økonomien var derfor basert mye på husdyrhold. Landet lå strategisk til for handel, siden karavaner mellom Egypt og Midtøsten gikk gjennom landet. Byen Esjon-Geber, som ligger i nærheten av dagens Eilat, var en havneby ved Rødehavet som dannet utgangspunkt for handel via havet. Blant annet bygde kong Salomo skip i Esjon-Geber og derfra dro de til det legendariske landet Ofir.[7]

University of California har foretatt utgravinger ved Khirbat en-Nahas som på arabisk betyr «kobber-ruiner».[8] Disse utgravingene viste at det var omfattende gruvedrift i Edom i hvert i fall i deler av det siste årtusen før f.Kr.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Vi vet ikke hva edomittene selv kalte landet sitt. Navnet «Edom» er den hebraiske betegnelsen på kongeriket. Navnet betyr «rød» og kommer fra Bibelens fortelling om da edomittenes stamfar ble født: «Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau.»[14] I tillegg bruker Bibelen den egyptiske betegnelsen «Se’ir» på det samme landområdet.[15]

Assyrerne kalte landet for «Udumu». På ugarittisk mener man at «Udm» er navnet på det samme landet.[16] I romersk tid var kongeriket gått under, men området var sammen med nabostaten Moab kjent under den greske navneformen «Idumea»

Kilder til kunnskap[rediger | rediger kilde]

Det meste av vår kunnskap om Edom kommer fra kilder som er knyttet til deres fiender eller erobrere. I Bibelen er Edom nevnt 127 ganger, og det er vår viktigste kilde til kunnskap om kongeriket. Ut over Bibelen har Edom inntil nylig kun vært kjent gjennom et fåtall innskrifter på egyptisk, assyrisk og ugarittisk.

Moseloven påla israelittene å ha et godt forhold til sine naboer: «Du skal ikke ha uvilje mot edomittene, for de er dine brødre.»[17] I praksis var derimot naboforholdet sterkt betent med en rekke gjensidige erobringstokter. Etter Jerusalems erobring i 587 f.Kr. skrev profeten Obadja en dramatisk domsprofeti over Edom. Lignende profetier finnes hos flere av de bibelske profeter. Selv om faktaopplysningene i Bibelen (navn på konger, byer, o.l.) nok er korrekte, så er det likevel ingen objektiv eller fullstendig fremstilling av Edom som finnes der. Kun det som er relevant i forhold til israelittenes egen historie er tatt med, og da med et jødisk perspektiv.

De senere år har imidlertid flere arkeologiske utgravinger begynt å kaste nytt lys over edomittenes samfunn.[18] Det er derfor sannsynlig at vår kunnskap om andre deler av Edoms historie og samfunnsliv (enn det som omtales i Bibelen) vil øke i årene som kommer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Britannica Concise Encyclopedia
  2. ^ Boston University
  3. ^ 2. Samuelsbok 8,13-14
  4. ^ 2. Krønikerbok 21,8-10
  5. ^ Josefus: Jødenes historie XII, 8 – 1
  6. ^ Josefus: Jødene historie XIII, 9 – 1
  7. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 9:26-28
  8. ^ «King Solomon's Copper Mines?», Science Daily 28. oktober 2008
  9. ^ 1. Mosebok 25:9-34 +27:1-28:9 + kapittel 32, 33 og 36
  10. ^ Jewish Encyclopedia
  11. ^ Matteus evangelium, kapittel 2
  12. ^ Markus evangelium 6:14-29
  13. ^ Matteus evangelium 23:6-12
  14. ^ 1. Mosebok 25,25
  15. ^ Fotnote til 2. Krønikerbok 25,11 i Bibelen den hellige skrift, Det Norske Bibelselskap, Oslo 1978
  16. ^ Institute for Biblical and Scientific studies
  17. ^ 5. Mosebok 23,7
  18. ^ Artikkel i New York Times 27.10.2008