Makpela-hulen
Makpela-hulen (Hebraisk: מערת המכפלה, «grotten med dobbelgravene») er et betydningsfullt jødisk gravkompleks i Hebron sør for Jerusalem. I henhold til Første Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente)[1] kjøpte Abraham seg et gravsted ved Hebron. Også muslimene omtaler stedet som Abrahams gravsted (arabisk: الحرم الإبراهيمي). Stedet omtales også som Patriarkenes grotte. Det hebraiske navnet Makpela referer muligens til den fysiske utformingen av de to opprinnelige kamrene. Første Mosebok forteller at Jakob gravde videre for å opprette et tredje kammer for Lea og seg selv.[2] Utenfor kildene i Bibelen og Koranen er det en rekke legender og tradisjoner knyttet til stedet. Rundt grotten er det oppført en moské, Al-Haram Al-Ibrahimi (Ibrahimimoskéen).
Liggende ved siden av en stor, rektangulær bygning fra Herodes' tid, er en rekke underjordiske kamre lokalisert i hjertet av Hebrons gamleby (Al-Khalil) i Hebronåsene. Stedet er ansett av jøder, kristne og muslimer for å være gravstedet for de gammeltestamentlige patriarker og matriarker: Abraham og Sara; Isak og Rebekka; Jakob og Lea.
Ifølge Første Mosebok kjøpte patriarken Abraham grunnen av hittitten Efron for 400 sekel sølv som et familiegravsted da hans hustru Sara døde.[1] Teksten refererer til stedet som Makpela-hulen. Den eneste matriarken som mangler er Rakel som er antatt å ha blitt gravlagt i nærheten av Betlehem hvor hun døde under fødselen av Benjamin.[3]
Fram til 1929 hadde jøder forbud fra muslimene mot å komme til stedet, og ble ikke tillatt å gå forbi det syvende trappetrinnet til gravene. Etter Hebronmassakren i 1929 hvor 67 jøder i Hebron ble myrdet, ble tilgangen ytterligere begrenset av de britiske myndighetene. Etter opprettelsen av den israelske staten i 1948 og okkupasjon av Vestbredden og Øst-Jerusalem av Jordan var det ingen jøder som ble tillatt noen steder på Vestbredden. Som følge av den israelske seieren over jordanerne i seksdagerskrigen, kom området tilbake på jødisk kontroll for første gang på 2000 år, og den muslimske begrensingen med at jøder ikke kunne gå forbi det syvende trappetrinnet til det jødiske gravmonumentet, som hadde vart i 600 år, ble endelig fjernet.
Israelere begynte å bosette seg i byen etter seksdagerskrigen, og det første jødiske bryllupet ble feiret den 7. august 1968.[4]
Referanser[rediger]
- ^ a b Nettbibelen: Første Mosebok 23
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 50:5
- ^ «Cave of Machpelah». Jewish Virtual Library.
- ^ Hoberman, Haggai (2008): (hebraisk) Keneged Kol HaSikuim [Against All Odds] (1. utg.). Sifriat Netzaim.
Eksterne lenker[rediger]
- Offisiell nettside (engelsk)
