Jona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902

Jona (herbaisk: יוֹנָה, Yônā, «due»; gresk og latin: Ionas), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det Gamle Testamentet og i Tanakh. Handlingen i boka er lagt til 700-tallet f.Kr. Boka er mest kjent for sin første del, hvor Jona ble kastet på havet og slukt av en stor fisk. Andre del av boka består av Jona sin profeti til innbyggerne i storbyen Ninive og hvordan dette budskapet ble tatt i mot. I en del norske bibeloversettelser er navnet oversatt med Jonas. [1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Det er relativt lite vi vet om Jona. Han skal ha virket i Israel under Kong Jeroboam II sin regjeringstid (783-745 f.Kr.) eller muligens rett før dette.[2] Han var sønn av Amittai og bodde i byen Gat-Hefer [3] som lå i Galilea, cirka fem kilometer fra Nasaret.

Denne tidlige datering gjør antakelig Jonas bok til den eldste av Bibelens profetiske bøker, selv om Bibelen inneholder andre typer skrifter som er enda eldre. Boka er skrevet i tredje person, noe som tyder på at den er nedskrevet av andre enn profeten selv – muligens på et senere tidspunkt.

Budskapet til Ninive[rediger | rediger kilde]

Plottet i boka dreier seg om en befaling Jona får fra Gud: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!»[4] Jona får således beskjed om en nært forestående dom som Gud skal bringe over byen. Ninive var en storby på denne tiden, med mer enn hundre tusen innbyggere. Byen var hovedstaden i verdensriket Assyria. Assyrerne var kjent for sin store brutalitet i krigføring. Spesielt ble opprørere behandlet ekstremt hardt.

Flukten[rediger | rediger kilde]

Skulptur i Sanktpeterskirken i Sarleinsbach, Østerrike, 1595

Bokas mest kjente del er Jona sitt forsøk på å flykte vekk fra Gud. I stedet for å dra østover mot Ninive, valgte Jona å mønstre på et skip som gikk vestover. Imidlertid blåste det opp en storm som truet med å senke skipet. Det ble trukket lodd om hvem som hadde skylden, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet overfor de andre på skipet at han var på flukt fra Gud, og at han hadde skyld i stormen. Han ba dem kaste ham på havet, og Jona ble kastet på havet. Der ble Jona slukt av en fisk og lå i dennes mage i tre døgn inntil han ble spyttet ut på stranda.

Reaksjonen på budskapet[rediger | rediger kilde]

Etter at fisken spyttet Jona på land, valgte han å dra til Ninive for å formidle budskapet han hadde mottatt. Etter å ha ropt ut budskapet om at Gud skulle dømme Ninive, la Jona seg til rette på en høyde for å se på Guds ødeleggelse av byen. Men til Jonas store irritasjon (!) hørte innbyggerne i Ninive på budskapet, og omvendte seg fra sin onde livsstil. Da ble Jona harm på Gud, fordi Gud likevel ikke ødela byen. Men Gud forklarte da profeten at ethvert menneske er viktig for ham.

Litteratur og bildende kunst[rediger | rediger kilde]

For de kristne er fortellingen om Jona sine tre dager i fiskens buk en parallell til de tre dager som gikk mellom Jesu korsfestelse og hans oppstandelse.[5] Siden har Jona og fisken vært et yndet framstilt motiv i kirkelig kunst og undervisning - fra høykirkelige katedraler, som Michelangelos maleri av Jona i det sixtinske kapell, til søndagsskoler.[6] I Koranen er Jona kjent av muslimer som «Yunus».[7] Mange lesere uten teologisk interesse finner også boka interessant, siden den er et lett tilgjengelig eksempel på 2500 år gammel fortellerkunst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McCurdy, George: «Minor Prophets:Major Messages». Dove Press
  2. ^ Illustrert Bibelleksikon, bind 1, s. 93, Studiebibelen AS, Ski 1990
  3. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:25
  4. ^ Nettbibelen: Jonas bok 1:2
  5. ^ Matteus 12,38-41
  6. ^ Skippervold, Ivar: Musikkspillet Jona, Norsk Musikkforlag AS
  7. ^ Sure 37:139-149