Panikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bankkrise i Seamen's Savings' Bank p.g.a. Finanskrisen i 1857.

Panikk er et urinstinkt som manifesterer seg som en trang til å rømme når det oppstår en akutt faresituasjon. Det er en plutselig frykt som dominerer og erstatter den rasjonelle tankegangen, og som berører både enkeltindivid og grupper av folk eller dyr. Panikk oppstår typisk i katastrofesituasjoner eller voldelige situasjoner – slik som ved ran, innbrudd, brann og lignende – som kan medføre fare for helsen til den individuelle person eller hele gruppen. Order panikk er avledet fra den greske guden Pan, som det er sagt hadde evnen til å forårsake frykt for ensomme eller åpne plasser.

Mennesker er også sårbare for panikk og det blir ofte sett på som smittsomt i den forstand at en persons panikk ofte kan spre seg til andre folk i nærheten, noe som kan medføre at deler av eller hele grupper handler irrasjonelt. Mennesker har også mulighet til å forhindre eller kontrollere sin egen eller andres panikk ved hjelp av rasjonell tenking eller trening (slik som katastrofeøvelser). Arkitekter eller andre byplanleggere forsøker å ta hensyn til kollektiv panikkoppførsel under design og planlegging. Dette gjøres ofte ved bruk av simulering for å finne den beste måten å lede folk til en nødutgang, for å forhindre trengsel og vill flukt ved en nødsituasjon.

I sosiologien blir ofte forhastede og irrasjonelle handlinger blant en gruppe betegnet som panikk, slik som for eksempel aksjemarkedpanikk. Dette blir gjerne i andre sammenhenger omtalt som hysteri. Panikk blir vanligvis forstått som å være aktive, men meningsløse handlinger (for eksempel at man forsøker å flykte i en vilkårlig retning, eller å uoverveid angripe andre), mens hysteri ofte blir sett på som en mer passiv form (slik som for eksempel å gråte ukontrollert).

Vitenskapen bak håndtering av panikk har funnet viktige anvendelsesområdet i militær og akuttmedisinsk sammenheng verden over.

Mange vidt publiserte tilfeller av dødelig panikk har funnet sted under offentlige tilstelninger.

Planløsningen i Mekka ble i stor utstrekning designet på nytt av saudiarabiske myndigheter i et forsøk på å fjerne hyppig panikk blant pilegrimer i tette grupper, noe som tar livet av gjennomsnittlig 250 pilegrimer hvert år[1].

Fotballstadioner har også vært åsted for alvorlig panikk med tragisk utfall, slik som Hillsborough-tragedien i Sheffield i 1989.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Panikk» kommer fra det greske panikon som betyr «vedrørende Pan». Pan var den greske guden for skog og mark, som var kilden til en mystisk lyd som forårsaket smittsom, grunnløs frykt blant buskap, grupper av folk eller folk som er alene på øde plasser.

Panikk og lovverket[rediger | rediger kilde]

De fleste lovverk begrenser ytringsfriheten med det formål å forhindre folk fra å skape potensielt farlige panikksituasjoner, særlig ved hjelp av falsk alarm. Det klassiske eksempelet er at det er forbudt å rope «Brann!» i et teater fullt av folk, når det faktisk ikke er brann.

Enkelte anklagede har under rettssaker forsøkt å minske alvorlighetsgraden av en eventuell straff ved å hevde at den utøvde volden ble fremkalt av panikk. Enkelte jurisdiksjoner kan begrense en straff dersom en selvforsvarshandling var urimelig sterk på grunn av en panikkreaksjon.

Panikkfølelsen som kan oppleves blant flyreisende i løpet av de siste minuttene i et kommersielt fly som styrter har dannet basis for flere søksmål i millionklassen mot flyselskaper, basert på det rettslige prinsippet om følelsesmessig lidelse.

Se også[rediger | rediger kilde]