Sem (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Sem som norsk stedsnavn, se pekersida Sem
Sem Kam og Jafet, illustrasjon ved James Tissot, 1904.

Sem (hebraisk: שֵׁם Sjem eller Shem; gresk: Σημ, Sēm; betydning: «navn», eller «ry, velstand» [1]) er i Det gamle testamentet i Bibelen, tilsvarende også i islamsk litteratur, navnet på en av Noahs sønner, i henhold til tradisjonen den eldste, skjønt andre henviser til den nest eldste.

I Første Moseboks kapittel 10:21 står det om hans relative alder og ætt i relasjon til den yngre broren Jafet. Tvetydighet i teksten har ført til ulike oversettelser. Nettbibelen er oversatt som: «Sem, Jafets eldste bror, fikk også barn. Han ble stamfar til alle Eber-sønnene». [2] En bokstavtro oversettelse fra Kong James' bibel gir følgende: «Til Sem også, far til alle barna til Eber, bror av Jafet den eldre, selv til ham ble det født barn». En bokstavtro oversettelse fra den nye amerikanske Bibelen [3] forteller at: «Også til Sem, far til alle barna til Eber, og den eldste broren av Jafet, ble barn født».

Første Mosebok 11:10 nedtegner at Sem var fortsatt 100 år gammel da hans sønn Arpaksjad ble født, to år etter syndefloden, noe som gjør at han var bortimot 99 år da oversvømmelsen begynte, og at han levde i ytterligere 500 år etter dette, noe som betyr at han ved sin død var rundt 600 år. [4]

Hans sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram. Han fikk også døtre, sier Bibelen, men de nevnes ikke ved navn. Arpaksjad ble stamfar til Abraham. Sem omtales som stamfaren til flere folkeslag, som derfor ble kalt semitter, til dem hører israelfolket.

Den jødiske historikeren Josefus, blant mange andre, har fortalt tradisjonen at disse fem sønnene av Sem var stamfedre til nasjonene Elam, Assyria, Kaldea, Lydia, og Syria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Penton, Glen: «The hebrew word Shem», Beth-abraham.org
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10:21
  3. ^ New American Standard Bible
  4. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 11:10