David av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: stil

David (hebraisk דָּוִד, «den elskede») var den andre og best kjente av Israels konger i gammeltestamentlig tid. Han er den person som er nevnt hyppigst i Tanakh.

David var yngst i en søskenflokk på åtte og arbeidet som gjeter for familien i oppveksten. David var sønn av Isai av Juda stammen.

Kong Saul var den første kongen i Israel. Men Saul sluttet å høre på Gud og gjorde ikke lenger som Gud ville. Da angret Gud på at han hadde gjort Saul til konge. Samuel, som hadde salvet Saul, salvet derfor David til konge.

Han skal ha hersket i 44 år, omtrent i perioden mellom 1005 og 965 før Kristus. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok.

I Bibelens beretning krenker han Gud ved flere anledninger, men han regnes allikevel i Bibelen, og blant de fleste jøder og kristne, som den mest rettskafne av Israels gamle konger. Han utmerket seg også ved at han var en stor kriger, musiker og poet. Mange av salmene skal ha blitt skrevet av David.

I Andre Samuelsbok 7, 12-16 fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten, mens kristne sporer Jesu Kristi slekt tilbake til David.

[rediger] Kunst

David er portrettert i flere av verdens mest kjente kunstverk. Blant annet som skulptur i Michelangelos David og i maleriene David med Goliats hode og David og Goliat av Caravaggio.

Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.