Mikal (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den første av to vinduscener i fortellingen om David og Mikal: Mikal lar David slippe unna fra sin fars mordere ved å la ham hale seg ned med et tau. Illustrasjon av Gustave Doré, 1865.
Mikal raser over Davids dans framfor arken (Francesco Salviati, 1554)

Mikal (hebraisk: מיכל; i betydning ‎«bekk», se nedenfor)[1] var den yngste av Sauls av oldtidens Israel to døtre. Mikal elsket og ble gift med David, i henhold til Første Samuelsbok 18:20-27[2] som senere ble konge av Judea og senere av Det forente kongedømme Israel. Mikals eldre søster var Merab.

Mikal og David[rediger | rediger kilde]

Deres fortelling er nedtegnet i Samuelsbøkene hvor hun valgte å være lojal med sin ektemann David framfor sin fars ønsker. Da Sauls folk lette etter David for å drepe ham lot Mikal ham i all hemmelighet rømme mens hun avledet Sauls mordere ved å late som han var syk og lå til sengs. Hun lot David rømme ved å hale seg ned fra et vindu. «Etterpå tok hun husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geiteragg ved hodet på den og bredte sengeteppet over.»[3]

Mens David var på flukt for å redde livet ga Saul sin ulydige datter Mikal videre til en Paltiel, en sønn av Lajisj fra Gallim. På den annen side levde ikke David et kysk liv i ødemarken, men skaffet seg en rekke hustruer, blant annet Abigajil og Akinoam fra Jisre’el[4] Da David senere ble konge av Judea etter Sauls død ble Sauls sønn Isjbosjet konge over Israel. David krevde da at Mikal ble levert tilbake til ham om freden mellom dem skulle bli opprettholdt. Overfor denne krigstrusselen tok Isjbosjet sin søster fra Paltiel og til tross for dennes gråtkvalte protester.[5]

Etter at Mikal kom tilbake til David var hennes forhold til ham endret. Hun kritiserte ham for at han danset naken i religiøs ekstase på tross av henne da han frakte Paktens ark til det nyerobrede Jerusalem i en prosesjon.[6] Mikal døde barnløs, noe Andre Samuelsbok 6:23 hevdet var Guds straff for at hun kritiserte David. Steven McKenzie, forfatteren av en biografi over David, King David: A Biography (2002), antyder at David hindret Mikal og hennes andre overlevende slektninger, som Mefibosjet, å få barn for å utrydde ætten til Saul, og således hindre potensielle rivaler til kongetronen.[7]

Tolkninger[rediger | rediger kilde]

Hendelsene hvor David tok flere hustruer mens Mikal ble gitt videre til en annen mann har fremmet flere moralske spørsmål i jødedommen, særlig i kontekst av forbud i Femte Mosebok 24:1-4[8] På den ene side har det blitt argumentert at det er tillatt å gjenetablere et ekteskap med en tidligere ektefelle som har deretter blitt gift. På den andre side har en del bibeltolkere forklart at David ikke hadde skilt seg fra Mikal på denne tiden, men at det var heller Saul som brøt opp deres ekteskap ved å gifte henne bort til en annen mann uten Davids tillatelse.[9] Dette synet at de ikke var teknisk sett adskilt ved skilsmisse da David ikke hadde utstedt et skriv om skilsmisse i henhold til den bibelske lov.

Før David ble gift med Mikal lovte Saul ham sin eldste datter Merab til ekte. Isteden ble hun gitt til en Adriel fra Mehola. Til tross for den bibelske redegjørelsen har en del bibeltolkere foreslått at David faktisk ble gift med begge døtrene. En slik handling ville dog være i strid med Halakhá, jødisk lov i Tora, og det forklares med at David ble først gift med Merab, og deretter giftet seg med Mikal etter Merabs død.[10] En annen rabbinsk posisjon nekter for at David ble gift med Merab.[11][12]

Merab fikk fem sønner, og Mikal fikk ingen barn med David, men var antagelig fostermor til Merabs barn da Merab synes å ha dødd etter at det femte var født. Denne tradisjonen søker å løse en motsigelse mellom Første Samuelsbok 18:19, hvor Merab giftet seg med Adriel, og Andre Samuelsbok 21:8 som forteller om Mikals ekteskap med Adriel og de fem sønnene hun fødte. Den mulige forklaringen er at dette var Merabs barn, men ble tilskrevet til Mikal da hun oppfostret dem. Som konge utleverte David disse fem sønnene til gibeonittene for at de skulle bli henrettet som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen.[13]

Navnet Mikal[rediger | rediger kilde]

Mikal er ett av de mange bibelske kvinnenavnene som har blitt omfavnet av sionismen og er i dag ganske vanlig i dagens Israel.

På tross av hva som mange tror og gjentatt av mange nettsteder for fødselsnavn er Mikal ikke likestilt og det samme som mannsnavnet Mikael eller Michael (Miyka'el) som har betydningen «Hvem er som Gud?» Det er to likelydende, men fullstendig adskilte navn. Mikals hebraiske betydning er «bekk», «elv», men kan også bety «perfekt».[1]

Annen litteratur[rediger | rediger kilde]

Den jødiske dikteren Rachel Bluwstein (18901931) så en parallell mellom seg selv og Mikal: «Som du er jeg trist, o'Mikal... og som deg fordømt til å elske en mann jeg avskyr.» i diktet «Michal» i hennes bok Flowers of Perhaps, utvalgte dikt i engelsk oversettelse 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Behind the name: «Michal (2)»
  2. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:20-27
  3. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 19:11-17
  4. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 25:44
  5. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 3:13-16: Mannen [Paltiel] fulgte med henne. Han gikk bak og gråt helt til de kom til Bakurim. Der sa Abner til ham: «Gå hjem igjen!» Da snudde han og gikk.
  6. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 6:14-22
  7. ^ Steven McKenzie, Associate Professor: «King David: A Biography», omtale
  8. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 24:1-4. Hebraisk og engelsk tekst.
  9. ^ Selv om Femte Mosebok selv tilskriver seg til perioden av utferden fra Egypt (Exodus) er den blitt vurdert av historikerne som egentlig skrevet av den sene monarkitiden. David synes ikke til å ta hensyn til forbudet som ble nedlagt, noe som synes å støtte disse teoriene.
  10. ^ T Sotah [ed. Lieberman] 11:18
  11. ^ BT Sanhedrin 19b
  12. ^ Kadari, Tamar: Merab, daughter of Saul: Midrash and Aggadah, Jewish Women's Archive
  13. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 21:1-9: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.»