Elizabeth Jane Gardner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Elizabeth Jane Gardner, malt av William-Adolphe Bouguereau, 1879

Elizabeth Jane Gardner (4. oktober 183728. januar 1922) var en amerikansk akademisk og salonmaler som utvandret til Frankrike og døde i Paris hvor hun levde det meste av livet. Hennes malerier ble akseptert ved 25 Parissalongene og ved Exposition Universelle vant hun bronsemedalje i 1889. Hun er blant annet kjent for sitt kunstneriske og ikke minst personlige forhold til den velkjente franske salonmaleren William-Adolphe Bouguereau (1825–1905), i sin tid en mindre skandale.

Utenlandsk kvinne i Paris[rediger | rediger kilde]

Gardner var født i Exeter i New Hampshire, og studerte ved Lasell Female Seminary i Auburndale i Massachusetts. Gardner mottok minimal trening i kunstartene som var typisk for kvinner i høyere klasser, å tegne omriss fra kort og drive med vannfarger. Ved Lasell ble hun venn med sin lærer, Imogene Robinson, en kvinne som dristig hadde reist til Tyskland for å studere i Düsseldorf på midten av 1800-tallet. Mens Gardner kopierte kopier av gamle mestre i Boston innså hun at hennes tegneferdigheter mangelfulle og hun også trengte å skaffe seg europeisk utdannelse. Hun besluttet å bli en del av bølgen med kunstnere og kunststudenter i USA som etter den amerikanske borgerkrigen som dro til Paris for studere samtidig og eldre kunst. I 1864 seilte hun til Europa sammen med Robinson.

I Frankrike var det forbudt for kvinner å studere ved prestisjeskoler som École des Beaux-Arts. For å komme rundt denne diskrimineringen måtte hun skaffe seg privat undervisning. I Paris studerte hun først hos den figurative og sentimentale franske maleren Hugues Merle (1823–1881), hos salonmaleren Jules Joseph Lefebvre (1836–1911), og til sist under William-Adolphe Bouguereau (1825–1905). Etter at Bouguereaus kone døde ble Gardner hans paramour (elskerinne) og etter at hans mor døde, som bittert hadde satt seg imot forholdet, ble hun gift med ham i 1896. Hun tilpasset og adopterte hans emner, komposisjoner og selv hans glatte, jevne flatebehandling, faktisk så dyktig at en del av hennes verker ble mistenkt å være hans. Gardners best kjente verker kan være «Hyrden David triumferer» (1895), som viste den unge David av Israel med lammet han hadde reddet. Blant hennes andre verker var «Cinderella», «Cornelia og hennes juveler», «Corinne», «Skjebnefortelleren», «Maud Muller», «Daphne og Chloe», «Ruth og Naomi», «Bondens datter», «Bretonsk bryllup», og flere portretter.

Religiøse, historiske og mytologiske emner dominerte hennes verker i den første delen av hennes karriere. Hun anerkjente at hennes verk var tungt influert av Bouguereau, men skapte etter hvert sin egen måte å skape verker i monumental stil og med emner som hovedsakelig ble assosiert med mannlige kunstnere. Etter hennes ektemanns død i 1905 fortsatte hun å produsere fire større malerier i året inntil reumatisme forhindret henne å arbeide. Hun fikk ikke bare anerkjennelse i sitt nye hjemland, men hennes studio i Rue Notre Dame des Champs ble en samlingssted for besøkende amerikanere på reise utenlands.

Forholdet til Bouguereau[rediger | rediger kilde]

Elizabeth Gardners forhold til Bouguereau var emne for mye diskusjon innenfor den parisiske kunstnersamfunnet. De gjorde ingen hemmelighet av sitt forhold, som ble inngått i 1879, gift i 1896 og varte i 17 år. Mary French, hustru av den amerikanske skulptøren Daniel Chester French mintes senere at hun hadde «interessante minner... av Bouguereaus studio hvor vi gikk ofte, og der var også miss Jennie Gardner fra Exeter, New Hampshire, som han enten giftet seg med, eller ikke giftet seg med, jeg har glemt detaljene. Det var en bestemt glamour over den unge kvinnen av puritansk fødsel, en samtidig med mine puritanske tanter, levde der i det latinske kvartalet og gjorde noe som hele Paris snakket om.»

I 1866 ble Gardner den første amerikanske kvinne som stilte ut i Parissalongen. Hun ble belønnet med en gullmedalje ved salongen i 1872, den første kvinne som noen gang mottok denne hedersbevisningen. Elizabeth Gardner Bouguereau ble akseptert ved salongen mer enn noen annen kvinnelig maler siden.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Gardner var en uavhengig kvinne, som skulptøren Rosa Bonheur søkte hun politiet om tillatelse for å kunne bære mannsklær slik at hun kunne være tilstede ved akttegningklasser. Hun var en kløktig forretningskvinne og en utmerket lingvist, og behersket foruten hennes morsmål engelsk, også flytende fransk, italiensk og tysk, noe som fikk hennes gjester og mulige kunder til å slappe av. Hun hadde utmerkete sosial egenskaper og viste hvordan man behandlet publisitet og dyrke vennskap som vil hjelpe hennes karriere. Hennes egenskaper i å manøvrere seg i de sosiale nettverkene i Paris skaffet henne både bestillinger av portretter og salg.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pearo, Charles (2002): «Elizabeth Jane Gardner (1837–1922): Tracing the Construction of Artistic Identity». Doktoravhandling, University of Pittsburgh
  • Pearo, Charles (2006): «Elizabeth Jane Gardner: 'the Best Imitator of Bouguereau'». I: In the Studios of Paris: William Bouguereau and His American Students, redigert av James Frederick Peck, 59-78. New Haven: Exhibition catalog from the Philbrook Museum of Art distributed by Yale University Press.
  • Fidell-Beaufort, Madeleine (1984): «Elizabeth Jane Gardner Bouguereau: A Parisian Artist from New Hampshire» i: Archives of American Art Journal 24, ss. 2-3.
  • Adler, Hirscher, Weinberg (2006): Americans in Paris: 1860-1900, Exhibition Catalog, National Gallery Company Limited

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Elizabeth Jane Gardner – bilder, video eller lyd