Løven av Judas stamme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Løven av Juda er satt opprett som sentralfigur i det moderne kommunevåpenet til byen Jerusalem.
Det etiopiske flagget som ble brukt under keiserdømmet, inntil 1974, har en Løve av Juda stående på tre av fire labber. Løven er kronet og holder med en labb en korsstav med vimpel.

Løven av Judas stamme var symbolet for den israelittiske stammen Juda i Første Mosebok i Det gamle testamente i Den hebraiske Bibelen, og er også en kristen benevnelse slik det uttrykkes i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente:

Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»[1]

Symbolet er antagelig i sin aller eldste variant fra oldtidens Egypt, med fulgte med israelittene da Judas stamme utvandret fra Egypt. Løven av Judas stamme nevnes også i Første Mosebok:

Juda, deg priser dine brødre; din hånd tar fiendene i nakken, din fars sønner bøyer seg for deg. En løveunge er Juda! Fra rov er du kommet hjem, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som løven, som løvinnen – hvem våger å vekke ham? Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde.[2]

En referanse til Johannes' åpenbaring kan også finnes i Fjerde Mosebok[3]

Jødisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Kong David stammer fra Judas hus og løven anses omvekslende å symbolisere jødisk styrke eller Gud (Jahve). Løven er et av det jødiske folkets mest populære og folkloristiske symboler og anvendes blant annet i dagens kommunevåpen for byen Jerusalem. Det opprinnelige navnet for Judas stamme ble tradisjonelt symbolisert med en løve. I Første Mosebok referer patriarken Jakob («Israel») til sin sønn Juda som Gur Aryeh גּוּר אַרְיֵה יְהוּדָה, en «ung løve»[4] når han velsigner sin sønn. I den jødiske navntradisjonen er det hebraiske navnet og erstatningsnavnet ofte kombinert som et par, som i dette tilfellet.

Kristen tradisjon[rediger | rediger kilde]

I kristen tradisjon er Løven av Juda en representasjon av Jesus Kristus. Mange kristne organisasjoner og samfunn benytter seg av Løven av Juda som deres kjennetegn eller som deres navn.

Uttrykket Løven av Juda opptrer i Det nye testamente i Johannes' åpenbaring som nevnt over, hvor Jesus blir betegnet som Løven av Juda og Davids rotskudd (Davids sønn)

I etiopisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

I Etiopias tradisjoner, nedtegnet og feiret i en avhandling fra 1200-tallet, Kebra Negast, hevder avstamming fra et følge av israelitter som dro tilbake med dronningen av Saba fra hennes besøk hos kong Salomo i Jerusalem. Med Salomo hadde unnfanget det salomoiske dynastiets grunnlegger, Menelik I av Etiopia. Både kristen som jødisk etiopisk tradisjon har fått det for seg at de som fulgte dronningen var fra de jødiske stammene Dan og Juda; derav mottoet på språket Ge'ez: «Mo'a 'Anbessa Ze'imnegede Yihuda» («Løven av Judas stamme har erobret»), inkludert blant titlene til keiseren (Konge av konger) gjennom hele det salomoiske dynastiet. Det er ukjent om Johannes av Patmos var direkte oppmerksom på denne arvelige tittelen da han nedskrev teksten til profetien. Motivet Løven av Juda figurer fremtredende på det gamle keiserflagget, på mynter, frimerker og lignende, og kan fortsatt bli sett smykke inngangen ved hovedstaden som et nasjonalt symbol. Etter sammenbruddet til det kommunistiske Derg-styret i 1990 og økt vestlige preget politisk frihet har et mindre politisk parti som har navnet Mo'a Anbessa dukket opp.

Rastafari-tradisjonen[rediger | rediger kilde]

Hos rastafarianerne representerer «Løven av Juda» keiser Haile Selassie I av Etiopia. Rastafaribevegelsen hyllet Selassie som en inkarnasjon av Gud (Jah). Selassie ble kronet den 2. november 1930 med titlene «Konge av kongene, Herre av herrene, erobrende Løve av stammen Juda, Valg av Gud og Makten til Treenigheten». Rastafarianerne hevder at Selassie er en direkte etterkommer av den israelittiske stammen Juda gjennom å være i slekt med Salomo og kong David, og at han er også den Løven av Juda som er nevnt i Johannes' åpenbaring.

Andre tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Den norske løven ble tatt på 1200-tallet som kongens våpen, og løven er ikke satt i forbindelse med Løven av Juda. Her i tegning fra 1844.
Englands våpen med tre gående «leopardiserte løver».

Løven er en vanlig figur i heraldiske våpenskjold helt fra heraldikken oppsto i Europa på siste del av 1100-tallet. En løve var tidlig etablert som et konge- og maktsymbol. En løve i et våpenskjold kan derfor ikke bli knyttet direkte til kristen religion eller til den bibelske «Løven av Judas stamme». Løver i våpenskjold kan være opprette og stående på en eller to baklabber, den kan stå på fire labber, den kan være gående med en labb hevet eller være utformet på en rekke andre måter.

Blant de mange våpenskjoldene med løver for konger og fyrster i middelalderen, er kongevåpnene og senere riksvåpnene, til Danmark, England og Norge. Også en rekke andre land, statlige myndigheter, kommuner, organisasjoner, personer, slekter og andre har en eller flere løver i sine våpenskjold, fra eldre og nyere tid, for eksempel en liggende rød løve i skjoldet til den norske kommunen Rødøy.

Se nærmere omtaler i Løve (symbol) og Den norske løve.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Johannes' åpenbaring 5:5
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49:8-10
  3. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 24:8-9: Det var Gud som førte dem ut av Egypt, og de har styrke som en villokse.De fortærer fiendtlige folk, knuser deres ben og bryter deres piler. De legger seg ned og hviler som en løve, som en løvinne – hvem tør vekke den? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg.
  4. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49:9: En løveunge er Juda! Fra rov er du kommet hjem, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som løven, som løvinnen – hvem våger å vekke ham?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]