David (Verrocchio)

David av Andrea del Verrocchio er en bronsestatue i Firenze som antagelig ble gjort i tiden mellom 1473 og 1475 og som framstiller den unge religiøse helten David av Israel som har seiret over kjempen Goliat, hvis hode ligger ved den framtidige israelittiske kongens føtter. Statuen, 125 cm høy, ble bestilt av familien Medici og ble opprinnelige satt opp i Palazzo Vecchio i 1476,^[1] og betraktes som en av mesterverkene i italiensk renessanse.^[2] Statuens hensikt var ikke utelukkende religiøs ved å vise at det gode seiret over det onde og dens fiender, men hadde også en politisk side ved å være tenkt som en representasjon av Firenze, både som å være mer mektig enn de synes, og at de begge ble sett på som kommende stormakter.^[1]^[3]

Andrea del Verrocchio var den ledende skulptør i Italia på andre halvdelen av 1400-tallet, men var også maler og gullsmed. Verrocchio strebet etter teknisk perfeksjon og en realistisk representasjon av den menneskelige form. Blant de kommende kunstnere som ble trent og opplært i hans verksted var blant annet Sandro Botticelli og Leonardo da Vinci, og det har blitt spekulert om modell for Verrocchios David var nettopp den unge eleven Leonardo.

Før Verrocchios David-statue hadde Firenze ytterligere to statuer av samme emne, Donatellos to David-skulpturer, en i marmor fra 1409 og en i bronse fra rundt 1445. Donatellos bronseutgave var den første mannlige nakenskulptur siden antikken, men fant en balanse mellom antikkens klassisisme og renessansens realisme. Verrocchio var også inspirert av antikkens figurer, men hans mål var absolutt realisme. Han var godt kjent med Donatellos yndige, nesten provokative feminine David. Verrocchio valgte derfor ikke en gresk unggutt, men en noe eldre og mer utviklet ung mann; ikke naken og med hatt som hos Donotello, men barhodet, kledd i en tynn, kroppsnær rustning, og lendeklede. Han støtter seg med den ene hånden i siden og holder sverdet ned langs siden. Det er som om David, etter å ha fullført den tilsynelatende umulige oppgaven i å nedkjempe fiendens kjempe, står ettertenksom etter å ha fullført denne oppgaven, men ikke uten både ro og selvsikker tro på seg selv. Åpenbart er det Davids intelligens, tro og mot som har veid opp for hva han manglet i fysisk styrke og alder. Og i henhold til tidens åndelighet, forent med Guds kraft.^[4]

De to skulpturene skilte seg i teknikk. Donatellos statue er i lukket i form av en «S» som lemmer og objekter er sentrert rundt, mens Verrocchios mer åpne skulptur stikker sverd og albuer ut og fra den sentrale kjernen. Som hos Donatello ligger Goliats hode mellom heltens føtter, men det er tvilsomt at det var Verrocchios opprinnelige hensikt. Da statuen ble utstilt i det amerikanske nasjonalgalleriet National Gallery of Art i Washington i 2010 ble hodet som hadde ligget mellom Davids føtter i 527 år plassert til høyre for David på hans sokkel, noe som kunsthistorikerne mente var i henhold til Verrocchios opprinnelige plan. Det gir en diagonal til skulpturens totale samspill. En voksmodell av skulpturen viser at Goliats hode hadde blitt endret i forhold til skulpturen, håret var kappet og skallen gjort smalere. Kunstnerens fingeravtrykk er funnet i både voksen og siden bevart i bronsen. Dette er blitt tolket som et holdepunkt for at hodet hadde opprinnelige en annen plassering i utgangspunktet, men ble endret i for å kunne plassere skulpturen på en smal pidestall ved siden av døren til Palazzo Vecchio i Firenze, setet for byens myndigheter.^[2]