Antonin Mercié

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonin Mercié i 1900

Marius Jean Antonin Mercié (født 30. oktober 1845, død 13. desember 1916 i Paris) var en fransk skulptør og maler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mercié ble født i Toulouse. Han gikk på École des Beaux Arts i Paris, og studert under Alexandre Falguière og François Jouffroy, og i 1868 oppnådde han prisen Grand Prix de Rome i en alder av 23 år. Hans første store populære suksesser var skulpturer av David og Gloria Victis. Begge ble vist og mottok æresmedaljer ved Parissalongen. Bronseskulpturen ble siden plassert på Square Montholon i Paris.

David[rediger | rediger kilde]

Gloria Victis
David

Mercié hadde ferdiggjort skulpturen i gips i Roma hvor han hadde fullført sin utdannelse, og da den ble stilt ut i Paris ble figuren øyeblikkelig en suksess. Støpingen i bronse ble bestilt av den franske stat i 1872. Mercié framstilte den bibelske helt David av Israel naken med hodet til Goliat ved sine føtter, akkurat slik som renessansekunstneren Donatello framstilte sin David1400-tallet, men Mercié ga David en turban om hodet, en ring om halsen og fanget inn i det øyeblikket kan konsentrerer seg i å stikke det lange sverdet i sliren. Han støtter den ene foten nesten henslengt i ansiktet på sin slagne, halshugde fiende. Det finnes tallrike reproduksjoner, og de fleste har lagt til et lendeklede som dekker til hans kjønnsorgan, men ikke rumpeballene. Som med Donatello er dette en gutt i tidlig tenårene. Originalen er i dag framvist i Musée d'Orsay.

På slutten av 1870-tallet representerte Antonin Mercié den unge generasjonen av fransk skulptører som uten å bryte med tradisjonen hadde som mål å gjøre sine figurer mer vibrerende og levende. Han søkte den håndverksmessige dyktighet og den stramme komposisjon til forbildene i renessansens Firenze, noe som kan leses i de dramatiske kurvene i armen som løfter sverdet, det bøyde kneet og Davids grasiøse bevegelser. Således fant Mercié sin plass mellom moderne klassisisme og uttalt realisme.[1]

Gloria Victis[rediger | rediger kilde]

Gloria Victis (De beseiredes ære) er skulptursammensetning som Mercié skapte i 1874. Den ble gjort i kjølvannet av Frankrikes nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Hans hensikt var ære de franske soldater som hadde dødd i konflikten, særlig hans venn, kunstneren Henri Regnault (1843–1871). Ved Frankrikes nederlag endret Mercié heltens hode fra løftet til fallen.

Figursammensetningen er en allegori som i dag kan virke noe svulstig og gammelmodig. En bevinget kvinnelig symbol på Berømmelsen eller Håpet frakter en døende fransk helt til ære. Hans brukne sverd er et tegn på nederlaget. Merciés opprinnelige gipsfigur vant en medalje i Parissalongen i 1874. Det ble deretter støpt bronsekopier i ulike størrelser ved det store støperiet til Ferdinand Barbedienne.

Professor[rediger | rediger kilde]

Kunstens geni, Louvre, Paris

Mercié ble utpekt til professor i tegning og skulptur ved École des Beaux Arts, og ble valgt til medlem av Académie française i 1891, etter å ha blitt belønnet med den toårige prisen til instituttet på 800 i 1887. Han ble gjort til storoffiser av den franske fortjenstorden Æreslegionen, og i 1913 gjort til president av Société des Artistes Français, foreningen av franske kunstnere.

Verker[rediger | rediger kilde]

Ryttermonumentet for general Robert E. Lee på Monument Avenue i Richmond i USA

Kunstens geni (1877), et relief, er i Tuileries, som erstatning Antoine-Louis Baryes framstilling av Napoleon III. Et tilsvarende arbeid for gravsteinen til Jules Michelet (1879; formgitt sammen med arkitekt Jean-Louis Pascal) er i gravlunden Père Lachaise, og i det samme året skapte han en statue av Arago med ledsagende relieffer, og som i dag står ved Perpignan.

I 1882 gjentok han sin store patriotiske suksess fra 1874 med gruppeskulpturen Quand Même! Etterligninger har blitt satt opp i Belfort og i parken til Tuileries. Le Souvenir (1885), en marmorstatue for graven til hustruen til politikeren Charles Ferry, er betraktet som et av hans vakreste verker. Gravsteinen for Alexandre Cabanel ble produsert i 1892, sammen med et minnesmerke for Wilhelm Tell, er i dag ved Lausanne.

Mercié designet også monumentene til Jean-Louis-Ernest Meissonier (1895), reist ved Jardin de l'Infante i Louvre, og for Louis Faidherbe (1896) ved Lille, en statue av Adolphe Thiers som ble satt opp i St Germain-en-Laye, monumentet til Paul Baudry ved Père Lachaise, og det av kong Ludvig Filip av Frankrike og dronning Amélie for deres grav ved Dreux. Hans gruppe i stein av Rettferdigheten står ved Hôtel de Ville i Paris.

Tallrike andre statuer, portrettbyster og medallioner kom fra hans verksted og som skaffet ham ytterligere en æresmedalje ved utstillingen i Paris i 1878, og tilsvarende grand prix i 1889. Sammen med malerier som ble stilt av kunstneren finnes en Venus som ble belønnet med en medalje i 1883, Leda (1884) og Michelangelo studerer anatomi (1885), hans mest dramatiske verk i dette medium.

I USA er Mercié hovedsakelig kjent for tre monumenter: rytterstatuen i bronse fra 1890 av general Robert E. Lee på Monument Avenue i Richmond, Virginia; hans samarbeid fra 1891 med sin tidligere lærer Alexandre Falguière på statuen av Marquis de La Fayette i Washington, D.C.; og for monumentet for Francis Scott Key fra 1911 i Baltimore i Maryland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Antonin Mercié: David, Musée d'Orsay 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • DuPriest Jr., James E. & Douglas O. Tice, Jr. (1996): Monument & Boulevard:Richmond's Grand Avenues, A Richmond Discoveries Publication, Richmond, Virginia
  • Goode, James M. (1974): The Outdoor Sculpture of Washington D.C., Smithsonian Institution Press, Washington D.C.
  • Mackay, James (1977): The Dictionary of Sculptors in Bronze, Antique Collectors Club, Woodbridge, Suffolk
  • Rusk, William Sener (1924): Art in Baltimore: Monuments and Memorials, The Norman Remington Company, Baltimore

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]