Israel Finkelstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israel Finkelstein, 2007

Israel Finkelstein, født 1949 i Petah Tiqwa, er en israelsk arkeolog, akademiker og forfatter av fagbøker. Han er mest kjent for sin tvil om historisiteten i Det gamle testamente. Han har for tiden Jacob M. Alkows professorat i arkeologi i bronsealderen og jernalderen ved Universitetet i Tel Aviv. Han er også meddirektør i utgravningene ved Megiddo i nordlige Israel.

Tidligere tjente han som direktør ved Sonia og Marco Nadlers Arkeologiske Institutt ved Tel Avivs universitet (1996-2002).[1] I 2005 mottok han Dan David-prisen.[2] Han har virket som gjesteprofessor ved universitetene Chicago, Harvard og Sorbonne. Han har samarbeidet med Yuval Goren og Nadav Na'aman om den petrografiske analysen av Amarnabrevene.

Finkelstein fullførte sin utdannelse ved Tel Avivs universitet hvor han skrev sin filosofisk doktorgrad, Ph.D., på utgravningene i Izbet Sartah hvor han i tillegg var feltleder.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Finkelstein er spesialist på arkeologi i oldtidens historie i Midtøsten og Israels land. Han er kritisk til tidligere generasjoner av forskere som leste resultatene av deres utgravninger for å bekrefte de bibelske fortellingene om erobring. Finkelstein har derfor fått et omdømme for å være en kontroversiell ikonoklast, i særdeleshet hans beskrivelse av Jerusalem på 900-tallet f.Kr., den perioden som har blitt assosiert med de bibelske kongene David og Salomo, som han oppfatter som en enkel landsby eller stammesentrum,[3][4] noe som har vært et emne for betydelig akademisk debatt.[5][6]

Via en avvisning av den ultraminimalistiske posisjon som plasserer Bibelens komposisjon i den persiske eller greske periode, det vil si etter tilbakekomsten fra det babylonske fangenskap, argumenterer han at mye av Bibelen ble skrevet fra 600- til 500-tallet f.Kr.[7] Ikke desto mindre av hans avvisning av den litterære tilnærming av bibelhistorien er Finkelstein av den oppfatning at «Nye arkeologiske oppdagelser skal ikke erodere bort ens følelse av tradisjon og identitet».[3]

I samproduksjon med Neil Asher Silberman har Finkelstein hevdet at den arkeologiske sannheten om historieskrivning i Det gamle testamente må justeres på flere avgjørende punkter: jødene var bare én av flere kanaanistiske stammer og noen stamfar Abraham, som kom fra Irak til Kanaans land, finnes det intet historisk belegg for har eksistert.[8] Noe fangenskap i Egypt som førte til en form for flukten fra Egypt kan heller ikke ha skjedd. Av den grunn kan heller ikke Sinaifjellet ha blitt passert og heller ingen steintavler og de ti bud. Landet ble ikke erobret under Josva, og noen regional stormakt under kong David av Israel ble heller aldri skapt.

Disse nye dateringene har ført til innvendinger fra teologer: røttene til jødedommen, og dermed også de to abrahamittiske religioner kristendommen og islam, strekker seg i henhold til Finkelstein kun tilbake til 600-tallet f.Kr.

Finkelstein baserer seg på en metode som kalles for «lav kronologi», noe som antyder at arkeologiske problemer i den tradisjonelle kronologien i Levanten er stivnet ved «å senke datoen for sammenkomstene på 1000-tallet f.Kr. til tidlig-til-midt på 900-tallet f.Kr. og sammenkomstene på 900-tallet f.Kr. til tidlig på 800-tallet f.Kr., med sen jernalder I/tidlig jernalder IIA overgang fastsatt til slutten av 900-tallet f.Kr.»[9]

Utgivelser i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • The Archaeology of the Israelite Settlement, Jerusalem: Israel Exploration Society, 1988
  • Living On The Fringe, Continuum International Publishing Group Ltd, 1995. ISBN 1-85075-555-8
  • The Bible Unearthed : Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts, Simon & Schuster, 2001. ISBN 0-684-86912-8. Sammen med Niel Asher Silberman
  • David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition, 2006, ISBN 0-7432-4362-5. Sammen med Neil A. Silberman

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Sonia and Marco Nadler Institute of Archaeology and The Jacob M. Alkow Department of Archaeology and Ancient Near Eastern Cultures website!
  2. ^ Rossner, Rena (26. januar 2006): «The once and future city». The Jerusalem Post.
  3. ^ a b Tel Aviv University. «Digging Biblical History At 'The End Of The World'». ScienceDaily 2007
  4. ^ Miller, Laura King David was a nebbish Salon. 2001
  5. ^ Archaeological Debate about a Proposed «Low Chronology» for Iron I-IIA [1]
  6. ^ [2] Draper, Robert (2010): «Kings of Controversy», National Geographic, Desember 2010.
  7. ^ Finkelstein, Israel (2007): «A Short Summary: Bible and Archeology», i: Finkelstein, Israel; Mazar, Amihai; Schmidt, Brian B.: The Quest for the Historical Israel: Debating Archeology and the History of Early Israel, Society of Biblical Literature, Atlanta, ss.183-188, s.183
  8. ^ Silberman, Niel Asher & Finkelstein, Israel (2001): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts, Simon & Schuster. ISBN 0-684-86912-8, ss. 33
  9. ^ Finkelstein, Israel (2005): A Low Chronology Update Archaeology, history and bible [3] (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]