Gibeon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gibeon (hebraisk: גבעון‎, Giv'on) var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død. I henhold til Josvas bok og Andre Samuelsbok[1] var de som bodde i Gibeon på denne tiden, en gang mellom 1500–1390 f.Kr. i henhold til bibelsk kronologi, eller sen bronsealder,[2] ikke israelitter, men amoritter.

Levningene av Gibeon er i dag lokalisert på sørenden av den palestinske landsbyen Jib.

Arkeologi i Gibeon[rediger | rediger kilde]

Nedgangen til oldtidsbrønnen i Gibeon

Den tidligste kjente omtalen av Gibeon i en kilde utenfor Bibelen er i en liste over byer på den egyptiske tempelmur i Karnak som hyllet en invasjon i oldtidens Israel av farao Sheshonk I (945-924 f.Kr.).[3]

Identifikasjonen av oldtidens kanaanittiske by Gibeon med dagens landsby al-Jib, som har vært antatt siden 1600-tallet, ble første gang bevist ved hebraiske inskripsjoner som ble avdekket i 1956.[4]

Levningene av Gibeon ble arkeologisk utforsket i seks utgravninger fra 1956 til 1962, ledet av arkeologen James B. Pritchard fra universitet i Pennsylvania.[5][4][6]

Gibeon ble grunnlagt i tidlig bronsealder,[7] ettersom arkeologene avdekket 14 lagringskrukker fra bronsealderen under fundamentet av en mur fra jernalderen. Andre levninger fra bronsealderen ble avdekket på toppen av en høyde, tell, men jordlagene var blitt ødelagt av britisk krigføring i løpet av den første verdenskrig. Det er sannsynlig at det eksisterte forsvarsmur, men den har ennå ikke blitt funnet. Graver som var hogd ut av fjellet øst for høyden inneholdt krukker og boller fra bronsealderen, gjort for hånd og deretter ferdiggjort på et langsomt dreiningshjul. Byen fra tidlig bronsealder var blitt ødelagt av brann, men det har ikke vært mulig å gi en datering for ødeleggelsen.

Den midtre bronsealder er kjent fra sjaktgraver vest for byen. 26 graver har blitt funnet, men den enkle keramikken som de inneholdt antyder at folket kan ha vært nomader som slo leir ved ubefestet sted. Levningene er lik til de som er funnet andre steder ved Jeriko, Lakesj og Megiddo. I andre fase av midtre bronsealder ble en vesentlig by bygget og keramikken var den fineste som noen gang ble framstilt, en del av dem var så tynne at de kunne bli forvekslet med eggskallet til struts. 29 graver fra denne tiden har blitt funnet, åpenbart inneholdt flergraver (i motsetningen til enkeltgravene fra fasen forut).

Kun syv graver er avdekket fra sen bronselader, men de peker uansett til en grad av forfinelse ettersom de inneholdt importert keramikk fra Kypros og forsøk fra de lokale håndverkerne i å etterligne keramikken fra Kypros og Mykene. Det vil synes at i det minste noen av disse gravene hadde blitt hogd ut i løpet av tidligere perioder og deretter blitt benyttet på nytt.[4][6]

I løpet av tidlig jernalder ble det bygget en stor mur rundt høyden og et stort basseng ble hogd ut av fjellet på innsiden av en brønn. Den er 11,8 meter i diameter og 10,8 meter dyp og har en trapp i spiral med 79 trappetrinn i bassengets murer som går nedover inn i en tunell som gir tilgang til et kammer med vann som ligger 24 meter under byens nivå. Det er mulig, men det kan ikke bevises, at det er denne strukturen som er «Gibeon-dammen» som det henvises til i Andre Samuelsbok 2:13.[8] Senere i jernalderen ble ytterligere en tunnel med 93 trappetrinn konstruert som ga en bedre vannkilde nedenfor byen som startet fra et punkt i nærheten av dammen. En andre tilgangspunkt til denne kilden fra høydens fot er fortsatt i bruk i dag.[5][4] Dette synes å ha vært byens fremste blomstringstid.

På 700- og 600-tallet f.Kr. var det en betydelig vinproduksjon her; kjellere med rom for 95 000 liter med vin har blitt funnet. Imponerende blant disse funnene er 63 vinkjellere fra den nevnte tiden. Hebraiske inskripsjoner med גבען (GBʻN) på håndtakene av vinens lagringskrukker, mange av dem har blitt avdekket fra en stor dam som minner om den bibelske beskrivelsen, gjorde identifikasjonen av Gibeon sikker og et landemerke innenfor bibelsk arkeologi. Pritchard har utgitt artikler om stedets vinproduksjon, hebraiske inskripsjoner, kjellerne som er blitt hogd ut av fjellet, og brønnen som ga vann til byen.

Fra 500- til begynnelsen av 100-tallet f.Kr. er det tynt med bevis på beboelse. Under den romerske perioden var det igjen betydelig bygging, blant annet et mikvé, et bad med trappetrinn som ble benyttet for jødisk rituelt bad, og vannkanaler.[5][4] Gibeon var muligens avhengig av Jerusalem, og var således ikke befestet på denne tiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Josvas bok 10:12 og Andre Samuelsbok 21:2
  2. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie») V.1.28.
  3. ^ Blenkinsopp, J. (1972): Gibeon and Israel, Cambridge University Press, s. 3.
  4. ^ a b c d e Stern, E. (red.) (1993): The New Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land, artikkelen «Gibeon», Israel Exploration Society & Carta, bind 2, s. 511-514.
  5. ^ a b c Pritchard, J. B. (1962): Gibeon: where the sun stood still, Princeton University Press.
  6. ^ a b Pritchard, J. B. (1965): «Culture and History» i: Hyatt, J. P. (red.): The Bible in Modern Scholarship, Abingdon Press, s. 313-324.
  7. ^ "The Biblical World. A dictionary of Biblical Archaeology", red. Charles F. Pfeiffer, art. "Gibeon"
  8. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 2:13]: Joab, Serujas sønn, og mennene til David dro også ut. De møttes ved Gibeon-dammen og slo seg ned på hver sin side av dammen.