Bagration

Bagrations våpenskjold

Bagration (georgisk: ბაგრატიონი, Bagrationi; armensk: Bagratuni) er en gammel fyrstefamilie i Armenia og Georgia. Deres medlemmer kalles for bagratidere eller bagratuniere. Deres herredømme varte fra tidlig middelalder og fram til tidlig på 1800-tallet.

Opprinnelsen til fyrstefamilien er omdiskutert, også fra når de først dukket opp i Georgia. En versjon som de fleste vestlige historikere synes å helle mot er at bagratiderne nedstammet fra armenske flyktninger fra slutten av 700-tallet, en prins fra Armenias nakharar (tittel på armensk adel) av Bagratuni. Den tradisjonelle georgiske historieskrivning begynner med bagratidisk kronologi på 500-tallet og knytter familien til tidligere dynastier.

Siden Armenia i år 387 hadde mistet sin selvstendighet hadde medlemmer av bagratidernes slekt ofte vært stattholdere i den delen av landet som hadde kommet inn under østromersk velde. Den samme posisjon klarte de ta under arabernes herrevelde. En av disse var Askot som i år 885 ble anerkjent av kalif Mutamid Billah som en underkonge av Armenia, og hans dynasti holdt seg der fram til 1079 da Kakig II ble drept på ordre fra Østromerriket. Ruben, som tilhørte en sidegren av slekten, grunnla i Kilikia, et landskap i sørlige Lilleasia, et selvstendig, armensk rike en gang rundt 1090.

Også i Georgia hersket konger av bagratidernes slekt fra minst år 787 og framover. Den georgiske familien regnes tradisjonelt fra 500-tallet. Gjennom flere sidegrener av slekten klarte slekten å holde seg ved makten fram til 1801 da Giorgi XII av Georgia avsto landet til Russland. Fra disse nedstammer den russiske fyrsteslekten Bagration. Et velkjent medlem av denne slekten er den russiske generalen Pjotr Ivanovitsj Bagration.

Legendarisk historie

I henhold til slektens familielegende, nedskrevet av georgiske krønikeskriveren Sumbat Davitis-Dze fra 1000-tallet, og utvidet langt senere av prins Vakhushti Bagrationi (1696–1757) med kronologisk data, skal stamfaren til dynastiet ha sporet deres avstamning fra den bibelske kong David av Israel fra rundt 1000-tallet f.Kr. (det samme hevdet Jesus Kristus). De skal ha kommet fra Midtøsten en gang rundt 530 e.Kr. Tradisjonen vil ha det til at syv brødre fra Davids slekt som var flyktninger skal tre av dem ha slått seg ned i Armenia og de andre fire i Kartli (en betydelig region i Georgia) hvor de hver for seg giftet seg med lokale herskerfamilier og skaffet seg landområder i arvelig eie.

Litteratur

• Baddeley, J. F., Gammer M. (2003): The Russian Conquest of the Caucasus, Routledge (UK), ISBN 0-7007-0634-8 (Første gang utgitt i 1908; utgivelse i 1999, opptrykk i 2003)
• Lang, D. M. (1957): The Last Years of the Georgian Monarchy: 1658-1832, New York: Columbia University Press.
• Rapp, S. H. (2003): Studies In Medieval Georgian Historiography: Early Texts And Eurasian Contexts, Peeters Bvba ISBN 90-429-1318-5.
• Suny, R. G. (1994): The Making of the Georgian Nation, 2. utg., Indiana University Press, ISBN 0-253-20915-3.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted for det kongelige huset Bagrationi av Georgia
• «The Bagratids per Bichikashvili-Ninidze-Peikrishvili», genealogisk redegjørelse ved Genealogy.eu
• «The Bagratids per Prince Toumanoff», genealogisk redegjørelse ved Royal Ark