Dronningen av Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En etiopisk fresko i Addis Ababa av dronningen Saba som reiser til kong Salomo.

Dronningen av Saba omtales i Første kongebok og Andre Krønikebok i Bibelen, i Koranen og etiopisk historie og var herskerinnen over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen. I Bibelen kalles hun Makeda, i etiopisk og islamsk tradisjon Bilqis. Hun besøkte kong Salomo med store gaver etter å ha hørt om hans store visdom fra en handelsreisende som het Tamrin.[1]

Bibelens fortelling om dronningen av Saba og kong Salomo[rediger | rediger kilde]

Dronningen av Saba var åpenbart en velstående og gavmild kvinne. Og hennes gavmildhet ble gjengjeldt. Bibelen sier: «Kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og hadde bedt om, foruten verdien av det hun hadde hatt med til kongen.» (2. Krønikebok 9: 12) Det kan ha vært skikk og bruk at kongelige utvekslet gaver, men Bibelen nevner spesielt Salomos «rundhåndethet». (1. Kongebok 10: 13) Salomo selv skrev: «Den gavmilde sjel blir selv gjort fet, og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» — Ordspråkene 11: 25.

Dronningen av Saba brukte mye tid og mange krefter for å besøke Salomo. Etter alt å dømme lå Saba i det som nå er Jemen, så dronningen og hennes dromedarfølge reiste godt over 160 mil for å komme til Jerusalem.

Første Kongebok 10: 1, 2 sier at dronningen av Saba kom «for å prøve [Salomo] med innviklede spørsmål. . . . [Hun] begynte å tale til ham om alt det som lå henne på hjertet» Man beskriver så Salomos reaksjon: «Salomo begynte å gjøre rede overfor henne for alle hennes anliggender. Det viste seg at det ikke var noe anliggende som var skjult for kongen, og som han ikke gjorde rede for overfor henne.» — 1. Kongebok 10: 3.

Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa ydmykt: «Lykkelige er dine menn; lykkelige er disse dine tjenere som stadig står framfor deg og lytter til din visdom!» (1. Kongebok 10: 4—8)

Legender[rediger | rediger kilde]

Ifølge noen legendariske tradisjoner utenom Bibelen fikk dronningen av Saba et barn med Salomo, sønnen Menelik I som ble konge over Etiopia. Dette gjengis blant annet i verket Kebra Negast fra 1300-tallet. Troen på at Salomo fikk etiopiske etterkommere har spilt en rolle i den etiopiske ortodokse kirke og senere i rastafarianismen.

Referanser[rediger | rediger kilde]