King Vidor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
King Vidor og hans kameramenn i en hurtigbåt for å film vannsekvensene for hans film fra 1928, The Patsy.

King Wallis Vidor (8. februar 18941. november 1982) var en amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter som hadde en aktiv karriere som strakte seg over nesten syv tiår. I 1979 ble beæret med Æres-Oscar for hans «uforliknelige prestasjoner som filmskaper og innovatør».[1] Han ble nominert til Oscar fem ganger som beste regissør, og vant dessuten åtte internasjonale filmpriser i løpet av sin karriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Vidor var født i Galveston i Texas hvor han overlevde den store Galveston-orkanen i 1900. hans bestefar, Charles Vidor, var en flyktning fra den ungarske revolusjonen i 1848 og bosatte seg i Galveston tidlig på 1850-tallet.

I filmens tjeneste[rediger | rediger kilde]

Som frilans kameramann for filmaviser og kinomaskinist gjorde Vidor sin debut som regissør i 1913 med Hurricane in Galveston. I Hollywood fra 1915 arbeidet han med rekke ulike jobber som var knyttet til film på en eller annen måte før han fikk regissere sin første spillefilm i 1919, The Turn in the Road. En suksessfull framgang med Peg o' My Heart i 1922 skaffet ham en langtidskontrakt med Goldwyn Studios før han senere ble absorbert inn i MGM. Tre år senere gjorde han The Big Parade, en av de mest roste filmene fra stumfilmtiden, og som samtidig ble stor kommersiell suksess. Det etablerte ham som en av MGMs fremste regissører for det neste tiåret. I 1928 mottok Vidor sin første Oscar-nominering for The Crowd, generelt anerkjent som hans mesterverk og en av de fremste amerikanske stumfilmene noensinne. Det samme året gjorde han den klassiske Show People, den siste stumfilmen til Marion Davies, en komedie om filmindustrien hvor Vidor selv hadde en liten cameorolle som seg selv, og samtidig gjorde han tullekomedien The Patsy.

Vidors første lydfilm var Hallelujah!, en banebrytende film som hadde afroamerikanske skuespillere, musikk av Irving Berlin, og hvor han etablerte det nye språket for lydfilmer (som fortsatt benyttes den dag i dag). Han ble også nominert for en Oscar for denne filmen, men uten å få den. Library of Congress valgte Hallelujah! i 2008 for bevarelse ved å være «kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfull».

Hans regikarriere strakte seg godt inn i lydfilmtiden og han fortsatte å produsere spillefilmer fram til slutten av 1950-tallet. En del av hans bedre kjente filmer var Stella Dallas, Our Daily Bread, The Citadel, Duel in the Sun, The Fountainhead, og War and Peace. Han regisserte Kansas-seksvensene i Trollmannen fra Oz (inkludert den kjente sangen «Over the Rainbow») hvor direktør Victor Fleming måtte erstatte George CukorTatt av vinden, men Vidro fikk aldri sin kreditering på lerretet.

I 1962 ledet Vidor juryen ved den 12. Filmfestivalen i Berlin.[2]

Vidor har gått inn i Guinness rekordbok som innehaver av den lengste karrieren som en filmregissør har. Den begynte i 1913 med Hurricane in Galveston og endte i 1980 med en kort dokumentar om maleri kalt The Metaphor. Han ble nominert fem ganger for en Oscar, men vant den aldri i konkurranse. Isteden fikk han egen æresbevisning i 1978.

William Desmond Taylor[rediger | rediger kilde]

I 1967 etterforsket Vidor det uoppklarte mordet i 1922 av hans kollega, filmregissøren William Desmond Taylor, for et mulig filmmanus. Vidor hverken skrev eller utga noe fra denne undersøkelsen i løpet av sitt liv, men hans biograf Sidney D. Kirkpatrick gjennomgikk hans notater etter hans død. Kirkpatrick hevdet i boken Cast of Killers fra 1986 at Vidor hadde løst det i sin tid sensasjonelle mordet, men valgte å holde sine konklusjoner private for å beskyte enkeltindivider som fortsatt levde. Det meget siterte nyhetsbrevet Taylorology merket seg mer enn 100 faktiske feil i Cast of Killers og har sterkt bestridt Kirkpatricks konklusjoner, men har kreditert boken for å ha fornyet offentlighetens interesse for mordet.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

I 1944 ble Vidor medlem av den antikommunistiske «Filmalliansen for bevarelse av amerikanske idealer» (MPAPAI). Andre som var medlem var blant annet Walt Disney og John Wayne.

Vidor utga sin selvbiografi, A Tree is a Tree, i 1953. Bokens tittel er inspirert av en hendelse tidlig i hans karriere i Hollywood. Vidor ønsket å filme på et sted hvor filmens handling var satt, en beslutning som økte i stor grad filmens budsjett. En produsent med et vaktsomt øye på budsjettet sa til ham at «Et fjell er et fjell, et tre er et tre; skyt filmen Griffith Park!». Sistnevnte sted var et offentlig og vernet område som ofte ble benyttet av filmfolk for naturopptak.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Vidor ble gift tre ganger:

  1. Florence Arto; en datter
    • Suzanne (født 1918) (Florence giftet seg senere med Jascha Heifetz, som adopterte Suzanne);
  2. Eleanor Boardman; to døtre
    • Antonia (født 1927)
    • Belinda (født 1930)
  3. Elizabeth Hill (1932–1982)

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Hurricane in Galveston (1913)
  • The Grand Military Parade (1913)
  • The Lost Lie (1918)
  • Bud's Recruit (1918)
  • The Chocolate of the Gang (1918)
  • Tad's Swimming Hole (1918)
  • The Accusing Toe (1918)
  • I'm a Man (1918)
  • The Turn in the Road (1919)
  • Better Times (1919) (som King W. Vidor)
  • The Other Half (1919) (som King W. Vidor)
  • Poor Relations (1919)
  • The Family Honor (1920) (som King W. Vidor)
  • The Jack-Knife Man (1920)
  • The Sky Pilot (1921)
  • Love Never Dies (1921)
  • Real Adventure (1922)
  • Dusk to Dawn (1922)
  • Conquering the Woman (1922)
  • Peg o' My Heart (1922)
  • The Woman of Bronze (1923)
  • Three Wise Fools (1923)
  • Wild Oranges (1924)
  • Happiness (1924)
  • Wine of Youth (1924)
  • His Hour (1924)
  • The Wife of the Centaur (1924)
  • Proud Flesh (1925)
  • The Big Parade (1925)
  • La Bohème (1926)
  • Bardelys the Magnificent (1926)
  • The Crowd (1928)
  • The Patsy, også kjent som The Politic Flapper (1928)
  • Show People (1928)
  • Hallelujah! (1929)
  • Not So Dumb (1930)
  • Billy the Kid, amerikansk tittel for TV The Highwayman Rides (1930)
  • Street Scene (1931)
  • The Champ (1931)
  • Bird of Paradise (1932)
  • Cynara, gjenutgitt i USA som I Was Faithful (1932)
  • The Stranger's Return (1933)
  • Our Daily Bread (1934)
  • The Wedding Night (1935)
  • So Red the Rose (1935)
  • The Texas Rangers (1936)
  • Stella Dallas (1937)
  • The Citadel (1938)
  • Trollmannen fra Oz (1939) (kun scenene i Kansas) (ikke krediert)
  • Northwest Passage (1940)
  • Comrade X (1940)
  • H.M. Pulham, Esq. (1941)
  • An American Romance (1944)
  • Duel in the Sun (1946)
  • On Our Merry Way, også kjent som A Miracle Can Happen (1948)
  • The Fountainhead (1949)
  • Beyond the Forest (1949)
  • Lightning Strikes Twice (1951)
  • Japanese War Bride (1952)
  • Ruby Gentry (1952)
  • Light's Diamond Jubilee (1954) (TV)
  • Man Without a Star (1955)
  • War and Peace (1956)
  • Solomon and Sheba (1959)
  • The Metaphor (1980)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: King Vidor – bilder, video eller lyd