Flamsk (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flamsk
Talt i:[1] Belgia (1 070 000),
Frankrike (10 000),
Nederland (222 000)
Totalt (morsmål): 1,3 millioner
Klassifisering:
Indoeuropeisk

 Germansk
  Vest-germansk
   Lav-franske språk
    Flamsk

Offisiell status
Ikke offisielt språk
Språkkoder
ISO 639-3: vls [2]
Dialekter i Nederland og nord i Belgia. (1) Vest-flamsk, (2) Zeeuws (23) Østflamsk, (22) Brabantsk, (24) Limburgsk

Flamsk er en nederlandsk dialekt som brukes sør i Nederland, i Flandern i Belgia og Frankrike av minst 1,3 millioner mennesker.[1] Flamsk var tidligere regnet som et eget språk, men er ikke lenger et offisielt språk, kun et begrep («samlenavn») for flere meget ulike dialekter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Språket stammer fra det tidligere grevskapet Flandern, det vil si provinsene som i dag heter vest- og øst-Flandern, området Zeeuws-Vlaanderen som er en del av den nederlandske provinsen Zeeland og dessuten Fransk-Flandern.

Det flamske skriftspråket, som var basert på den levende flamske dialekten av det nederlandske språket, beholdt helt frem til starten av 1900-tallet den eldre nederlandske rettskrivningen. Eksempler på dette var «ae» for «lang a», «y» for diftongen «ij» som opprinnelig var «lang i». Dette skriftspråket ble i løpet av 1900-tallet helt vasket bort og erstattet med et standardnederlandsk skriftspråk.

En flamsk lingvist, poet og historiker ved navn Willems kjempet lenge for en felles rettskrivning mellom flamsk og nederlandsk. Han hevdet at forskjellen mellom dialektene bare var marginal. Dette resulterte i en sammenslåing av de to skriftspråkene på språkkongressen i Gent i 1841. Frem til 1841 var ordbøkene kalt «Flamsk», men ble etter dette gjort om til nederlandsk. Det nederlandske språket ble gjort offisielt i den nordlige delen av Belgia i 1938.[3] Mange innbyggere i dette området snakket allerede den flamske versjonen av nederlandsk da dette skjedde.

Flamske dialekter[rediger | rediger kilde]

Selv om flamsk selv er en form for dialekt, deles også flamsk inn i dialekter. Grovt sett deles det inn i vestflamsk (west Vlams) og østflamsk (Oast Vlams). Vestflamsk snakkes i Flandern og nærområder i den nordvestlige delen av Frankrike, mens de østflamske dialektene snakkes i øst-Flandern og tilstøtende områder i Nederland. Det flamske skriftspråket bruker en semi-standardisert form av vestflamsk.

En særegenhet ved vestflamsk er at uttalen av den «myke g-en» (en tysk «ach») er nesten identisk med «h»-lyden (en stemt glottal frikativ).

Begrepet flamsk er sterkt innarbeidet i dagligspråket, men er ut fra et lingvistisk synspunkt ikke et eget språk. Man kan sammenligne måten flamsk forholder seg til nederlandsk på, med hvordan amerikansk og kanadisk-engelsk forholder seg til engelsk språk.

De viktigste dialektene er:

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Nederlandsk - for en oversikt over andre dialekter i det nederlandske språket
  • Fransk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b VLAAMS: a language of Belgium, ethnologue, hentet 19. september 2012
  2. ^ vls - språkkode
  3. ^ Dutch language, Enclypædia Britannica, hentet 19. september 2012