Grini fangeleir
Koordinater: 59°57′12″N 10°34′57″Ø
Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig.
Innhold |
Historikk [rediger]
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge
I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele Norge. Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste var det satt inn 5 400 fanger på Grini.
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt det senere Nobelprisvinnere, statsministre, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. Noen av de mest kjente fangene var:
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, hvorav tre var kvinner.
Administrasjon [rediger]
Administrasjonen på Polizeihaflingslager Grini ble bygget opp etter en modell som ble benyttet i tyske konsentrasjonsleire (KL). Den daglige driften kom derfor, relativt kort tid etter opprettelsen 14. juni 1941, til å foregå i et samarbeid mellom to grupper som i utgangspunktet var fiender, nemlig ledelsen i Sicherheitsdienst (SD) og en administrasjon ledet av fanger.
Polizeihaftlinglager Grini var administrativt underlagt der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes (BdS ud SD) Norge som på det tidspunkt leiren ble opptettet også inkluderte det tidligere Kommandeur der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes Oslo (KdS ud SD Oslo). Det var i forbindelse med at daværende sjef for KdS ud SD Oslo, SS-Sturmbannfuhrer Heinrich Fehlis i november 1940 ble utnevnt til SS-Oberfuhrer Ministerrat Dr. Franz Walter Stahleckers etterfølger, som BdS ud SD Norge, at BdS ud SD Norge og BdS ud Sd Norge og KdS ud Sd Oslo ble slått sammen, med hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo sentrum.
Vanligvis ble alle fengsler og fangeleirer som lå under BdS ud SD Norge, drevet av KdS ud SD i deres distrikt. I viktige saker måtte kommandøren henvende seg videre til BdS ud SD Norge for endelig avgjørelse. De administrative forhold som kort er beskrevet ovenfor, viser at den administrative kommandoveien for SD-ledelsen på Grini, frem til februar 1945, var mye enklere i og med at BdS ud Sd Norge og KdS ud SD Oslo var en og samme instans.
Etter krigen [rediger]
Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for dømte i landsvikoppgjøret etter krigen. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
Grini-museet [rediger]
8. mai 1996 åpnet Grini-museet på Grini.
Se også [rediger]
- Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
- Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig
- Hegland Kåre Preben:Polizeihaflingslager Grini 1941-1945. Hovedfagsoppgave i historie, Universitet i Oslo, 1989.
Eksterne lenker [rediger]
- ilafengsel.no Et bilde fra Grini
- Aftenposten.no En øyevitneskildring
- ilafengsel.no Fengselets historie
- Norsk fangeleksikon : Grinifangene, Cappelen, 1946.
- Kåre Preben Hegland:Polizeihaftlingslager Grini 1941-1945. Hovedfagsoppgave i historie, Universitet i Oslo, 1989.