AUF-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

AUF-saken (også omtalt som AUF-skandalen) var en sak der fire tillitsvalgte i AUF i Oslo i april 1998 ble funnet skyldig i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. En av de tiltalte ble også dømt for simpelt underslag.[1]

De fire ble dømt for omfattende juks med medlemslistene til AUF, med hensikt å motta mer offentlig støtte enn de hadde krav på. Som følge av bedrageriet mottok AUF i Oslo flere hundre tusen kroner for mye fra Oslo kommune. De fire dømte var Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Ragnar Bøe Elgsaas (daværende leder av Oslo AUF), Anders Hornslien (daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) og Anders Greif Mathisen. Røberg-Larsen ble i tillegg dømt for simpelt underslag.

Bedrageriet ble utført ved at AUF «forskuddsbetalte» kontigenten til personer de mente hadde interesse av å bli eller forbli medlem av AUF, enda disse ikke hadde uttrykt ønske om å være medlem. Elgsaas fortalte i retten at han kjente seg pressa av Trond Giske og Rita Ottervik til å fortsette med denne praksisen, som hadde pågått i årevis. Hornslien forklarte at Trond Giske og Turid Birkeland hadde pressa Oslo AUF til å holde medlemstallet kunstig høyt, og at Arbeiderpartiet sentralt kunne be AUF Oslo om å skjerpe seg dersom de mente medlemstallet var for lavt. Jens Stoltenberg og Turid Birkeland uttalte at de kjente til «forskutteringen», men Stoltenberg nekta for dette i retten. Øystein Mæland, Thorbjørn Jagland og Anniken Huitfeldt innrømte også at medlemstallet var kunstig høyt. Huitfeldt fortalte at hun hadde blitt lært opp til «forskuttering» allerede da hun meldte seg inn i AUF.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB (30. juli 1998). Ikke ny behandling av AUF-saken. NTB. Dagbladet. Arkivert fra originalen 11. juni 2009. Besøkt 11. juni 2009. «De fire tidligere tillitsvalgte i AUF i Oslo ble i april funnet skyldige i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. Røberg-Larsen ble også dømt for simpelt underslag. Bedrageriet skjedde som juks med medlemstallet i organisasjonen. Hornslien anket over både skyldsspørsmålet og straffeutmålingen, mens Bøe Elgsaas bare anket over straffeutmålingen. Han var leder og nestleder i AUF i Oslo i den aktuelle perioden.»
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.