Leif Eriksen (1883–1972)
| Leif Eriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. apr. 1883 | ||
| Død | 30. mai 1972 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, skihopper, kombinertløper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Fotball skihopping kombinert | ||
| Klubb(er) | Lyn 1896 Fotballklubb | ||
Leif Eriksen (født 2. april 1883 i Oslo, død 30. mai 1972) var en norsk idrettsutøver (fotball og ski). Han er også kjent for sitt patent i 1930 på en metode for teksting av film.
Han gikk inn i Lyn i 1896, én måned etter at idrettsforeningen ble stiftet.[1] Broren Bredo Eriksen (1880–1977) ble med en måned etter. Det var Leif som i 1900 tegnet utkastet til Lyns logo.[1] I 1902 var Leif med på å stifte Norges Fotballforbund.[2] Bredo ble forbundets første sekretær og dommer i første cupturnering. Leif på sin side flyttet ble i 1903 en av grunnleggerne av Fredrikstad Fotballklubb. Her ble han de første årene regnet som klubbens beste spiller og var lagkaptein. I 1904 var han dessuten klubbens formann.[3]
Kapteinen Leif Eriksen – en av NFF's stiftere – møtte på turnemanér med et stort rødt silkeskjerf rundt livet, som naturligvis var veldig i veien.
Rapport fra Fredrikstad–Sarpsborg den 10. juli 1904.[4]
I tillegg til fotball drev Eriksen med skisport og ble blant annet premiert i Holmenkollen. Han ble tildelt Lyns fortjenstmedalje, fotballforbundets fortjenstmedalje og Fredrikstad FKs æresmedalje.[5]
Oppfinneren[rediger | rediger kilde]
Leif Eriksen fant i 1930 opp en måte å tekste film på. Han var da tilsatt i Oslokontoret for det amerikanske Paramount, der forøvrig broren Erling Eriksen (1878–1957) hadde vært direktør siden starten i 1928.[6]
Metoden går ut på trykke undertitlene rett på bildene i filmstripa. Først blir emulsjonslaget fuktet og bløtgjort. Deretter blir tekstene satt på vanlig måte og trykt på papir. Veldig små satsplater ble produsert og hver undertittel ble fotografert inn på filmbildene. Høyden på hver bokstav var bare om lag 0,8 mm.[7]
Leif fortsatte som kontorsjef til 1932, da han sluttet for å sette patentet i produksjon, hvilket skulle foregå i Sverige. Leif sitt patent var ett av tre måter man brukte for å tekste på 1930-tallet. Ett annet var «Texto» som nettopp broren Erling Eriksen (1878–1957) hadde utviklet, der teksten ble sendt fra et eget apparat (og ikke brent inn i samme film) og projisert oppå lerretet der filmen også ble projisert. Den tredje metode var funnet opp av Oscar Ertnæs og Aage Holt-Seeland. Det kan synes som om Leif sitt patent ikke ble brukt etter 1938.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Finn Gustavsen, red. (1936). Lyn gjennem 40 år. Drammen. s. 8–15.
- ^ Petter Larsen (1977). 75 norske fotballår. Norges Fotballforbund 1902–1977. Oslo. s. 47–50.
- ^ Martin Henriksen (23. mai 2008). «1903-09 - Den spede begynnelsen». ffksupporter.net. Besøkt 23. januar 2014.
- ^ Larsen, Petter (1927-1997) (1977). 75 norske fotballår: Norges fotballforbund 1902-1977. Oslo: Norges fotballforbund.
- ^ Jakob Vaage, red. (1956). Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Oslo: Skiforlaget – Erling Ranheim. s. 440.
- ^ Disen, Ole H.P. (1997). Den store illusjonen: filmbyråenes historie. [Oslo]: Norske filmbyråers forening. ISBN 8299434602.
- ^ Jan Ivarsson, Mary Carroll: Subtitling, Simrishamn, 1998 ISBN 91-971799-2-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata