Israel-Palestina-konflikten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israel-Palestina-konflikten

En del av den Arabisk-Israelske konflikten

West Bank & Gaza Map 2007 (Settlements).png

Det sentrale Israel, Vestbredden og Gazastripen, med de palestinske selvstyreområdene merket i grønt.

Dato

Tidlig på 1900-tallet – Dags dato

Sted Israel, De palestinske territoriene
Slag
Status Pågående konflikt
Parter

Palestina
Palestinerne
Israel
Israel
Fredsprosess

Se også: Midtøsten-konflikten.

Den israelsk-palestinske konflikten er det vanligste begrepet på den pågående konflikten mellom israelerne og palestinerne, som har vært en langvarig konflikt som begynte før selve staten Israel ble opprettet. Konflikten er svært omfattende, og begrepet brukes også i hentydning til den tidligere faser av den samme konflikten, mellom jøder og flesteparten av den arabiske befolkningen i Palestina under osmansk og senere britisk styre. Det er en del av den større arabisk-israelske konflikten. De resterende store problemstillingene er blant annet gjensidig anerkjennelse, grenselegging, sikkerhet, vanntilgang, kontroll over Jerusalem, israelske bosetninger, palestinsk bevegelsesfrihet og eventuelle regler om flyktninger.

Mange forsøk har blitt gjort på å megle frem en tostats-løsning, noe som ville innebære opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat sidestilt med en jødisk stat, eller ved siden av staten Israel (etter Israels opprettelse i 1948). Så sent som 2007 foretrakk majoriteten av israelerne og palestinerne en tostatsløsning fremfor noe annet, utifra undersøkelser[trenger referanse]. Et betydelig flertall av israelske politikere mener at en palestinsk stat er mulig, med visse forbehold som varierer. Et flertall av palestinere og israelere ser på Vestbredden og Gazastripen som en akseptabel plassering av den hypotetiske palestinske staten i en to-stats løsning. Det er imidlertid store territorielle disputter innenfor dette, og der hersker tvil om den andre partens troverdighet til å holde sine grunnleggende forpliktelser. Et alternativ for tostatsløsningen er en enstatsløsning, der Israel, Gazastripen og Vestbredden ville bli en bi-nasjonal stat med like rettigheter for alle.

Innenfor det israelske og det palestinske samfunnet genererer konflikten et bredt spekter av synspunkter og oppfatninger. Dette fremhever den dype splittelser som eksisterer ikke bare mellom israelere og palestinere, men også innenfor ethvert annet samfunn[trenger referanse].

Et kjennemerke av konflikten har vært den store variasjonen på strategi. Kampene har vært utført av vanlige hærer, paramilitære grupper, terrorgrupper og enkeltpersoner. Tapene har ikke vært begrenset til det militære, med et stort antall omkomne i sivilbefolkningen på begge sider.

Det er fremstående internasjonale aktører som er involvert i konflikten. De to partene involvert i direkte forhandlinger er den israelske regjeringen, nå ledet av Benjamin Netanyahu, og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), for tiden ledet av Mahmoud Abbas. De offisielle forhandlingene blir formidlet av en internasjonal kontingent representert ved en spesialutsending som består av USA, Russland, EU og FN. Den arabiske liga er en annen viktig aktør, som har foreslått en alternativ fredsplan. Egypt, en av grunnleggerne av Den arabiske liga, har historisk sett vært en sentral deltaker.

Siden 2003 har den palestinske siden blitt splittet av konflikt mellom de to store fraksjonene: Fatah, det tradisjonelt dominerende partiet, og utfordreren Hamas. Etter Hamas' maktovertakelse på Gazastripen i juni 2007 har de palestinske områdene blitt delt, hvorav Hamas styrer Gazastripen og PA styrer de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden. Delingen av styring mellom partene har effektivt ført til kollaps av den tverrpolitiske styringen av den palestinske selvstyremyndigheten (PA).