Bjørn Skau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bjørn Skau (født 26. februar 1929 i Horten, død 2. mars 2013 i Fredrikstad[1]) var en norsk politiker (Arbeiderpartiet).

Han var justisminister i Gro Harlem Brundtlands første regjering (4. februar–14. oktober 1981). Skau har vært nært tilknyttet arbeiderbevegelsen fra tidlige ungdomsår. Han var en av flere sentrale arbeiderpartifolk som kom inn i rikspolitikken via lokalt politisk arbeid. Har også vært politisk sekretær i Sosialdepartementet (1959), statssekretær i Sosialdepartementet fra 1961 til 1965, medlem Larvik kommunestyre 1951–57, rådmann i Skjeberg fra 1967 til 1975, seksjonssjef i Nordisk Ministerråds kultursekretariat fra 1975 til 1977, sykehussjef i Buskerud fra 1978 til 1988 og sykehusdirektør Buskerud sentralsykehus 1988–93. Han var medlem landsstyret Arbeidernes ungdomsfylking 1952–58, nestformann i AUF 1952–58, formann i Buskerud Arbeiderparti 1981–1984 og medlem av DNAs landsstyre 1981–85.

Hans utnevnelse til justisminister vakte en viss oppsikt fordi han var den første på lenge i denne stillingen som ikke selv var jurist.

Skau ble journalist i Larvik-avisa Nybrott ca. 1950. Han er far til tidligere stortingsrepresentant Per Skau. Han er bror til misjonæren Annie Skau Berntsen og den tidligere lederen for Jern og Metall Leif Skau.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidligere justisminister Bjørn Skau er død på www.bt.no Publisert 2. mars 2013. Besøkt 2. mars 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]