Mona Røkke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mona Røkke
Født3. mars 1940[1]Rediger på Wikidata
Drammen (Buskerud)[1]
Død13. juli 2013[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Tønsberg (Vestfold)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, skribent, jurist, dommer, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden[1]
Vestfolds fylkesmann
1. oktober 1989–31. mars 2010
ForgjengerOdd Vattekar
EtterfølgerErling Lae
Norges justisminister
14. oktober 1981–4. oktober 1985
RegjeringWilloch
ForgjengerBjørn Skau
EtterfølgerWenche Frogn Sellæg
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1989
ValgkretsBuskerud

Mona Røkke (1940–2013) var en norsk jurist og politiker (H). Hun var en toneangivende feminist i Høyre i 1970- og 1980-årene.[2] Røkke var innvalgt på Stortinget fra Buskerud 1977–1989, formann i Høyrekvinners Landsforbund 1979–1985, justisminister 1981–1985 og fylkesmann i Vestfold 1989–2010.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mona Røkke var datter av disponent Randal William Scobie (1904–1979) og disponent Aslaug Høyendahl (1908–1997). Hun tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og var forretningsdrivende i Drammen og Oslo i 1960-årene, senere politifullmektig, dommerfullmektig og advokat i Drammen og på Kongsberg i 1970-årene. Røkke var medlem av Drammen bystyre 1972–1979. På Stortinget var hun medlem av Stortingets justiskomité 1977–1981, Stortingets forsvarskomité 1985–1986 og Stortingets sosialkomité 1986–1989.

Mona Røkke sto midt oppe i en travel og stormfylt hverdag som justisminister da hun i 1985, for annen gang i sitt liv, fikk vite at hun hadde kreft. Kampen mot sykdommen ble beskrevet i selvbiografien Ingen tid for tårer. Hun skrev også om barndom og ungdomstid, om tiden som politifullmektig i Drammen, som stortingsrepresentant og som justisminister. Boken handler først og fremst om at det nytter å ta kampen opp, å tro på seg selv og på livet, selv når det ser mørkest ut. Boken er også en hilsen og et håndslag til alle dem som ga henne styrke og oppmuntring. Røkke var nestleder i Kreftforeningen 1988–1993.

Hun ble i 2005 kommandør av St. Olavs Orden.

Politiske og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

  • 1990–1997 Klagenemnda for kringkastingsprogram.
  • Nestleder i styret for Statens landbruksbank/Landbrukets utviklingsfond fra 1994 til 2000.
  • 1990 og 1991 leder for et utvalg som utredet rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming.
  • 2003–2004 medlem av lovutvalget for harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
  • 2001–2004 medlem av klagenemnda for film og video.
  • 1995–2004 leder av Telenors bedriftsforsamling.
  • 1997–2005 leder av Reindriftsstyret.
  • Fra 2001 leder av Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger.
  • 1976–1985 medlem av Høyres sentralstyre.
  • 1979–1985 leder i Høyrekvinnenes landsstyre.
  • 1986–1988 nestleder i Europabevegelsen.
  • 1987–1993 styremedlem i Den Norske Kreftforening, nestleder 1988–1993.
  • 1989–1997 nestleder i styret for Norsk Folkemuseum.
  • 1991–1993 varamedlem i Den Norske Nobelkomite.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Havnaas, Torun og Tran, Thea Pham (15. juli 2013). «Mona Røkke døde lørdag». Drammens Tidende. Besøkt 21. mars 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Røkke, Mona og Andreassen, Thorleif (1986). Ingen tid for tårer. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Mona Røkke – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mona_Røkke&oldid=24216042»