Liste over tidligere tyske kolonier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tyskland hadde kolonier fram til første verdenskrig:

██ Det tyske keiserriket

██ Keiserrikets kolonier i Afrika og Ny-Guinea

██ Kiautschou (Jiaozhou) i Kina

██ Kolonier under Brandenburg og Preussen (ca. 1680-1720)

██ Klein-Venedig («Lille Venezia») i dagens Venezuela (1529-1556)

Tysk koloniherre med tropehjelm og bærestol i Togo i Afrika omkring 1885
Tegning av tysk handelsstasjon i kystlandsbyen Victoria (i dag Limbe) i Kamerun i Afrika omkring 1900
Det tyske flagget heises i 1884 på den vesle øya Mioko i Neu Lauenburg (idag Duke of York-øyene) i nåværende Papua Ny-Guinea vest i Stillehavet .
Hitlerjugend-gutter ved den tyske skolen i Oldeani i Tanganjika (tidligere Deutsch-Ostafrika) studerer afrikakartet 1940.

Tyske kolonier omfattet flere kolonier som Tyskland som europeisk stormakt skaffet seg i den tredje verden fra 1880-tallet.

Ved Berlin-konferansen i 1884 ble landområdene i Afrika fordelt mellom europeiske nasjoner, og landegrensene, som fremdeles gjelder for dagens afrikanske stater, ble tegnet opp. Tyskland kom sent inn i kappløpet, og måtte nøye seg med færre og mindre kolonier enn Storbritannia og Frankrike. Tysklands viktigste kolonier lå likevel i Afrika, mens de øvrige, blant annet i Stillehavet, var av mindre størrelse.

Tyskland mistet koloniene sine etter nederlaget i første verdenskrig i 1918. I fredsavtalen etter krigen, Versailles-traktaten, ble de tyske koloniene delt mellom seierherrene som mandatområder under tilsyn av Folkeforbundet.

Under andre verdenskrig kjempet Tyskland og Storbritannia om herredømmet i deler av Nord-Afrika. De tyske styrkene ble mottatt som befriere av mange arabere, særlig i den daværende britiske kolonien Egypt. Ingen nordafrikanske områder fikk imidlertid status som tyske kolonier i den tiden de var under tysk kontroll.

Tyske kolonier[rediger | rediger kilde]

Av Det tyske rikets flateinnhold utgjorde det egentlige Tyskland i Europa bare 17 %, mens koloniene stod for de prosenttall som angis i parentes.

I Afrika[rediger | rediger kilde]

I Kina[rediger | rediger kilde]

I Stillehavet[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I henhold til Versaillestraktaten artikkel 22 skulle Tyskland miste alle sine kolonier, og aldri få dem igjen. Formelt var det da Folkeforbundet som delte ut områdene som mandatområder, men alle områdene gikk til seiersmaktene. Det britiske imperiet og Frankrike fikk betydelige områder i Afrika, mens de tidligere tyske koloniene Stillehavet og Kina gikk til Japan nord for ekvator, og til det britiske imperiet sør for ekvator.

Afrika[rediger | rediger kilde]

Tysk navn (del av) Nytt navn I dag (del av) Mandatstyrer
Tysk Østafrika Tanganyika Tanzania Storbritannia
Tysk Østafrika Ruanda-Urundi Rwanda og Burundi Belgia
Tysk Østafrika Kionga-triangelet Mosambik Portugal
Tysk Sydvest-Afrika Sydvest-Afrika Namibia Sør-Afrika
Kamerun Fransk Kamerun Kamerun Frankrike
Kamerun Britisk Kamerun Kamerun og Nigeria Storbritannia
Togoland Britisk Togoland Ghana Storbritannia
Togoland Fransk Togoland Togo Frankrike

Stillehavet og Kina[rediger | rediger kilde]

Tysk navn (del av) Nytt navn I dag (del av) Mandatstyrer
Tysk Ny-Guinea: Keiser Wilhelms land Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea Britiske imperiet: Australia
Tysk Ny-Guinea: Bismarckøyene Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea Britiske imperiet: Australia
Tysk Ny-Guinea: Nauru Nauru Nauru Britiske imperiet: Australia, New Zealand og Storbritannia
Tysk Ny-Guinea: Karolinene Karolinene Mikronesiaføderasjonen og Palau Japan
Tysk Ny-Guinea: Marianene Marianene Nord-Marianene og Guam Japan
Tysk Ny-Guinea: Marshalløyene Marshalløyene Marshalløyene Japan
Tysk Samoa Samoa Samoa Britiske imperiet: New Zealand
Kiautschou Jiaozhou Kina Japan


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]