Eliteserien i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tippeliga)
Hopp til: navigasjon, søk
For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2017.
Eliteserien i fotball for menn
Land Norge Norge
Region UEFA
Forbund NFF
Grunnlagt 1937
Antall klubber 16
Nedrykk til 1. divisjon
Nasjonal cup NM i fotball for menn
Turneringer UEFA Champions League
UEFA Europa League
Flest titler Rosenborg (24)
Regjerende mester Rosenborg (2016)
Se også: Nasjonale toppdivisjoner i fotball

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet var fra 1990 til 2016 Tippeligaen, etter at Norsk Tipping gikk inn som hovedsponsor,[1] men navnet Eliteserien har vært brukt av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke hadde senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet endret slik at det fra 2017-sesongen heter Eliteserien. Den har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (19371948), Hovedserien (19481962) og 1. divisjon (19631989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt blitt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.

Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.

Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992-–2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Champions League neste sesong, mens serietoer og serietreer, sammen med cupvinneren, får plass i kvalifiseringen til Europa League (inntil 2009 kalt UEFA-cupen).

Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler[rediger | rediger kilde]

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

Norgesserien og Hovedserien[rediger | rediger kilde]

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerene møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerene for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.

Etter kun tre komplette sesonger (1937–38, 1938–39 og 1947–48) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.

1. divisjon – utvidelse av antall lag[rediger | rediger kilde]

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–62 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.

En allnorsk serie[rediger | rediger kilde]

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Uretferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også på 1970-tallet. Fra 1972 besto nest øverste nivå av tre avdelinger: to sør for Nordland og én for Nord-Norge. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i nord måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene. Først i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.

Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag[rediger | rediger kilde]

Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.[1] Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.[2]

Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.

I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen».[3]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.

Medaljeoversikt[rediger | rediger kilde]

Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

 

Hovedserien

1. divisjon

 

Tippeligaen

Gullfordelingen[rediger | rediger kilde]

Titler Lag (siden 1937)
24 Rosenborg
9 Fredrikstad
8 Viking
5 Lillestrøm
5 Vålerenga
3 Brann
3 Larvik Turn
3 Molde
2 Lyn
2 Start
2 Strømsgodset
1 Fram Larvik
1 Freidig
1 Moss
1 Skeid
1 Stabæk

Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer)[rediger | rediger kilde]

  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016)
  • Fredrikstad (1937–38, 1938–39, 1948–49, 1950–51, 1951–52, 1953–54, 1956–57, 1959–60, 1960–61)
  • Viking (1957–58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1958–59, 1976, 1977, 1986, 1989)
  • Brann (1961–62, 1963, 2007)
  • Larvik Turn (1952–53, 1954–55, 1955–56)
  • Molde (2011, 2012, 2014)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Fram Larvik (1949–50)
  • Freidig (1947–48)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Siden 1963[rediger | rediger kilde]

  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016)
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Molde (2011, 2012, 2014)
  • Brann (1963, 2007)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Medaljefordeling siden 1963[rediger | rediger kilde]

Lag Gull Sølv Bronse Antall medaljer
Rosenborg 24 7 3 34
Viking 7 2 8 17
Vålerenga 5 3 4 12
Lillestrøm 4 7 3 14
Molde 3 7 3 13
Brann 2 5 3 10
Lyn 2 3 4 9
Start 2 1 7 10
Strømsgodset 2 2 3 7
Stabæk 1 1 4 6
Skeid 1 1 1 3
Moss 1 1 2
Fredrikstad 5 5
Tromsø 2 3 5
Bodø/Glimt 3 1 4
Odd 2 2 4
Bryne 2 2
Mjøndalen 2 2
Kongsvinger 1 2 3
Sarpsborg 2 2
Ham-Kam 1 1
Haugesund 1 1

Publikum[rediger | rediger kilde]

Se også Tilskuertall i Eliteserien.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
1994 688 589 5 216
 
År Totalt Gjennomsnitt
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473
2008 1 785 815 9 812
2009 2 151 825 8 966
 
År Totalt Gjennomsnitt
2010 1 909 165 8 124
2011 1 918 520 7 994
2012 1 677 347 6 989
2013 1 637 716 6 824
2014 1 671 587 6 965
2015 1 610 299 6 710
2016 1 672 918 6 970
2017[4] 630 370 6 498

Tallene for 2017 er per juni.

Flest kamper totalt[rediger | rediger kilde]

Spiller Klubber Tidsrom Kamper
Daniel Berg Hestad Molde 1993–2015 473[5]
Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 452
Roar Strand Rosenborg, Molde 1989–2010 439
Espen Hoff Odd, Lyn, Stabæk, Start 1999–2016 406
Øyvind Storflor Rosenborg, Moss, Strømsgodset 1999– 376
Frode Kippe Lillestrøm 1997– 375
Christer Basma Kongsvinger, Stabæk, Rosenborg 1993–2008 350
Ola By Rise Rosenborg 1977–1995 346
Runar Berg Bodø/Glimt, Rosenborg, Tromsø, Lyn 1990–2010 345
Freddy dos Santos Skeid, Molde, Vålerenga 1996–2011 337
Erik Hoftun Molde, Rosenborg 1992–2005 335
Bjørn Johansen Tromsø, Viking 1987–2005 333
Svein Mathisen Start 1973–1989 327
Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 325
Tommy Svindal Larsen Odd, Start, Stabæk 1991–2011 325
Simen Brenne Moss, Fredrikstad, Lillestrøm, Odd, Strømsgodset, Sarpsborg 08 2000–2015 315
Magne Hoseth Molde, Vålerenga, Stabæk, Viking, Aalesund 1999–2015 308
Charles Berstad Kongsvinger, Bodø/Glimt 1983–1998 303
Frode Johnsen Odd, Rosenborg 1993–2015 301
Fairytale key enter-2.pngAktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 3.April 2016.

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

Se også: Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn.

Spillere med minst 100 mål i Eliteserien:

Spiller Klubber Tidsrom Mål Toppscorer
Sigurd Rushfeldt Tromsø, Rosenborg 1992–2011 172 1997, 1998
Harald Brattbakk Rosenborg, Bodø/Glimt 1990–2005 166 1994, 1995, 1996, 2002, 2003
Petter Belsvik Molde, Ham-Kam, Start, Stabæk, Rosenborg, Vålerenga, Lillestrøm 1989–2003 159
Odd Iversen Rosenborg, Vålerenga 1967–1982 158 1967, 1968, 1969, 1979
Per Kristoffersen Fredrikstad 1957–1968 147 1956/57, 1959/60, 1960/61, 1966
Frode Johnsen Odd, Rosenborg 1999–2015 132 2001, 2004, 2013
Thorstein Helstad Ham-Kam, Brann, Rosenborg, Lillestrøm 1995–2013 116 2000, 2001, 2007
Arne Pedesen Fredrikstad 1951–1966 114
Bengt Sæternes Bodø/Glimt, Brann, Vålerenga, Viking 1996–2011 113
Jostein Flo Molde, Sogndal, Strømsgodset 1987–2001 112
Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 111
Jan Fuglset Fredrikstad, Molde 1967–1982 109 1971, 1976
Svein Mathisen Start 1973–1989 106
Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 102
Ole Martin Årst Tromsø, Start 1995–2012 101 2005

Rekorder i norsk eliteserie siden 1963[rediger | rediger kilde]

Se også Norske fotballrekorder.
  • Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)[6]
  • Høyeste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
  • Høyeste poengsum i en sesong 2009–16 (30 kamper): 71 poeng Molde (2014)
  • Laveste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
  • Laveste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
  • Laveste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
  • Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
  • Laveste poengsum i en sesong 2009–16 (30 kamper): Sandefjord 12 poeng (2010)
  • Flest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
  • Flest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
  • Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
  • Flest seire i en sesong 2009–16 (30 kamper): 22 seire, Molde (2014)
  • Færrest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
  • Færrest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
  • Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
  • Færrest seire i en sesong 2009–16 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009), Sandefjord (2010) og Start (2016)
  • Flest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
  • Flest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
  • Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
  • Flest uavgjort i en sesong 2009–16 (30 kamper): 13 uavgjort, Lillestrøm (2010)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
  • Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
  • Færrest uavgjort i en sesong 2009–16 (30 kamper): 2 uavgjort, Stabæk (2012) og Viking (2015)
  • Flest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
  • Flest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
  • Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
  • Flest tap i en sesong 2009–16 (30 kamper): 23 tap, Stabæk (2012)
  • Færrest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
  • Færrest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
  • Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
  • Færrest tap i en sesong 2009–16 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
  • Flest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
  • Flest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
  • Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
  • Flest scorede mål i en sesong 2009–16 (30 kamper): 73 mål, Rosenborg (2015)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
  • Færrest scorede mål i en sesong 2009–16 (30 kamper): 23 mål, Start (2016)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
  • Flest innslupne mål i en sesong 2009–16 (30 kamper): 69 mål, Stabæk (2012) og Mjøndalen (2015)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 2009–16 (30 kamper): 22 mål, Rosenborg (2009)
  • Flest seire på rad i en sesong: Lillestrøm 11 kamper på rad (1986)
  • Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
  • Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
  • Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
  • Flest kamper på rad uten seier: Start 39 kamper på rad fra juli 2015 til september 2016
  • Flest uavgjorte kamper på rad:
  • Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
  • Flest kamper på rad uten scoring:
  • Flest kamper på rad med scoring imot:
  • Lengste tid uten scoring imot: Sondre Rossbach, Odd, 730 min fra 1. november 2015 til 24. april 2016
  • Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
  • Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
  • Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 43: 19752017
  • Flest sesonger i øverste divisjon 1963–2017: Viking 51 av 55 mulige: 1963–1965, 1968–1986 og 1989–2017.

Maratontabell for Eliteserien 1963–2016[rediger | rediger kilde]

Siden 1963 har lagene i øverste divisjon spilt i én og samme avdeling.

Plass nr Lag Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Mål + Mål - Mål +/- Poeng
1 Rosenborg 1178 639 287 252 2435 1355 1080 2204
2 Viking 1192 508 318 366 1869 1546 323 1842
3 Lillestrøm 1044 450 282 312 1702 1302 400 1632
4 Brann 1100 434 258 408 1729 1672 57 1560
5 Molde 952 413 223 316 1554 1359 195 1462
6 Vålerenga 1034 396 251 387 1578 1517 61 1439
7 Start 872 306 209 357 1288 1395 -107 1127
8 Tromsø 746 272 192 282 1055 1072 -17 1008
9 Strømsgodset 688 277 146 265 1148 1144 4 977
10 Stabæk 548 235 119 194 929 811 118 824
11 Lyn 584 212 142 230 876 911 -35 778
12 Odd 528 215 120 193 806 786 20 765
13 Fredrikstad 558 205 135 218 823 846 -23 750
14 Bodø/Glimt 564 195 132 237 863 942 -79 717
15 HamKam 474 154 116 204 606 750 -144 578
16 Moss 442 151 105 186 622 701 -79 558
17 Kongsvinger 424 151 97 176 600 700 -100 550
18 Bryne 390 133 97 160 561 614 -53 496
19 Skeid 376 138 69 169 506 603 -97 483
20 Sogndal 438 116 116 206 528 782 -154 464
21 Aalesund 344 121 81 142 468 533 -65 444
22 Mjøndalen 316 107 70 139 392 485 -93 391
23 Haugesund 288 102 66 120 421 460 -39 372
24 Sarpsborg FK 206 71 49 86 253 295 -42 262
25 Frigg 148 45 41 62 176 255 -79 176
26 Sarpsborg 08 150 43 42 65 184 257 -73 171
27 Sandefjord 142 29 29 84 163 270 -107 116
28 Hødd 120 28 25 67 146 240 -94 109
29 Steinkjer 94 27 24 43 122 166 -44 105
30 Hønefoss 90 20 29 41 92 151 -59 89
31 Sandnes Ulf 90 21 24 45 107 167 -60 87
32 Fyllingen 66 17 19 30 65 106 -41 70
33 Eik Tønsberg 66 19 12 35 79 125 -46 69
34 Raufoss 62 11 15 36 59 117 -58 48
35 Strindheim 48 9 10 29 54 114 -60 37
36 Mjølner 44 7 9 28 33 83 -50 30
37 Strømmen 44 6 9 29 39 80 -41 27
38 Sandefjord BK 36 6 7 23 29 80 -51 25
39 Haugar 22 2 12 8 20 38 -18 18
40 Lisleby 18 4 5 9 22 26 -4 17
41 Gjøvik-Lyn 18 5 1 12 29 47 -18 16
42 Vard Haugesund 22 2 9 11 21 36 -15 15
43 Djerv 1919 22 3 4 15 17 59 -42 13
44 Pors 18 3 1 14 10 46 -36 10
45 Os 22 0 5 17 15 50 -35 5
  • Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Johansen, Magne (26. oktober 1989). «Tippemillionene». Aftenposten. s. 35. 
  2. ^ Dehlin, Håkon (7. desember 1990). «Alle rykker opp». Aftenposten. s. 26. 
  3. ^ NTB (8. oktober 2011). «Kan gå mot slutten for Tippeligaen». NRK. 
  4. ^ Fotballforbund, Norges. «Eliteserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 18. juni 2017. 
  5. ^ [1]
  6. ^ Nils-Tore Olsen (20. april 2013). «Rekorden røk for Steffen Hagen». Varden. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]