Egersunds Idrettsklubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Egersund
Egersunds Idrettsklubb
Stiftet 16. september 1919
Kallenavn EIK, Tigrene
Hjemmebane Idrettsparken
Kapasitet 4000[1]
Liga 2. divisjon, avd 2 (2017)
Administrasjon
Styreleder NorgePer Trygve Årstad
Hovedtrener Island Ólafur Örn Bjarnason
Kit left arm blackshoulders.png Kit body blackstripes3.png Kit right arm blackshoulders.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body whitestripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Egersunds Idrettsklubb (stiftet 16. september 1919) et idrettslag fra Egersund i Rogaland, som driver med fotball, friidrett og håndball.

Klubbens A-lag i fotball spiller i 2014-sesongen i 2. divisjon, avd. 3. Spissene blir trent av Birger Arnestad som er en tidligere toppskårer for Eiger med 212 mål på 390 kamper

Tabellen (2017)[rediger | rediger kilde]

A-laget spiller i 2017-sesongen i 2 . divisjon, avdeling 2

# Lag K S U T Mål ± P
1 Nest-Sotra 20 12 7 1 47–16 31 43
2 Notodden 20 13 2 5 42–20 22 41
3 Bryne 20 11 7 2 39–22 17 40
4 Vidar 20 10 3 7 40–34 6 33
5 Fram Larvik 20 9 5 6 36–34 2 32
6 Vard Haugesund 20 9 3 8 25–27 −2 30
7 Nardo 20 9 3 8 19–26 −7 30
8 Hødd 20 7 5 8 32–31 1 26
9 Hønefoss 20 7 5 8 28–33 −5 26
10 Egersund 20 5 9 6 25–21 4 24
11 Vindbjart 20 6 3 11 38–41 −3 21
12 Fana 20 3 7 10 22–50 −28 16
13 Odd 2 20 3 4 13 39–61 −22 13
14 Byåsen 20 3 3 14 21–37 −16 12
Sist oppdatert: 15. september 2017  · Kilde  · Rediger

Historie[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Egersundere ble først kjent med fotballsporten igjennom engelske arbeidere på byens fayancefabrikk, grunnlagt i 1847. Til å begynne dreide det seg om uorganisert sparking i gater og på jorder rundt byen, men våren 1909 så Egersund Fodboldsklubb dagens lys. En engelskmann som jobbet på fayansen, Mr Staton, har sannsynligvis vært toneangivende i stiftelsen av denne klubben.

Klubben ble stiftet 16. september 1919. I årene før krigen hevdet A-laget seg bra i Rogalands kretsserie, med tredjeplass i klasse A i 1932 som beste plassering. Laget spilte i Norgesserien i den avbrutte sesongen 1939-40, men har senere aldri spilt på øverste nivå i norsk fotball.

Fra annen verdenskrig og frem til 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Serien i 1946-47 sesongen fungerte som en kvalifiseringsserie for å plassere de forskjellige klubbene i en ny nasjonal liga. EIK endte midt på tabellen og måtte derfor høsten 1947 starte i 2. divisjon. Her endte også EIK midt på treet, men enda en omstrukturering av ligaen betydde at da 1948-49 sesongen startet, befant EIK seg i 3. divisjon. I september 1948 kom klubbens hittil største serieseier da Saif ble slått 13-0 i Idrettsparken, men laget var på nedadgående og rykket i 1951 ned i 4. divisjon.

De gode årene i slutten på 1950-tallet kunne ikke vare. I 1964 befant EIK seg atter på nivå 4 etter enda en restrukturering av seriesystemet. Nå fulgte serien kalenderåret, og toppserien hadde bare en avdeling med 10 lag. I 1961 nådde EIK 3. runde i cupen, eneste gang i historien. Etter å ha slått ut Flekkefjord og Start ble tigrene trukket mot Skeid på Bislett. Der ble det 3-0 tap, men mange egersundere husker fremdeles telefonoverføring av kampen i Losjen.

Selv om EIK forsvant ut av det gode selskap i begynnelsen av 1960-årene, var ofte landets toppklubber på visitt til Egersund. Bakkebøbanen ble åpnet på slutten av 1950-tallet, og ofte var dette den første gressbanen i landet som ble åpnet om våren. Blant annet Viking, Fredrikstad og Skeid var på besøk på Bakkebø.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2002-sesongen ble det på ny tap for Vard i Rogalandscup-finalen, etter tap mot samme lag året før, mens serieinnsatsen igjen var skuffende med en sjetteplass etter at laget hadde ledet ved ferien. I 2003 ble det en fin tredjeplass i serien etter at EIK lenge var med i kampen om opprykk. Dermed var ambisjonene satt foran sesongen 2004.

Resultatmessig ble denne sesongen en av klubbens aller beste noensinne, med bare et tap i serien. Kvalifiseringskampene om opprykk til andre divisjon mot Randaberg IL ble vunnet sammenlagt 4-2 og «Tigrane» var dermed tilbake i andre divisjon etter elleve sesongers fravær. Dessverre ble spill i andre divisjon en for stor utfordring for laget også denne gang. Til tross for at vi spilte jevnt med de fleste endte vi tredje sist med 23 poeng og måtte gå den tunge gang ned til 3. divisjon igjen. Sesongen 2005 vil imidlertid for alltid stå som en begivenhetsrik sesong. Etter mange års snakk greidde EIK endelig å bygge tribune i Idrettsparken. Vi arrangerte også vennskapskamp mot Birmingham City fra engelske Premier League, en kamp engelskmennene vant 2-0.

Kampen mot Birmingham FC[rediger | rediger kilde]

Birmingham slo Egersund 2-0 foran 1000 tilskuere i Egersund 13. juli, 2005. Julian Gray gjorde gjestenes første mål etter 45 minutter, mens finnen Njazi Kuqi fastsatte resultatet til 2-0 etter 68 minutter

Meritter – Fotball[rediger | rediger kilde]

EIK som klubb har vel aldri skapt de store overskriftene på nasjonalt plan, og er en klubb der bredden står i fokus. Allikevel har klubben år om annen hevdet seg i forskjellige konkurranser.

A-lag herrer[rediger | rediger kilde]

  • Serie: beste plassering etter 1948: 3 plass i 2 divisjon (nivå 2) 1958/59
  • NM: beste innsats: 3 runde i 1961 (tap 0-3 mot Skeid på Bislett)
  • Rogalandscup: Vinner 2009, tapende finalist 2001 og 2002
  • Kretsmestre: nivå 3-1951, nivå 3-1961-62, nivå 4-1968

Øvrige lag fra EIK som er blitt kretsmestere[rediger | rediger kilde]

  • B-lag: Kretsmester klasse B 1968, 1978
  • Juniorlag: Kretsmester 1959, 1976
  • Guttelag: Kretsmester 1976, 2007x2
  • Småguttelag: Kretsmester 1967
  • Jenter 14: Kretsmestere 2011
  • Jenter 16 : Kretsmester 2012 , 2013

Lokalrivalisering[rediger | rediger kilde]

EIKs største rival er Eiger FK som også kommer fra Egersund. EIKs geografiske nedslagsfelt er i de sentrumsnære områdene rundt Husabø hvor lagets hjemmebane ligger, mens Eiger holder til på Eigerøya utenfor byen. Dette er imidlertid et rivalforhold som nok betyr mer for Eiger enn EIK. EIKs supportere har fra gammelt av hatt et rivalforhold til klubbene i Stavanger, og selv om EIK formelt har hatt et samarbeid med Viking de siste årene, er det en stor del av klubbens supportere som fremdeles har et anstrengt forhold til stavangerklubben.

Sportslig sett har EIK tradisjonelt sett vært den beste klubben i Egersund, foruten en periode på slutten av 80-tallet og på 90-tallet. Det har flere ganger vært vurdert en sammenslåing av EIK og Eiger [2], men hver gang har planene strandet.

Lokaloppgjørene mellom EIK og Eiger har flere ganger trekt over 1000 tilskuere til Idrettsparken, og historien har flere ganger vist at tabellposisjon, form og klasse spiller mindre rolle når disse lagene møtes.

Kjente tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 27. april 2013

Nr. Posisjon Spiller
1 Norge K Asle Sirevåg
4 Norge F Kristian Koldal
5 Norge A Espen Stene Rasmussen
6 Norge F Marius Andersen
7 Norge A Martin Håland
8 Norge A Ole Thomas Herrem
9 Norge Kim Robert Nyborg
10 Norge Kenneth Grande
11 Norge A Jan Eric Gløpstad
12 Skottland K David Thomson
13 Norge Willy Meyer
15 Norge A Mathias Kvåle Perttamo
16 Norge Kai Ove Stokkeland
18 Norge A Stian Sleveland
19 Norge F Jan Eric Wetteland
20 Norge F Vegard Stapnes
64 Norge F Ole Gohn
23 Norge Jostein Salvesen
27 Norge F Fredrik Stray Tjaum
28 Spania F Miguel Olivencia Diez
30 Norge Thomas Leidland
77 Norge A Emmanuel Nii Ashitey Amarh

Administrasjonen[rediger | rediger kilde]

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Posisjon Navn
Formann Per Trygve Årstad
Daglig leder Kenneth Andersen

Nåværende ledelse og støtteapparat[rediger | rediger kilde]

Trener Bengt Sæternes
Assisterende trener Jørgen Tengesdal
Assisterende trener Frank Wetteland
Oppmann Trond Arild Olsen
Oppmann Frode Egebakken

Seriesesongen 2015[rediger | rediger kilde]

2. divisjon avdeling 3[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 Ullensaker/Kisa 26 18 4 4 51–24 27 58
2 Egersund 26 16 7 3 55–22 33 55
3 Vard Haugesund 26 14 9 3 66–37 29 51
4 Vidar 26 10 10 6 60–44 16 40
5 Sola 26 9 8 9 49–52 −3 35
6 Vindbjart 26 9 7 10 61–56 5 34
7 Arendal 26 9 7 10 46–51 −5 34
8 Odd 2 26 8 7 11 58–49 9 31
9 Fløy 26 8 7 11 30–44 −14 31
10 Fana 26 7 10 9 42–57 −15 31
11 Fyllingsdalen 26 8 5 13 44–50 −6 29
12 Eidsvold Turn 26 7 7 12 47–53 −6 28
13 Donn 26 6 5 15 43–70 −27 23
14 Odda 26 6 1 19 40–83 −43 19
Kilde  · Rediger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Idrettsparken Husabø». nivs.no. Besøkt 18. april 2017. 
  2. ^ adressa.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]