Lyn 1896 Fotballklubb
| Lyn 1896 FK | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lyn 1896 Fotballklubb | |||||||||||||||||||||||||||||
| Org.nummer | 912 782 271 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 3. mar. 1896 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Bislett Stadion | ||||||||||||||||||||||||||||
| Supporterklubb | Bastionen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | OBOS-ligaen (2026) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| By/kommune | Bydel Nordre Aker | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Oslo | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | 7.-plass i OBOS-ligaen 2025 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | |||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 20. januar 2026 | |||||||||||||||||||||||||||||
Lyn 1896 Fotballklubb (stiftet 3. mars 1896) er en norsk fotballklubb fra Oslo, som er en del av allianseidrettslaget Ski- og Fotballklubben Lyn. Klubben er en av de eldste fotballklubbene i Norge og har vunnet to seriemesterskap og åtte norgesmesterskap. Lyn var initiativtager til stiftelsen av Norges Fotballforbund i 1902[1] og pådriver for Ullevaal Stadion, som har vært Norges nasjonalstadion fra og med 1927 og Lyns hjemmebane i perioden 1926–2009.[2]
Da elitelaget gikk konkurs i 2010, ble gjelden knyttet til deres andrelag gjort opp. Laget ble deretter overført innad i SFK Lyn til breddeavdelingen, slik at Lyn i 2011 spilte i 4. divisjon. Lyn spilte i 3. divisjon i sesongen 2012; laget vant sin avdeling i 2012 og rykket opp til Oddsenligaen fra 2013. I 2015 rykket laget ned fra Oddsenligaen. Lyn spilte i 3. divisjon i 2018. Hovedtrener ut sesongen 2021 var Bent Inge Johnsen, som etter tre år forlot klubben i november 2021.[3][4] Fra 2022 var Jan Halvor Halvorsen klubbens nye hovedtrener. I 2022-sesongen sikret Lyn seg opprykk til 2. divisjon fotball for menn, hvor de endte med opprykk (2. plass) og opprykk til OBOS-ligaen. De har siden 2024-sesongen spilt i OBOS-ligaen.
Klubbens hjemmebane er Bislett stadion.
Tabellen 2026
[rediger | rediger kilde]| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M- | MF | P | Opp- og nedrykk |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Strømsgodset | 10 | 7 | 2 | 1 | 26 | 11 | +15 | 23 | Opprykk til Eliteserien |
| 2 | Kongsvinger | 10 | 7 | 2 | 1 | 23 | 11 | +12 | 23 | |
| 3 | Haugesund | 10 | 7 | 1 | 2 | 30 | 17 | +13 | 22 | Opprykkskvalifisering |
| 4 | Odd | 10 | 7 | 1 | 2 | 23 | 12 | +11 | 22 | |
| 5 | Stabæk | 10 | 5 | 3 | 2 | 22 | 12 | +10 | 18 | |
| 6 | Ranheim | 10 | 5 | 2 | 3 | 28 | 20 | +8 | 17 | |
| 7 | Hødd | 10 | 4 | 2 | 4 | 13 | 13 | 0 | 14 | |
| 8 | Moss | 10 | 4 | 2 | 4 | 16 | 20 | −4 | 14 | |
| 9 | Egersund | 10 | 4 | 1 | 5 | 13 | 16 | −3 | 13 | |
| 10 | Sogndal | 10 | 3 | 3 | 4 | 17 | 22 | −5 | 12 | |
| 11 | Bryne | 10 | 3 | 1 | 6 | 14 | 20 | −6 | 10 | |
| 12 | Sandnes Ulf | 10 | 3 | 1 | 6 | 12 | 18 | −6 | 10 | |
| 13 | Lyn | 10 | 3 | 1 | 6 | 8 | 18 | −10 | 10 | |
| 14 | Raufoss | 10 | 2 | 1 | 7 | 12 | 21 | −9 | 7 | Nedrykkskvalifisering |
| 15 | Åsane | 10 | 2 | 1 | 7 | 13 | 22 | −9 | 6[a] | Nedrykk til 2. divisjon |
| 16 | Strømmen | 10 | 1 | 2 | 7 | 14 | 31 | −17 | 5 |
Regler for rangering: 1) Poeng; 2) Målforskjell; 3) Scorede mål; 4) Poeng i innbyrdes oppgjør; 5) Målforskjell i innbyrdes oppgjør; 6) Scorede mål i innbyrdes oppgjør; 7) Playoff.[b][6]
Notater:
Historie
[rediger | rediger kilde]Lyn ble stiftet på St. Hanshaugen 3. mars 1896. På fotballsiden har klubben vunnet åtte cupmesterskap og to seriemesterskap. Klubben var fra starten av en av de ledende klubbene i norsk fotball. Lyn var en av tre klubber som i 1902 stiftet Norges Fotballforbund, og er den eneste av disse som fremdeles eksisterer. Blant klubbens fremtredende spillere gjennom tidene er Arne Brustad, Øyvind Holmsen, Fredrik Horn, Magnar Isaksen, Jørgen Juve og Frithjof Ulleberg. Disse seks var med på det norske laget som tok bronse under Sommer-OL 1936.
Lyn vant serien for første gang i 1964. På laget som vant både serie og cup i 1968 var Harald Johan «Dutte» Berg og Ola Dybwad Olsen sentrale spillere. Samme sesong tok laget seg til kvartfinalen i Cupvinnercupen, hvor det møtte Barcelona. Laget fortsatte treningene ut på nyåret for å være forberedt til kvartfinalene, som ble spilt rundt månedsskiftet januar/februar 1969. På grunn av værforholdene i Norge på denne årstiden ble begge kampene spilt i Spania. Barcelona gikk videre etter de to oppgjørene.

Lyn rykket ned i 1969, men rykket direkte opp igjen og nådde cupfinalen samme år. Den påfølgende sesongen endte laget på 2.-plass. Perioden med sportslig suksess på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet ble etterfulgt av svakere resultater. Da Lyn rykket ned igjen i 1973, skulle det ta 30 år før klubben klarte å holde seg i mer enn tre sesonger i landets øverste divisjon. I denne perioden vekslet klubben mellom divisjonene og spilte senest i 1986 i 3. divisjon.
På begynnelsen av 1990-tallet klarte Lyn for første gang på ti år å etablere seg i eliteserien, hvor laget spilte fra 1991 til 1993. I 1994 nådde Lyn cupfinalen, hvor laget tapte mot Molde.
Brynestad-perioden (1999–2008)
[rediger | rediger kilde]I lang tid slet Lyn med økonomien og var flere ganger nær konkurs. I 1999 ble klubben overtatt av finansmannen Atle Brynestad, som kjøpte den for en symbolsk sum. Elitelaget ble organisert som et aksjeselskap ved navn «FC Lyn Oslo AS», eid av investeringsselskapet «CG Holding AS». Året etter at Brynestad ble eier, rykket Lyn opp.
I 2002, med Sture Fladmark som midlertidig trener, ledet Lyn serien med 10 poeng da den var halvspilt. I løpet av sesongen rakk Hrvoje Braovic å bli ansatt i og å trekke seg fra trenerjobben. Fladmark tok igjen over treneransvaret, og Lyn endte på bronseplass. Han ble tildelt Kniksenprisen som årets trener.
Teitur Thordarson ble ansatt som trener før 2003-sesongen. Etter syv strake tap trakk han seg samme høst. Tommy Berntsen tok over midlertidig, og Lyn beholdt plassen i Tippeligaen. Det samme året ble Lyn Fotball stiftet og startet opp fra bunnen av seriesystemet. Laget var opprinnelig ment som et tilbud for trenere og andre med tilknytning til klubben.
Sesongen 2004 endte med en 6.-plass i serien og plass i cupfinalen. Treneransvaret var delt mellom Hans Knutsen og Espen Olafsen. I finalen tapte Lyn mot Brann.
Tidlig i 2005 ble Henning Berg ansatt som trener. Sesongen endte med bronseplass, to poeng bak seriemester Vålerenga. Denne sesongen debuterte også John Obi Mikel og Chinedu Obasi Ogbuke for klubben. I de påfølgende sesongene falt Lyn på tabellen. Samtidig fikk flere av Brynestads selskaper økonomiske problemer, og Mikels omstridte overgang til Chelsea i 2006 førte til en langvarig tvist som fortsatte etter at de ansvarlige for overgangen hadde forlatt klubben.
16. mai 2008 meldte NRK at eieren av Lyn, Atle Brynestad, ønsket å selge seg ut.[8] Etter lengre forhandlinger ble det 22. juli inngått en avtale som innebar at Lyn overtok aksjene i «FC Lyn Oslo AS» fra «CG Holding AS», mot at Brynestad slettet gjeld på nær 16 millioner kroner.[9] En del av avtalen var også at Brynestad skulle få en del av salgssummen dersom Odion Ighalo ble solgt.
Tiden etter Brynestad og konkurs (2008–2010)
[rediger | rediger kilde]Da Brynestad trakk seg ut, hadde Lyn kostnader som oversteg inntektene. Med unntak av 2006, da John Obi Mikel ble solgt, hadde Brynestad dekket underskudd i klubben hvert år siden han overtok i 1999.[10] Sommeren 2008 solgte Lyn Odion Ighalo og Jo Inge Berget til Udinese. Flere spillere på utløpende kontrakter forlot samtidig klubben uten overgangssum, blant dem Eddie Gustafsson, Espen Hoff og Tomasz Sokołowski. Trener Henning Berg ble løst fra kontrakten før overgangen til Lillestrøm, og assistenttrener Kent Bergersen overtok ansvaret. Klubbens arbeid med å finne nye investorer ble komplisert av tvisten med Chelsea knyttet til Mikel-overgangen, etter at tidligere klubbdirektør Morgan Andersen ble dømt for dokumentforfalskning i saken.[11] Tvisten mellom Lyn og Chelsea ble avsluttet utenfor rettssalen 1. desember. Lyn endte sesongen på 7.-plass.
I 2009 rykket Lyn ned fra Tippeligaen, samtidig som klubben opplevde betydelige økonomiske problemer. I april ble det kjent at klubben vurderte lønnskutt. Budsjetterte inntekter fra spillersalg og sponsorer uteble i stor grad, og gjennom sesongen oppsto en rekke økonomiske konflikter som fikk bred medieomtale. Selv om klubben gjennomførte spillersalg og lønnskutt, var dette ikke tilstrekkelig til å løse situasjonen. I september ble videre drift ut sesongen sikret gjennom en redningsaksjon. Først ved utgangen av året oppfylte klubben kravet om positiv egenkapital og kunne dermed spille i Adeccoligaen i 2010. Administrerende direktør Erik Langerud gikk av etter sesongen.
Foran 2010-sesongen forlot flere spillere klubben. 3. mars skiftet «FC Lyn Oslo» navn til «Fotballklubben Lyn». Klubben fikk raskt nye økonomiske problemer, og lønnskutt på opptil 60 prosent ble varslet. Den økonomiske usikkerheten sammenfalt med svake sportslige resultater. Den siste kampen ble spilt 6. juni, og 30. juni meldte Lyn seg konkurs. Klubben ble suspendert fra seriesystemet i påvente av booppgjør. Resultatene til både første- og andrelaget ble strøket, og lagene rykket ned som følge av dette.
«Nye» Lyn etter konkursen (2010–2013)
[rediger | rediger kilde]Mens elitelaget kjempet med økonomiske og sportslige utfordringer i Adeccoligaen, spilte seniorlaget til breddeklubben «Lyn Fotball» i 6. divisjon. Etter konkursen valgte mange av Lyns tilhengere å støtte dette laget. Den første kampen etter konkursen ble spilt 11. august mot Christianssand. Til den første hjemmekampen mot Vinderen møtte over 2000 tilskuere på Frogner stadion. Av spillerne fra det tidligere elitelaget fortsatte Endre Fotland Knudsen i klubben, og til hjemmekampen deltok også tidligere Lyn-spillere som Steven Lustü og Jo Tessem. Målet om opprykk til 5. divisjon ble oppnådd, og laget ble også kretsmester.
I en periode var det uklart hvilket divisjonsnivå Lyn skulle spille på i 2011. Det ble arbeidet for spill i 2. divisjon, men gjelden knyttet til førstelaget gjorde dette vanskelig. Løsningen ble at elitelagets andrelag ble overført til «Lyn Fotball». Etter at gjelden knyttet til andrelaget var gjort opp, bekreftet NFF 27. oktober at Lyn skulle spille i 4. divisjon i 2011.[12] Kort tid senere ble Finn Bredo Olsen ansatt som hovedtrener, med opprykk som uttalt mål.[13]
Olsen satte sammen et nytt lag som i hovedsak besto av unge, lokale spillere, mange med bakgrunn fra Lyns ungdomsavdeling. I sesongpremieren møtte 1922 tilskuere opp på Frogner stadion. Klubben rapporterte også om høy interesse for sesongkort.[14][15] Lyn vant samtlige seriekamper og rykket opp til 3. divisjon. Klubben ble også kretsmester.
Foran 2012-sesongen hentet Lyn blant andre Edwin Kjeldner, Tom Sadeh og Jonas Rygg. Klubben kvalifiserte seg til 1. runde i NM, hvor den møtte Vålerenga foran 11 273 tilskuere på Bislett stadion, som satte norsk rekord for en førsterundekamp i cupen. Senere samme sesong rykket Lyn opp til 2. divisjon.
Retur til toppfotballen og retur til bredden (2013– )
[rediger | rediger kilde]Lyn hentet inn ni spillere foran 2013-sesongen for å være rustet til spill i 2. divisjon. Sju av de nye spillerne hadde tidligere spilt for klubben. Blant de mest profilerte signeringene var Andreas Moen, Gøran van den Burgt og Tom Kristoffersen. I sesongens første kamp slo Lyn Bossekop og satte samtidig ny tilskuerrekord på Frogner stadion med 2384 tilskuere. I cupen røk Lyn ut i 2. runde etter ekstraomganger mot Mjøndalen. Debutsesongen i toppfotballen endte med en 4.-plass.[16]
12. september 2013 vedtok klubben at seniorlagene og juniorlaget, som siden sommeren 2010 hadde ligget under breddeklubben Lyn Fotball, fra 1. januar 2014 skulle utgjøre Lyn Toppfotball.[17]
Før 2014-sesongen ble Armin Sistek og Jørgen Richardsen hentet fra Alta. Tarjei Omenås vendte tilbake etter et opphold i Skeid.[18] Sesongen startet med fire tap på de fem første kampene. Hovedtrener Finn Bredo Olsen sluttet i juni, og Jonas Rygg overtok treneransvaret. Laget beholdt plassen i 2. divisjon på målforskjell i siste serierunde.[19] I cupen var seieren mot Bærum i 2. runde blant sesongens mest omtalte kamper.[20]
Sesongen 2015 startet med at Trond Andersen ble ansatt som trener for A-laget etter å ha ledet juniorlaget sesongen før. Etter ni serierunder hadde laget tatt ett poeng.[21] Trond Andersen ble erstattet av Mikal Emil Aaserud og Tresor Egholm i juni.[22][23] Laget tok flere poeng utover høsten, men rykket ned på målforskjell etter sesongen.[24]
Sesongen 2016 endte med at Lyn vant sin avdeling i 3. divisjon med 15 poengs margin, men på grunn av omleggingen av seriesystemet rykket ingen lag opp fra 3. divisjon den sesongen.
Før 2017-sesongen overtok Thomas André Ødegaard som hovedtrener i Lyn. Han kom fra en stilling som assistenttrener i Strømsgodset. Lyn gjorde en sterk sesong, men rykket ikke opp. I siste serierunde sikret Stabæk 2 opprykket foran Lyn.
Året etter, i 2018, endte Lyn på 3. plass bak Senja og Frigg.
4. juni 2018 annonserte klubben at toppsatsingen skiftet navn fra Lyn Toppfotball til Lyn 1896 Fotballklubb.[25]
Før 2019-sesongen tok Bent Inge Johnsen over som hovedtrener, med Karl Marius Aksum som assistenttrener.
Divisjonsutvikling med plassering
[rediger | rediger kilde]| Divisjon | Årstall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2004 | 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | ||||||||||||||||||||||||||
| 1. nivå | 6 | 3 | 7 | 9 | 7 | 16 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2. nivå | x[1] | 5 | 7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 3. nivå | 4 | 10 | 12 | 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 4. nivå | 1 | 1[3] | 2 | 3 | 6 | x[4] | 4 | 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 5. nivå | 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 6. nivå | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 7. nivå | 1[2] | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
[1]: FK Lyn slått konkurs 30. juni 2010. Lyn Fotballs (breddeklubben) lag i 6. divisjon tar over som SFK Lyns A-lag for herrer.[26]
[2]: Lyn Fotball kjøper ut lisensen til FK Lyn2 fra konkursboet i etterkant av sesongen og rykker dermed opp til 4. divisjon.
[3]: Omleggingen av seriesystemet gjør det ikke mulig for Lyn å rykke opp. Lyn kvalifiserer seg for videre spill i 3. divisjon.
[4]: Sesongen for 3. divisjon og nedover avlyses grunnet COVID19-pandemien.
Hjemmebane
[rediger | rediger kilde]Tidlig på 1900-tallet spilte Lyn sine kamper på Frogner sportsplass, og senere på Frogner Stadion, som ble bygget i 1914.[27][28]
I 1924 tok Lyn initiativ til et stadion på Ullevål og i 1926 ble den nye hjemmearenaen, Ullevaal Stadion, innviet med Kong Olav V (daværende kronprins) som «igangsparker». Kong Olav var æresmedlem i Ski- og Fotballklubben Lyn, og er antageligvis klubbens mest berømte supporter gjennom tidene. Opprinnelig var Lyn majoritetseier i stadion, men i 1960 fikk Norges Fotballforbund størst andel i eierselskapet «Ullevaal Stadion AS», og i 2007 solgte Lyn seg helt ut.[29]
I 2010 byttet Lyn til Bislett Stadion av økonomiske årsaker. Da elitelaget til Lyn gikk konkurs samme år, ble de resterende kampene til seniorlaget til breddeklubben flyttet til Frogner Stadion, og det var altså duket for et gjensyn med et stadion klubben først spilte på nesten 100 år tidligere. Frogner Stadion var Lyns hjemmebane frem mot 2014-sesongen. Deretter flyttet Lyn igjen tilbake til Bislett.
Supportere
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bastionen
Lyns supporterklubb er Bastionen og ble stiftet i 1992 under navnet «Lyn Supporter Clubb». På sitt høydepunkt i 2007 skal Bastionen hatt nær 2 000 medlemmer.[trenger referanse]
Bastionen Tifo vant Norsk Supporterallianses «Gullblusset» i 2006. Uavhengige supportergrupper fra Lyn inkluderer Søner af Christiania (SAC) og Magistraten Christiania (MaC), tidligere kjent som «1896».
Lynus-klubben er en supporterklubb for barn og unge.[30]
Rivalisering
[rediger | rediger kilde]Lyns største rival er Vålerenga. Bærumslaget Stabæk var i senere tid også rivaler, og historisk har rivaliseringen med Frigg og Skeid vært markant.[31] Vestkantklubben Lyn har tradisjonelt sett vært en klubb for borgerskapet, mens Vålerenga har vært klubben for arbeiderne på østkanten. I dag[når?] er ikke lenger disse skillene like tydelige, men stereotypene om øst og vest blir holdt i hevd av begge lags supportere gjennom sang og humoristiske tilrop på tribunene.[31]
Lyn tapte ikke mot Vålerenga i serien mellom 29. juli 1981 og 20. september 2009. Da den 15 kamper lange rekken stoppet, var Lyn så godt som klare for nedrykk, og laget svært svekket etter spillersalg grunnet den økonomiske situasjonen.
Etter konkursen i 2010 har Lyn fått nøye seg med å møte mindre kjente lag, men har likevel spilt kamper mot andre Oslo-lag som Skeid og Frigg.[32][33]
Tilskuerrekorder
[rediger | rediger kilde]Lyn innehar tilskuerrekorden for fotball i Norge med 35 000 mot Sarpsborg i semifinalen i NM i 1946. Siden det kom langt flere mennesker enn det var plass til på Ullevaal, spekuleres det i at kan det ha vært 60 000 mennesker til stede for å se og høre på kampen.
Den 1. mai 2012 satte Lyn rekord i høyest antall tilskuere i 1. runde i cupen, da 11 273 tilskuere så kampen mot Vålerenga på Bislett Stadion. Den gamle rekorden ble satt tilbake i 1945, og var på 5625 tilskuere.[34]
Den 20. april 2024 tok Lyn rekorden for flest tilskuere i 1. divisjon, i den første kampen mellom Lyn og Vålerenga i seriesammenheng på 15 år[35]. 24 600 tilskuere møtte opp på Lyn sin gamle hjemmebane – Ullevaal - som de hadde leid for anledningen[36].
Spillerstall
[rediger | rediger kilde]Oppdatert 31. mai 2026.[37]
|
|
Utlånte spillere
[rediger | rediger kilde]
|
Kjente spillere
[rediger | rediger kilde]Ordnet etter når den enkelte spiller debuterte for A-laget (år i parentes):
- 1896–1910: Bredo Eriksen (1896), Erling Maartmann (1905), Rolf Maartmann (1905), Victor Nysted (1905), Kristian Krefting (1909), Nikolai Ramm Østgaard (1909)
- 1911–1920: Per Skou (1911), Gunnar Andersen (1911), Otto Aulie (1919)
- 1921–1930: Jean Louis Bretteville (1922), Jørgen Juve (1927), Frithjof Ulleberg (1929)
- 1931–1940: Arne Brustad (1930), Øivind Holmsen (1932), Fredrik Horn (1933), Magnar Isaksen (1933), Tom Blohm (1939)
- 1945–1950: Marlow Braathen (1945), Knut Osnes (1945), Lloyd Pettersen (1945), John Sveinsson (1945)
- 1951–1960: Axel Berg (1955), Arild Gulden (1959)
- 1961–1970: Andreas Morisbak (1961), Jan Berg (1961), Finn Seemann (1963), Jan Rodvang (1963), Ola Dybwad-Olsen (1964), Knut Kolle (1964), Harald Berg (1965), Helge Østvold (1967)
- 1971–1980: Svein Gjedrem (1971), Stein Gran (1975), Bjarne Rønning (1978)
- 1981–1990: Tom Sundby (1981), Simen Agdestein (1984), Lars Bohinen (1987)
- 1991–2000: Kent Bergersen (1991), Einar Rossbach (1991), Axel Kolle (1991), Ronny Johnsen (1992), Jan Derek Sørensen (1992), Jo Tessem (1994), Hassan El Fakiri (1995), Tommy Nilsen (1995), Ole Bjørn Sundgot (2000)
- 2001–2010: Tommy Berntsen (2002), Jonny Hanssen (2002), Steven Lustü (2002), Tomasz Sokołowski (2003), Ali Al-Habsi (2003), Øyvind Leonhardsen (2004), John Obi Mikel (2005), Stefan Gislason (2005), Chinedu Ogbuke (2005), Espen Hoff (2006), Indriði Sigurðsson (2006), Eddie Gustafsson (2006), Mads Dahm (2006), Matias Almeyda (2007), Jose Oscar Flores (2007), Odion Ighalo (2007), Kim Holmen (2007)
- 2011-2020: Erik Botheim (2015), Daniel Schneider (2019)
- 2021-: Massire Sylla (2024)
Trenere og støtteapparat
[rediger | rediger kilde]Tidligere hovedtrenere
[rediger | rediger kilde]- 1963-1964: John Sveinsson
- 1965: Thor Hernes
- 1966: John Sveinsson
- 1967-1969: Knut Osnes
- 1970-1971: Per Mosgaard
- 1972-1974: Andreas Morisbak
- 1975-1976: Erik Eriksen
- 1977-1978: Jan Berg
- 1979-1980: Anders Fægri
- 1981-1982: Øyvind Ramnefjell
- 1983: Anders Fægri
- 1984: Geirr Anfinnsen og Jan Rodvang
- 1984: Jan Rodvang
- 1985-1988: Egil Olsen
- 1989: Georg Hammer
- 1989: Dag Roar Austmo, Jo Lunder og Stein Gran
- 1990: Erling Hokstad
- 1991-1992: Teitur Thordarson
- 1993: Bjarne Rønning
- 1993: Ole Dyrstad
- 1994-1995: Olle Nordin
- 1995-1998: Hallstein Saunes
- 1998-2001: Vidar Davidsen
- 2001: Stuart Baxter
- 2002: Sture Fladmark
- 2002: Hrvoje Braovic
- 2002: Sture Fladmark
- 2003: Teitur Thordarson
- 2003: Tommy Berntsen
- 2004-2005: Hans Knutsen og Espen Olafsen
- 2005: Hans Knutsen
- 2005-2008: Henning Berg
- 2008-2009: Kent Bergersen
- 2009-2010: Gunnar Halle
- 2011-2014: Finn Bredo Olsen
- 2014: Jonas Rygg
- 2014-2015: Trond Andersen
- 2015-2016: Tresor Egholm og Mikal Emil Aaserud
- 2017-2018: Thomas André Ødegaard
- 2019-2020: Bent Inge Johnsen
- 2022-2025: Jan Halvor Halvorsen
- 2025–: Magnus Aadland
Sesongoversikt (1963–)
[rediger | rediger kilde]Toppscorer og tilskuersnitt gjelder kun seriespill.
| Sesong | Liga | Cupen | E-cupen | Toppscorer | Tilskuersnitt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1963 | 2 | Kvartfinale | Kvalifisering (Serievinner) | Ole Stavrum (11) | |
| 1964 | 1 | 3. runde | 1. runde (Serievinner) | Ole Stavrum (18) | |
| 1965 | 2 | Semifinale | Kvalifisering (Serievinner) | Harald Berg (19) | |
| 1966 | 3 | Finale | Ole Stavrum (17) | ||
| 1967 | 3 | Vinner | 1. runde (Messeby) | Harald Berg (14) | |
| 1968 | 1 | Vinner | Kvartfinale (Cupvinner) | Ola Dybwad-Olsen (25) | |
| 1969 | 10 | 3. runde | 1. runde (Serievinner) | Ola Dybwad-Olsen (8) | |
| 1970 | 1 (nivå 2) | Finale | Trygve Christophersen (11) | ||
| 1971 | 2 | 4. runde | 1. runde (Cupvinner) | Ola Dybwad-Olsen (9) | |
| 1972 | 5 | 3. runde | 1. runde (UEFA) | Trygve Christophersen (7) | |
| 1973 | 11 | 3. runde | Aasmund Sandland (6) | ||
| 1974 | 3 (nivå 2) | 2. runde | Ola Dybwad-Olsen (11) | ||
| 1975 | 3 (nivå 2) | 2. runde | Ola Dybwad-Olsen (11) | ||
| 1976 | 2 (nivå 2) | 2. runde | Ola Dybwad-Olsen (17) | ||
| 1977 | 1 (nivå 2) | 3. runde | Rune Solvåg (17) | ||
| 1978 | 11 | 4. runde | Ola Dybwad-Olsen (7) | ||
| 1979 | 1 (nivå 2) | 4. runde | Rune Solvåg (18) | ||
| 1980 | 9 | 3. runde | Kjell Ødegaard (5) | ||
| 1981 | 12 | 4. runde | Per Gunnar Bredesen, Kjell Ødegaard (4) | ||
| 1982 | 4 (nivå 2) | 2. runde | Øystein Kruge (10) | ||
| 1983 | 5 (nivå 2) | 3. runde | Harald Eibakk (9) | ||
| 1984 | 12 (nivå 2) | 1. runde | Bernt Haugen (7) | ||
| 1985 | 6 (nivå 3) | 2. runde | Bernt Haugen (6) | ||
| 1986 | 1 (nivå 3) | 4. runde | 4. stk (6) | ||
| 1987 | 2 (nivå 2) | 1. runde | Simen Agdestein (8) | ||
| 1988 | 4 (nivå 2) | 2. runde | Simen Agdestein (13) | ||
| 1989 | 5 (nivå 2) | 1. runde | Atle Ulrichsen (7) | ||
| 1990 | 1 (nivå 2) | 4. runde | Tom Fodstad (18) | 2191 | |
| 1991 | 4 | 4. runde | Tom Fodstad (7) | 4261 | |
| 1992 | 5 | 4. runde | Stein Amundsen (8) | 3915 | |
| 1993 | 11 | 1. runde | Kjell Roar Kaasa (13) | 4652 | |
| 1994 | 5 (nivå 2) | Finale | Tommy Bergersen (8) | 628 | |
| 1995 | 6 (nivå 2) | Kvartfinale | Axel Kolle (11) | 657 | |
| 1996 | 1 (nivå 2) | 3. runde | Jo Tessem (15) | 588 | |
| 1997 | 13 | 3. runde | Jo Tessem (8) | 2014 | |
| 1998 | 9 (nivå 2) | 3. runde | Tommy Nilsen (16) | 373 | |
| 1999 | 4 (nivå 2) | Kvartfinale | Tommy Nilsen (14) | 509 | |
| 2000 | 1 (nivå 2) | 4. runde | Espen Haug (12) | 630 | |
| 2001 | 11 | 2. runde | Johann Gudmundsson (7) | 4192 | |
| 2002 | 3 | Kvartfinale | Ole Bjørn Sundgot (8) | 5679 | |
| 2003 | 10 | 4. runde | 1. runde (UEFA) | Ole Bjørn Sundgot (8) | 3942 |
| 2004 | 6 | Finale | Jan Derek Sørensen (9) | 4521 | |
| 2005 | 3 | 3. runde | Jo Tessem (8) | 6480 | |
| 2006 | 7 | 4. runde | Kvalifisering (UEFA) | Chinedu Obasi Ogbuke (8) | 7053 |
| 2007 | 9 | Kvartfinale | Espen Hoff (6) | 7663 | |
| 2008 | 7 | Kvartfinale | Espen Hoff (10) | 6643 | |
| 2009 | 16 | 4. runde | Diego Guastavino (7) | 4187 | |
| 2010 | - (nivå 2) | 3. runde | Daniel Chima, Gøran van den Burgt (4) | 1632 | |
| 2010 | 1 (nivå 7) | Vegard Vinje (14) | 868 | ||
| 2011 | 1 (nivå 5) | Andreas Nielsen (25) | 1219 | ||
| 2012 | 1 (nivå 4) | 1. runde | Birger Rasmussen (27) | 1106 | |
| 2013 | 4 (nivå 3) | 2. runde | Andreas Moen (8) | 1088 | |
| 2014 | 10 (nivå 3) | 3. runde | Armin Sistek (15) | 780 | |
| 2015 | 12 (nivå 3) | 1. runde | Moses Mawa, Birger Rasmussen (6) | 603 | |
| 2016 | 1 (nivå 4) | 1. runde | Fadel Karbon (11) | 302 | |
| 2017 | 2 (nivå 4) | 1. runde | Anwar Pellegrino (12) | 628 | |
| 2018 | 3 (nivå 4) | 1. runde | Anwar Pellegrino (16) | 473 | |
| 2019 | 6 (nivå 4) | 1. runde | Jonas-Aleksander Bakken (10) | 319 | |
| 2020 | |||||
| 2021 | 4 (nivå 4) | 1. runde | Henrik Elvevold (7) | 225 | |
| 2022 | 1 (nivå 4) | 1. runde | David Tavakoli (27) | 606 | |
| 2023 | 2 (nivå 3) | 2. runde | Anders Bjørntvedt Olsen (15) | 1363 | |
| 2024 | 5 (nivå 2) | 2. runde | Anders Bjørntvedt Olsen (11) | 3695 | |
| 2025 | 7 (nivå 2) | 3. runde | Andreas Hellum (15) | 2683 |
Kilde: lynfotball.net (avvik i 2011 og 2012 skyldes at kretsmesterskap og strøkne kamper ikke er inkludert).
Meritter
[rediger | rediger kilde]Seriemesterskap (2)
[rediger | rediger kilde]Cupmesterskap (8)
[rediger | rediger kilde]Oslomester i fotball (8)
[rediger | rediger kilde]1915, 1917, 1922, 1926, 1930, 1935, 1936 og 1937
- Finalister (2): 1909 og 1919
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ snl.no: Norges Fotballforbund
- ↑ «ullevaal-stadion.no: Historikk». Arkivert fra originalen 1. juli 2010. Besøkt 13. april 2011.
- ↑ «Stadige utskiftninger og en ny hverdag – dette felte Lyn-trener Bent Inge Johnsen». Dagsavisen (på norsk). 4. november 2021. Besøkt 15. juli 2023.
- ↑ «Lyn 1896». Lyn 1896 (på norsk). Arkivert fra originalen 5. november 2021. Besøkt 5. november 2021.
- ↑ «Poengtrekk for Åsane i OBOS-ligaen». NFF. 3. mars 2026.
- ↑ «Norges Fotballforbund – Kampreglement». Norges Fotballforbund. Lovdata. 19. mars 2025. Arkivert fra originalen 10. april 2025. Besøkt 5. februar 2025.
- ↑ Per Jorsett (1999). Cupen. [Oslo]: Stenersens forlag. s. 13. ISBN 8272012758.
- ↑ nrk.no: Vil selge seg ut av Lyn
- ↑ dagsavisen.no: Brynestad og Lyn satte sluttstrek Arkivert 3. august 2008 hos Wayback Machine.
- ↑ dagbladet.no: 66 mill. i totalt Lyn-underskudd
- ↑ dagbladet.no: Aktoratet anker ikke Morgan-straffen
- ↑ «fotball.no: LYN FOTBALL OVERTAR FK LYNS ANDRELAG». Arkivert fra originalen 30. oktober 2010. Besøkt 10. april 2011.
- ↑ lynfotball.no: Opprykk på første forsøk! Arkivert 13. september 2011 hos Wayback Machine.
- ↑ vg.no: Se, nå er Lyn en publikumsvinner
- ↑ lyn1896.no: Publikumssuksess på Frogner stadion Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ↑ «Lyn fotball 2013». [www.lynhistorie.com. Teksten «besøksdato](http://www.lynhistorie.com» ignoreres (hjelp); Parameteren
|besøksdato)=støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ Lyn Toppfotball er stiftet! Arkivert 11. august 2014 hos Wayback Machine.
- ↑ «Tarjei Aase Omenås som Lynspiller». [www.lynhistorie.com. Teksten «besøksdato](http://www.lynhistorie.com» ignoreres (hjelp); Parameteren
|besøksdato)=støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ «VI KLARTE DET! | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. oktober 2015.
- ↑ «Magisk cuptriumf på Kadettangen! | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 27. oktober 2015.
- ↑ «Målløst derby på Nordre Åsen | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ «Nytt trenerteam overtar Lyn | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ «Uavgjort for revitalisert Lyn | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ «Vi skal bli konger i tredje! | Lyn 1896». Lyn 1896 (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. april 2016. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2018. Besøkt 4. juni 2018.
- ↑ «Lyns lange vei tilbake». www.aftenposten.no. 24. mai 2011. Besøkt 27. september 2024.
- ↑ lyn1896.no: Frogner Stadion Arkivert 15. april 2011 hos Wayback Machine.
- ↑ snl.no: Frogner Stadion
- ↑ «ullevaal-stadion.no: Historikk». Arkivert fra originalen 1. juli 2010. Besøkt 13. april 2011.
- ↑ «Bli medlem i Lynus-klubben!». Lyn 1896. Besøkt 8. april 2026.
- 1 2 «Bastionen, Sanger». Besøkt 20. juli 2024.
- ↑ «Se, nå er Lyn en publikumsvinner». VG. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ «Her er «tabellen» som gjør Lyn til ubestridt serieleder». Nordre Aker Budstikke. Besøkt 30. oktober 2015.
- ↑ ap.no: 67 år gammel tilskuerrekord knust
- ↑ Bekkestad, NTB-, Oda Karlsen (4. april 2024). «Tilskuerrekorden i 1. divisjon knuses i Oslo-derby». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. september 2024.
- ↑ «Osloderbyet er utsolgt!». Lyn 1896. Besøkt 5. september 2024.
- ↑ A-Laget
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) FC Lyn Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Offisielt nettsted for breddefotballen
- (no) Statistikk og historie
- (no) Bastionen sin hjemmeside
- (no) Söner Af Christiania