COVID-19

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
COVID-19
COVID-19
Prøvetakingsutstyr
ICD-10-kodeU07.1
2019-nCoV acute respiratory disease
DiseasesDB60833
MedlinePlus007768
MeSHC000657245
Plakat fra helsemyndighetene i New Zealand om smittevern mot COVID-19, en farlig luftveisbetennelse forårsaket av koronaviruset SARS-CoV-2. Rådene mot smittespredning er: host eller nys i papirlommetørkle eller albuekroken, kast papiret etter bruk, vask hendene ofte og hold deg unna andre om du føler deg uvel.
Symptomer på COVID-19 (corona virus disease 2019,«koronavirussykdom»):[1][2] feber, hoste og pustebesvær.
Registrert spredning av COVID-19 inntil 19. mars 2020:

██ 1000+ bekreftede tilfeller

██ 100-999 bekreftede tilfeller

██ 10-99 bekreftede tilfeller

██ 1-9 bekreftede tilfeller

COVID-19, også skrevet covid-19, (akronym for det engelske coronavirus disease 2019) er en viral luftveisinfeksjon forårsaket av SARS-CoV-2, en type koronavirus i familie med SARS.[3][4][5] Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019.[6] Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien fra mars 2020.

Geografisk opphav[rediger | rediger kilde]

Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan. SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad i Hubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikk lungebetennelse av ukjente årsaker, hovedsakelig knyttet til salgsbodene ved Huanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked for ye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr.

Kinesiske forskere isolerte deretter et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent lik gensekvensen i SARS-CoV. Det har imidlertid ennå[når?] ikke vist seg å være like alvorlig eller like dødelig som SARS.[7][8] Markedet er et par kvartaler fra Hankou jernbanestasjon og i et tettbygd boligområde.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19
Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase

COVID-19 resulterer i influensalignende symptomer, inklusive stor og markert pulsåre ved halsen, feber, hoste, åndenød, muskelsmerter og trøtthet.[9][10] Det kan resultere i lungebetennelse, akutt lungesvikt (ARDS), sepsis og septisk sjokk – og muligvis død. Det finnes ikke noen spesifikk behandling, innsatsen rettes typisk mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne.

Grunnen til at SARS-CoV-2 ser ut til å være farligere enn de mer utbredte koronavirus, som kan gi forkjølelser, er at det nye viruset – på samme måte som SARS og MERS – angriper de nedre luftveier.[11]

Det er de samme symptomer som inntil videre er beskrevet ved SARS-CoV-2. For folk med et svakere immunforsvar, kan viruset ramme de nedre luftveier og gi lungebetennelse eller bronkitt.

Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus, som dekker over en stor familie av ulike typer virus som varierer en smule – som et helt alminnelig forkjølelsesvirus. Både SARS- og MERS-virusene er også en del av koronavirus-familien, og SARS-CoV-2 er en slags fetter til SARS. Isolasjon eller karantene er den eneste løsning, da det ikke finnes medisin eller vaksiner som kan takle viruset ennå.[12]

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Da COVID-19 skapte en pandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19. Verdens helseorganisasjon satte håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt mot virus, men også håndsprit er et alternativ mot denne typen virus dersom vann og såpe ikke er tilgjengelig. Den som hoster, bør hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses. [13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folkehelseinstituttet (FHI) om koronaviruset 2019, blant annet symptomer ved sykdommen
  2. ^ NHI.no om symptomer på koronavirussykdom mars 2020
  3. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020.  Citat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  4. ^ «国家卫生健康委关于新型冠状病毒肺炎暂命名事宜的通知». Besøkt 9. februar 2020. 
  5. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ «Q&A on coronaviruses». Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020. 
  7. ^ «Phylogeny of SARS-like betacoronaviruses». Besøkt 18. januar 2020. 
  8. ^ Hui DS, I Azhar E, Madani TA, Ntoumi F, Kock R, Dar O, Ippolito G, Mchugh TD, Memish ZA, Drosten C, Zumla A, Petersen E. The continuing SARS-CoV-2 epidemic threat of novel coronaviruses to global health - The latest 2019 novel coronavirus outbreak in Wuhan, China. Int J Infect Dis. 14. januar 2020 14;91:264-266. PMID 31953166 doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009 open access-publikasjon - kan fritt leses
  9. ^ «Q & A on novel coronavirus». Besøkt 11. februar 2020. 
  10. ^ Health, Australian Government Department of. «Novel coronavirus (2019-nCoV)». Besøkt 11. februar 2020. 
  11. ^ Forebygging og desinfeksjon mot SARS CoV-2 / Covid-19 (Korona) Apurgo.no. Besøkt 23. mars 2020
  12. ^ «WHO says new China coronavirus could spread, warns hospitals worldwide». Reuters (engelsk). 14. januar 2020. Besøkt 21. januar 2020. 
  13. ^ https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/
  14. ^ https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/advice-for-public

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]