Covid-19

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra COVID-19)
Hopp til navigering Hopp til søk
Koronavirussykdom (COVID-19)
Koronavirussykdom (COVID-19)
ICD-10-kodeU07.1
2019-nCoV acute respiratory disease
DiseasesDB60833
MedlinePlus007768
MeSHC000657245
Symptomer på covid-19 (coronavirus disease 2019, «koronavirussykdom»):[1][2] feber, hoste og pustebesvær.
Registrert spredning av covid-19 inntil 23. juni 2021:

██ 10,000,000+ bekreftede tilfeller

██ 1,000,000–9,999,999 bekreftede tilfeller

██ 100,000–999,999 bekreftede tilfeller

██ 10,000–99,999 bekreftede tilfeller

██ 1,000–9,999 bekreftede tilfeller

██ 100–999 bekreftede tilfeller

██ 1–99 bekreftede tilfeller

██ Ingen bekreftede tilfeller

Covid-19, også skrevet COVID-19, (akronym for den engelskspråklige sykdomsbetegnelsen coronavirus disease 2019, «koronavirussykdom») er en viral luftveisinfeksjon forårsaket av sars-CoV-2, en type koronavirus i familie med sars.[3][4][5] Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019.[6] Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien som de fleste vestlige land begynte å ta alvorlig i mars 2020 i form av strenge smitteverntiltak, i Norge 12. mars 2020. Mutasjoner av viruset førte til at sykdommen endret seg over tid, og en sykdom som var svært smittsom og alvorlig ble etter hvert enda mer smittsom men mindre alvorlig. [7]

Geografisk opphav[rediger | rediger kilde]

Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan. SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad i Hubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikk lungebetennelse av ukjente årsaker. 2. januar kunne 27 innlagte (av 41) smittespores til salgsbodene ved Huanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked for ye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr.[8] Den aller første pasienten identifisert med covid-19 hadde ingen epidemiologisk tilknytning til noen andre smittede, mens den første som døde av viruset, og kona hans, var kontinuerlig i kontakt med markedet.[8]

Det tidligst datofestede kjente tilfelle med det man senere erkjenner som symptomer, ble meldt den 1. desember 2019, og dette var i en person som verken hadde vært eksponert for markedet, eller for de noen av de øvrige 40 første innlagte.[8][9][10] En stor gruppe kinesiske forskere fra forskjellige institusjoner hadde i en studie, som er blitt publisert i The Lancet, fremlagt detaljer om de første 41 sykehuspasienter som hadde bekreftede SARS-CoV-2-infeksjoner.[10] Deres data viste at 13 av de 41 ikke hadde hatt noen direkte eller kjent indirekte kontakt med markedet. Dette er et signifikant tall, ifølge Daniel Lucey, en ekspert på smittsomme sykdommer.[8][9][10] I en senere publisering rapporterte The Lancet at av de første 99 mennesker med bekreftet COVID-19 i Wuhan Jinyintan-sykehuset mellom 1. og 20. januar 2020, hadde 49 vært eksponert for markedet. Publikasjonen uttrykte imidlertid ikke noe synspunkt om hvorvidt markedet var utgangspunkt, eller bare et viktig ledd, for epidemien.[11][12]

For å komme sannheten nærmest mulig var det mellom 1. og 12. januar 2020[13] tatt flere hundre prøver fra dyr som var på markedet. Ifølge Chinese Center for Disease Control and Prevention viste 33 av 585 prøver tatt på markedet tilknytning til coronavirus disease 2019 (COVID-19),[14][15][16] og 31 av dem fra den del av markedet der det i særdeleshet var salg av ville dyr. Dette var en annen indikasjon på at markedet spilte en rolle, men det er omstridt om denne rollen innebærer at markedet var selve startpunktet for det hele.[17][18][19]

Epidemien det er tale om kan uansett antas å ha en forbindelse til smittestoffer i et eller flere dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Dette og lignende markeder solgte en rekke type dyr og fisk til bruk i matlaging, og mange av disse dyrene/fiskene var både uvanlige og sjeldne.

Kinesiske forskere isolerte i desember 2019/januar 2020 et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent lik gensekvensen i SARS-CoV.[trenger referanse]

17. mars publiserte Nature en artikkel som hevder at det er svært usannsynlig at viruset er genmanipulert, men det originale SARS-viruset har kommet seg ut av virus-laboratorier før. Det kan ikke helt utelukkes at viruset har mutert i cellekulturer under studier av SARS, men det er usannsynlig. [20]

Symptomer [21] [22][23][rediger | rediger kilde]

Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19
Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase
  • Vanlige symptomer:
    • Feber
    • Hoste
    • Tretthet
    • Nedsatt smak- og luktesans
  • Mindre vanlige symptomer:
    • Vondt i halsen
    • Hodepine
    • Sykdomsfølelse
    • Muskelsmerter
    • Magesmerter, diare
    • Røde eller irriterte øyne
  • Alvorlige symptomer:
    • Kortpustethet
    • Tap av tale, bevegelighet eller forvirring
    • Brystsmerter
  • Mulige komplikasjoner:
    • Lungebetennelse, lungesvikt
    • Sepsis
    • Blodpropp
  • Mulige senfølger:
    • Tung pust, utmattelse, reduksjon i mobilitet
    • Angst, depresjon, søvnproblemer
    • Hjernesvinn i de regionene av hjernen som har sammenheng med lukt og smak [24]

Enkelte smittede merker lite eller ingenting av symptomer. Den symptomfrie kan likevel i en viss grad spre smitte videre så lenge infeksjonen varer.

Fullvaksinerte personer rammes i sjeldnere grad av Covid-19, og i den grad de likevel rammes, får de gjerne færre og mildere symptomer.

Per mars 2022 er over 6 millioner døde på verdensbasis. [25]

Hoveddelen av behandlingen rettes mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne, for eksempel med respirator for pasienter som ikke greier å puste på egen hånd. [26]

Viruset muterer fort. De variantene som var mest vanlige under starten av epidemien, rammet i stor grad nedre luftveier. Omikron-familien av varianter, som er mest vanlige per mars 2022, rammer i større grad øvre luftveier og gir færre og mildere symptomer.

I begynnelsen av pandemien var isolasjon, smittesporing og karantene de beste tiltakene mot pandemien, siden det da ikke var funnet noen medisin eller vaksiner som kunne stoppe viruset da.[27] Senere har det blitt utviklet flere effektive vaksiner mot COVID-19.[28]

Vaksinene som ble laget mot tidligere varianter, fungerer godt også mot Omikron. [29]

Noen av symptomene ved Covid-19 kan man også finne som bivirkninger ved vaksinering, men da mye sjeldnere og mildere.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Da COVID-19 skapte en pandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19. Verdens helseorganisasjon satte sosial distansering og håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt mot virus, men også håndsprit viste seg effektivt mot denne typen virus. For å unngå spredning ble det oppfordret til å hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for slik å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og fysisk kontakt som håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses.[30][31]

Tidlig i pandemien viste undersøkelser av de som har blitt smittet at personer med blodtype O litt sjeldnere blir syke enn personer med blodtype A.[32][33]

Allerede høsten 2020 begynte det å komme vaksiner mot den nye sykdommen. I august 2020 hevdet russiske myndigheter å ha en fungerende vaksine,[34] og 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNtech.[35][36]

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Behandling[rediger | rediger kilde]

Etablert behandling[rediger | rediger kilde]

Per august 2021 fantes det få anerkjente måter å behandle personer som ikke er immuniserte på. De minst syke pasientene ble typisk gitt oksygen gjennom nesekateter. Litt sykere pasienter ble gitt pustehjelp med BIPAP eller CPAP.[37]

For sykeste pasienten var det aktuelt med intensiv behandling med intubasjon og respirator. Øvrig behandling var organunderstøttende behandling samt tromboseprofylakse. Det ble også gitt antibiotikaprofylakse etter behov. Man gav også noen typer steroider til de mest kritisk syke.[37]

Det finnes ingen etablert spesifikk terapi mot Covid-19 men utprøving med antivirale og immunmodulerende legemidler foregår, i tillegg til bruk av plasma fra tidligere smittede personer. [37]

16. juni 2020 ble det kjent at steroidet Deksametason øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene.[38][39] Deksametason viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.

I mai 2021 i India ble det rapportert om alvorlige soppinfeksjoner (mucormycosis) hos mennesker som har gjennomgått Covid-19. Risikofaktorer ble tilskrevet høydose steroid-behandling, nedsatt immunforsvar og diabetes.[40] Indiske leger anbefaler dermed tilbakeholdenhet med bruk av steroider.[41]

I mai 2021 ble det også kjent fra en gjennomgang av tilgjengelig forskning, med høy grad av sikkerhet, at plasma fra personer som nylig har gjennomgått Covid-19 ikke fungerer som behandling.[42]

Eksperimentell behandling[rediger | rediger kilde]

Det fantes i starten på pandemien ingen medikamentell behandling for Covid-19, men det ble satt i gang forskning på flere nye og eksisterende legemidler for å se om de kunne ha effekt. Blant annet startet WHO studier på Lopinavir-Ritonavir, Hydroksyklorokin og Remdesivir. En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19.[43][44]

Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19.[45][46] Hydroksyklorokin, som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19.[47] Remdesivir ble opprinnelig utviklet mot Hepatitt C-virus og Ebola.[48] Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker.[49] Det europeiske legemiddelverket (EMA) hadde per november 2021 godkjent Veklury (remdesivir) for bruk.[50]

En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier. [51] I 2022 hadde europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter samt Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert kunnskapsgrunnlaget for bruk av ivermektin til forebygging og behandling av covid-19. De konkluderer med at data ikke støtter bruk, utenom i studier.[52]

Et større prosjekt med kliniske studier i Brasil, kalt «The Together Covid-19 Trial» sponset av blant andre Bill & Melinda Gates Foundation utfører studier med sikte på å finne eksisterende medisiner som er effektive mot Covid-19 og som kan gjenbrukes til dette formålet. Medisiner som inngår i studiene er Hydroksyklorokin, Lopnavir-Ritonavir, Ivermektin, Fluvoksamin, Metformin, Interferon-Lambda og Doxazosin. Resultatene så langt viser ingen effekt for Metformin. [53] Studier viste heller ingen effekt for Hydroksyklorokin og Lopnavir-Ritonavir. [54] En studie viste lovende resultater for behandling med Fluvoksamin i form av redusert behov for sykehusopphold og redusert dødelighet.[55]

Et nytt legemiddel kalt Molnupiravir fra Merck skal høsten 2021 ha vist gode resultater i en fase 3-test, og legemiddelfirmaet skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.[56]

Legemiddelselskapet Pfizer annonserte i november 2021 et nytt antiviralt legemiddel kalt Paxlovid som skal være 89% effektivt mot Covid-19 ifølge deres egen interimstudie. De skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.[57]

Det forgegår studier på bruk av monoklonale antistoffer mot Covid-19, men en gjennomgang av forskningen per september 2021 sier det er for tidlig å konkludere om dette har noen effekt.[58] Det europeiske legemiddelverket (EMA) har per november 2021 godkjent to legemiddel av denne typen for bruk i Europa: Regkirona (regdanvimab) [59] samt Ronapreve (casirivimab / imdevimab). [60]

Influensamedisinen Favipiravir er godkjent i India og Russland mot covid-19, mens Statens legemiddelverk "mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon rundt nytte og risiko for å anbefale bruk av favipiravir ved covid-19 infeksjon."

Kosttilskudd[rediger | rediger kilde]

En rekke næringsstoffer er viktige for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, og eventuell mangel på noen av disse kan gjøre en mer utsatt for en rekke smittsomme sykdommer, inkludert Covid-19. Det understrekes at vitamintilskudd ikke regnes som behandling, det vil si at de kan ikke kurere Covid-19, men for personer som mangler bestemte vitaminer er det en god idé å ta tilskudd.[61][62]

Enkelte studier har vist at Covid-19 syke kan ha mangel på vitamin-D og at vitamin-D-tilskudd kan gi mildere forløp av sykdommen og bedre prognose.[63][64] En systematisk gjennomgang av forskningen på dette området per mai 2021 viser at bevisene fortsatt er svake.[65] Vanlige kilder til vitamin-D er kosthold som inkluderer fet fisk eller eksponering for sollys. I Norge er tilskudd i form av for eksempel fiskeoljekapsler anbefalt for folk som ikke får nok sollys til å opprettholde normale nivåer av vitamin-D. Dette er mest aktuelt i vintermånedene, og spesielt for folk som bor nord for polarsirkelen.[66]

«Lang-Covid»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senfølger av Covid-19

Enkelte tidlige studier har anslått at om lag 10-20 prosent av mennesker om har blitt smittet av Covid-19 vil oppleve senvirkninger som varer lenger enn en måned. Disse senvirkningene kan involvere mesteparten av kroppens organer. Nøyaktig virkningsmekanisme er foreløpig ikke kjent, men det eksisterer flere teorier. [67][68]

Risiko for alvorlig forløp[rediger | rediger kilde]

Med «alvorlig forløp» menes ethvert tilfelle av sykdommen som resulterer i innleggelse på sykehus. Sykehusinnleggelse vil typisk først være aktuelt når symptomer som pustevansker opptrer. Pustevansker innebærer en traumatisk opplevelse for den det gjelder.

Per 30. juli 2021 var det i Norge 4702 innlagte per 137127 bekreftet smittede, noe som gir en øvre grense for risiko for alvorlig forløp på 3,4 % for smittede, den reelle risikoen er sannsynligvis noe lavere pga. mørketall. Det samsvarer godt med det globale tallet som er 3-4 %.[69]

Aldersfordeling for pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, for perioden 2. mars 2020 – 15. august 2021. Den grafiske fremstillingen er befolkningsjustert, slik at den skal gi et bedre bilde av relativ risiko for aldersgruppene.[70]

Aldersgruppe Antall Andel Antall per
100 000
0–17 år 76 1,6 6,8
18-29 år 232 4,9 27,9
30-44 år 832 17,4 76,5
45–54 år 1067 22,4 142,9
55–64 år 1006 21,1 155,0
65–74 år 793 16,6 146,9
75–84 år 561 11,8 182,0
>=85 år 204 4,3 173,7
Totalt 4771 100,0 88,5

Det ble bestemt at sykehjemsbeboere som ble smittet av Covid-19 skulle behandles på institusjonen og ikke legges inn på sykehus, slik at andelen eldre er lavere en den ellers ville vært.[71] Personer under 18 år synes i stor grad å ikke bli syke.

Tallene viser tydelig at sykdommen også rammer unge voksne. Dette står i kontrast til den utbredte misoppfatningen at det er kun eldre som rammes av «korona», noe som slettes ikke er tilfelle.

Per 15. august 2021 var det 905 intensivpasienter per 4771 innlagte, en andel på 19%, og dødsfall for intensivpasienter var 171 eller 19%. Denne lave dødsraten er takket være kontroll på smitteutbredelsen i Norge. I land som ikke har kontroll med smittespredningen vil dødsratene som følge av manglende intensivkapasitet være mange ganger høyere.

Dødelighet[rediger | rediger kilde]

Sannsynligheten for alvorlig sykdom eller død er avhengig av hvilken variant av Sars-CoV-2 man er smittet av. [72]

Sannsynligheten for å dø av sykdommen øker markant med alderen og dobles for omtrent hvert åttende år. Dette er en av grunnene til høyere dødelighet i rike land (med en eldre befolkning) enn fattigere land. For en tilfeldig utvalgt person i Uganda er dødeligheten en tidel sammenlignet med Japan eller Italia, ifølge The Economists beregninger. Røyking og overvekt øker også sannsynligheten for å dø dersom man blir smittet.[73]

Tall fra Nord-Italia i første halvdel av 2020 viste at dødeligheten av sykdommen øker dersom sykehuskapasiteten, spesielt på intensiv avdelingene, overskrides. De fleste land hadde i 2020 ikke kapasitet til å håndtere en pandemi av økonomiske grunner, man var derfor avhengig av landsdekkende sosial distansering og karantene-tiltak for å holde smittetrykket i populasjonen lavt og dermed håndterbart for sykehusene.

I Norge hadde vi per 30. juli 2021 ifølge tall fra FHI, 799 døde per 137127 bekreftet smittede som gir en dødelighet på 0.58%. Dette er betydelig lavere en hva som er rapportert som global dødelighet på 2.13% basert på tall fra samme dato fra Johns Hopkins universitetet. I februar 2022 ble opp til 29475 smittede rapportert inn på en dag (07.02.22). Da smittetallene falt i mars økte dødstallene. I mars 2022 hadde Norge hatt nesten 1,4 millioner smittede og litt over 2300 døde, (426 døde pr million) mens USA da hadde over 3000 døde per million og Peru over 6200. [74]

Dødeligheten er som tidligere nevnt sterkt aldersbetinget.

Covid-19 assosierte dødsfall i Norge, etter kjønn og aldersgruppe per 30. juli 2021. Tallene er ikke befolkningsjusterte. Kilde: FHI.

Aldersgruppe Kvinner Menn Andel
0-39 år 2 4 0,75
40-49 år 5 6 1,37
50-59 år 6 31 4,63
60-69 år 27 71 12,26
70-79 år 70 114 23,02
80-89 år 123 142 33,16
>=90 år 135 63 24,78
Totalt 368 431 100,00

Tallene viser at menn har en større risiko for å dø. Grunnen til den store kjønnsforskjellen i dødsfall i aldersgruppen over 90 år, skyldes sannsynligvis at det finnes langt flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen.

Vaksiner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Mutasjoner[rediger | rediger kilde]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Desinformasjon om Covid-19

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta om koronaviruset og sjukdommen». Folkehelseinstituttet. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020. 
  2. ^ «Symptomer coronavirus». NHI.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. mars 2020. 
  3. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020.  Citat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  4. ^ «国家卫生健康委关于新型冠状病毒肺炎暂命名事宜的通知». Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 9. februar 2020. 
  5. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ «Q&A on coronaviruses». Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020. 
  7. ^ CDC (2. februar 2022). «Omicron Variant: What You Need to Know». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  8. ^ a b c d Chaolin Huang; Yeming Wang; Xingwang Li; m.fl. (24. januar 2020). «Clinical features of patients infected with 2019 novel coronavirus in Wuhan, China». The Lancet. 395 (10223): 497-506. PMC 7159299Åpent tilgjengelig. PMID 31986264. doi:10.1016/S0140-6736(20)30183-5. fra Wikidata. 
  9. ^ a b Barton, Antigone (25. januar 2020). «UPDATE Wuhan coronavirus – 2019-nCoV Q&A #6: An evidence-based hypothesis». Science Speaks: Global ID News. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  10. ^ a b c Cohen, Jon; 2020 (26. januar 2020). «Wuhan seafood market may not be source of novel virus spreading globally». Science | AAAS. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  11. ^ Nanshan Chen; Min Zhou; Xuan Dong; m.fl. (30. januar 2020). «Epidemiological and clinical characteristics of 99 cases of 2019 novel coronavirus pneumonia in Wuhan, China: a descriptive study». The Lancet. 395 (10223): 507-513. PMC 7135076Åpent tilgjengelig. PMID 32007143. doi:10.1016/S0140-6736(20)30211-7. fra Wikidata. 
  12. ^ Lisa E Gralinski; Vineet D. Menachery (24. januar 2020). «Return of the Coronavirus: 2019-nCoV». Viruses. 12 (2): 135. PMC 7077245Åpent tilgjengelig. PMID 31991541. doi:10.3390/V12020135. fra Wikidata. 
  13. ^ Schnirring, Lisa (27. januar 2020). «Experts: nCoV spread in China's cities could trigger global epidemic». CIDRAP. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  14. ^ Page, Jeremy (27. januar 2020). «Virus Sparks Soul-Searching Over China's Wild Animal Trade». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  15. ^ Guo, Haitao; Luo, Guangxiang "George"; Gao, Shou-Jiang (13. februar 2020). «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  16. ^ Shan-Lu Liu; Linda Saif (22. januar 2020). «Emerging Viruses without Borders: The Wuhan Coronavirus». Viruses. 12 (2). PMC 7077218Åpent tilgjengelig. PMID 31979013. doi:10.3390/V12020130. fra Wikidata. 
  17. ^ Lu, Donna (på en-US), The hunt for patient zero: Where did the coronavirus outbreak start?, New Scientist, arkivert fra originalen on 09-09-2020, https://www.newscientist.com/article/mg24532764-000-the-hunt-for-patient-zero-where-did-the-coronavirus-outbreak-start/, besøkt 2020-04-09 
  18. ^ (på en-US) Experts know the new coronavirus is not a bioweapon. They disagree on whether it could have leaked from a research lab, Bulletin of the Atomic Scientists, 2020-03-30, arkivert fra originalen on 09-09-2020, https://thebulletin.org/2020/03/experts-know-the-new-coronavirus-is-not-a-bioweapon-they-disagree-on-whether-it-could-have-leaked-from-a-research-lab/, besøkt 2020-04-09 
  19. ^ Readfearn, Graham (9. april 2020). «How did coronavirus start and where did it come from? Was it really Wuhan's animal market?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  20. ^ Kristian G Andersen; Andrew Rambaut; W Ian Lipkin; Edward C. Holmes; Robert F Garry (1. april 2020). «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 26 (4): 450-452. PMC 7095063Åpent tilgjengelig. PMID 32284615. doi:10.1038/S41591-020-0820-9. fra Wikidata. 
  21. ^ «Covid-19 kan gi mange symptomer», Folkehelseinstituttet, 19. november 2021
  22. ^ «Del 6: Senfølger etter covid-19», Folkehelsesinstitutter, 10. oktober 2021
  23. ^ «Coronavirus». www.who.int (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  24. ^ «- Covid kan krympe hjernen din», Dagbladet, 25. mars 2022
  25. ^ «Covid-19 Coronavirus pandemic», Worldometer, oppdateres løpende, besøkt 25. mars 2022
  26. ^ «Slik behandles covid-19-smittede med respirasjonssvikt», Sykepleien, 4. mai 2020
  27. ^ «WHO says new China coronavirus could spread, warns hospitals worldwide». Reuters (engelsk). 14. januar 2020. Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 21. januar 2020. 
  28. ^ «Utvikling og godkjenning av koronavaksiner». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 23. mars 2021. 
  29. ^ «Omikronvarianter», Norsk Helseinformatikk, 17. februar 2022
  30. ^ «Avstand, karantene og isolering». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 6. august 2020. 
  31. ^ «Advice for the public on COVID-19 – World Health Organization». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 6. august 2020. 
  32. ^ Michael Zietz; Nicholas P. Tatonetti (11. april 2020) (på en), Testing the association between blood type and COVID-19 infection, intubation, and death, DOI:10.1101/2020.04.08.20058073, PMC 7276013, PMID 32511586, fra Wikidata 
  33. ^ Mangin, Loïc. «Do Your Genes Predispose You to COVID-19?». Scientific American (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  34. ^ «Putin: Russia's Covid-19 vaccine approved for use». BBC News (engelsk). 11. august 2020. Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  35. ^ «Covid-19: Pfizer/BioNTech vaccine judged safe for use in UK from next week». BBC News (engelsk). 2. desember 2020. Besøkt 2. desember 2020. 
  36. ^ Aanensen, Kristian (2. desember 2020). «Vil begynne å korona-vaksinere neste uke». NRK. Besøkt 2. desember 2020. 
  37. ^ a b c Metodebok i intensivmedisin - Covid-19 intensivbehandling, Haukeland Universitetssykehus.
  38. ^ Roberts, Michelle (16. juni 2020). «Life-saving coronavirus drug 'major breakthrough'». BBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juli 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  39. ^ «WHO welcomes preliminary results about dexamethasone use in treating critically ill COVID-19 patients». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  40. ^ «Dødelig covid-sopp herjer: - En tsunami». Dagbladet. 10. mai 2021. 
  41. ^ «Rational use of steroids for Covid must to rein in mucormycosis». Times of India. 6. mai 2021. 
  42. ^ Vanessa Piechotta; Claire Iannizzi; Khai Li Chai; m.fl. (20. mai 2021). «Convalescent plasma or hyperimmune immunoglobulin for people with COVID-19: a living systematic review». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (5). PMC 8135693Åpent tilgjengelig. doi:10.1002/14651858.CD013600.PUB4. fra Wikidata. 
  43. ^ Chalmers, Vanessa (1. juni 2020). «Five new drugs to be trialled on NHS Covid-19 patients». Mail Online. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  44. ^ Ahmet Gürhan Kartal (1. juni 2020). «COVID-19: UK to start trial of 5 new drugs». Anadolu Agency. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. 
  45. ^ Bin Cao; Yeming Wang; Danning Wen; m.fl. (18. mars 2020). «A Trial of Lopinavir-Ritonavir in Adults Hospitalized with Severe Covid-19». The New England Journal of Medicine. 382 (19): 1787-1799. PMC 7121492Åpent tilgjengelig. PMID 32187464. doi:10.1056/NEJMOA2001282. fra Wikidata. 
  46. ^ Piero Dalerba; Bruce Levin; John L Thompson (5. mai 2020). «A Trial of Lopinavir-Ritonavir in Covid-19». The New England Journal of Medicine. 382 (21). PMID 32369281. doi:10.1056/NEJMC2008043. fra Wikidata. 
  47. ^ «No clinical benefit from use of hydroxychloroquine in hospitalised patients with COVID-19» (PDF) (pressemelding). RECOVERY. 4. juni 2020. Arkivert (PDF) fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. «We have concluded that there is no beneficial effect of hydroxychloroquine in patients hospitalised with COVID-19. We have therefore decided to stop enrolling participants to the hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial with immediate effect. We are now releasing the preliminary results as they have important implications for patient care and public health.» 
  48. ^ «Remdesivir – hurtigutredning startet i Europa». Statens legemiddelverk. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  49. ^ «The FDA has authorised remdesivir for use in COVID-19 patients: but there’s no good evidence it reduces mortality». CEBM (engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  50. ^ «Remdesivir». EMA. Besøkt 27. november 2021. 
  51. ^ Maria Popp; Miriam Stegemann; Maria-Inti Metzendorf; Susan Gould; Peter Kranke; Patrick Meybohm; Nicole Skoetz; Stephanie Weibel (28. juli 2021). «Ivermectin for preventing and treating COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (8). PMC 8406455Åpent tilgjengelig. doi:10.1002/14651858.CD015017.PUB2. fra Wikidata. 
  52. ^ «Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av ivermektin til behandling av covid-19». Statens legemiddelverk. Besøkt 29. mars 2022. 
  53. ^ Reis, Gilmar MD m.fl. «Effect of Early Treatment with Metformin on Risk of Emergency Care and Hospitalization Among Patients with COVID-19: The TOGETHER Randomized Platform Clinical Trial» (PDF). JAMA (preprint). 
  54. ^ Gilmar Reis; Eduardo Augusto Dos Santos Moreira Silva; Daniela Carla Medeiros Silva; m.fl. (1. april 2021). «Effect of Early Treatment With Hydroxychloroquine or Lopinavir and Ritonavir on Risk of Hospitalization Among Patients With COVID-19: The TOGETHER Randomized Clinical Trial». JAMA Network Open. 4 (4): e216468. PMC 8063069Åpent tilgjengelig. PMID 33885775. doi:10.1001/JAMANETWORKOPEN.2021.6468. fra Wikidata. 
  55. ^ Gilmar Reis; Eduardo Augusto dos Santos Moreira-Silva; Daniela Carla Medeiros Silva m. fl.. (27. oktober 2021) (på en), Effect of early treatment with fluvoxamine on risk of emergency care and hospitalisation among patients with COVID-19: the TOGETHER randomised, platform clinical trial, The Lancet Global Health, DOI:10.1016/S2214-109X(21)00448-4, fra Wikidata, https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S2214109X21004484 
  56. ^ «Meet molnupiravir, Merck’s Thor-inspired pill that hammers COVID». Ars Technica. 1. oktober 2021. 
  57. ^ «Pfizer’s Novel COVID-19 Oral Antiviral Treatment Candidate Reduced Risk of Hospitalization or Death by 89% in Interim Analysis of Phase 2/3 EPIC-HR Study». Pfizer. 5. november 2021. 
  58. ^ Nina Kreuzberger; Caroline Hirsch; Khai Li Chai; m.fl. (2. september 2021). «SARS-CoV-2-neutralising monoclonal antibodies for treatment of COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (9). PMC 8411904Åpent tilgjengelig. doi:10.1002/14651858.CD013825.PUB2. fra Wikidata. 
  59. ^ «Regkirona». EMA. Besøkt 27. november 2021. 
  60. ^ «Ronapreve». EMA. Besøkt 27. november 2021. 
  61. ^ Eva S Wintergerst; Silvia Maggini; Dietrich H Hornig (28. august 2007). «Contribution of selected vitamins and trace elements to immune function». Annals of Nutrition and Metabolism. 51 (4): 301-323. PMID 17726308. doi:10.1159/000107673. fra Wikidata. 
  62. ^ J Rodrigo Mora; Makoto Iwata; Ulrich H von Andrian (1. september 2008). «Vitamin effects on the immune system: vitamins A and D take centre stage». Nature Reviews Immunology. 8 (9): 685-698. PMC 2906676Åpent tilgjengelig. PMID 19172691. doi:10.1038/NRI2378. fra Wikidata. 
  63. ^ Joseph Mercola; William B. Grant; Carol L Wagner (31. oktober 2020). «Evidence Regarding Vitamin D and Risk of COVID-19 and Its Severity». Nutrients. 12 (11). PMID 33142828. doi:10.3390/NU12113361. fra Wikidata. 
  64. ^ Gunnar Hasle (9. november 2020). «Vitamin D og covid-19». Tidsskrift for Den norske legeforening. 140 (16). PMID 33172237. doi:10.4045/TIDSSKR.20.0803. fra Wikidata. 
  65. ^ Julia Kristin Stroehlein; Julia Wallqvist; Claire Iannizzi; m.fl. (24. mai 2021). «Vitamin D supplementation for the treatment of COVID-19: a living systematic review». The Cochrane library. 2021 (5). PMC 8406457Åpent tilgjengelig. doi:10.1002/14651858.CD015043. fra Wikidata. 
  66. ^ Magritt Brustad; Haakon E Meyer (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. 134 (7): 726-728. PMID 24721863. doi:10.4045/TIDSSKR.13.1513. fra Wikidata. 
  67. ^ «Living with Covid19». NIHR Journals Library. 15. oktober 2020. doi:10.3310/THEMEDREVIEW_41169. fra Wikidata. 
  68. ^ «How long does COVID-19 last?». UK COVID Symptom Study. 6. juni 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  69. ^ Peter Doshi (21. oktober 2020). «Will covid-19 vaccines save lives? Current trials aren't designed to tell us». The BMJ. 371: m4037. PMID 33087398. doi:10.1136/BMJ.M4037. fra Wikidata. 
  70. ^ «Ukerapport uke 28 (12.07 - 18.07.21)». FHI. 18. juli 2021. s. 25. 
  71. ^ «Prioriteringsnotat 25. mars 2020: Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien». Helsedirektoratet. 25. mars 2020. 
  72. ^ CDC (11. februar 2020). «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  73. ^ «Why rich countries are so vulnerable to covid-19». The Economist. 16. november 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 19. november 2020. 
  74. ^ «COVID Live - Coronavirus Statistics - Worldometer». www.worldometers.info (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]