Hopp til innhold

Aalesunds Fotballklubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Aalesund FK»)
Aalesund
Aalesunds Fotballklubb
Org.nummer942 478 844
Stiftet25. jun. 1914
Nettsidewww.aafk.no
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnTangotrøyene, De oransje og blå
HjemmebaneColor Line stadion, Ålesund
Kapasitet10 778
SupporterklubbStormen og Aalesund Support
LigaOBOS-ligaen (2024)
LandNorge
By/kommuneÅlesund
StedÅlesund
Annet16.-plass i Eliteserien 2023 (nedrykk)

2011: Vinner av NM i fotball

2009: Vinner av NM i fotball
Administrasjon
StyrelederNorges flagg Gunnar Haagensen
Adm. direktørNorges flagg Tarjei Omenås (konstituert)
HovedtrenerNorges flagg Kjetil Rekdal
Ass. trenerNorges flagg Geir Frigård
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
4. juli 2024

Aalesunds Fotballklubb (AaFK, Aalesund, Tangotrøyene) er en norsk fotballklubb som ble stiftet 25. juni 1914. Klubben ble cupmester i 2009 og 2011. Klubben spiller i 2023 i Eliteserien. AaFK holder til på Color Line Stadion på Volsdalsberga i Ålesund.

Supporterklubbene til AaFK heter Stormen og Aalesund Support. AaFKs andrelag spiller i 2023 i 2.divisjon i Post Nord-ligaen, avdeling 1.

Tabellen 2024

[rediger | rediger kilde]
OBOS-ligaen 2024
# Lag K S U T Mål ± P
1 Vålerenga 26 18 5 3 72–29 43 59
2 Bryne 26 15 4 7 43–26 17 49
3 Moss 26 13 4 9 43–36 7 43
4 Egersund 26 12 5 9 50–48 2 41
5 Lyn 26 10 10 6 51–35 16 40
6 Kongsvinger 26 10 10 6 41–44 −3 40
7 Stabæk 26 11 6 9 52–49 3 39
8 Raufoss 26 11 7 8 31–29 2 39
9 Start 26 9 6 11 41–48 −7 33
10 Ranheim 26 8 9 9 39–38 1 33
11 Sogndal 26 8 6 12 33–35 −2 30
12 Åsane 26 7 7 12 37–46 −9 28
13 Aalesund 26 8 4 14 33–44 −11 28
14 Levanger 26 5 11 10 37–39 −2 26
15 Mjøndalen 26 6 7 13 33–47 −14 25
16 Sandnes Ulf 26 4 5 17 23–66 −43 17
Sist oppdatert: 6. oktober 2024  · Kilde  ·


  • Hovedtrener: Norges flagg Kjetil Rekdal
  • Assistenttrener: Norges flagg Geir Frigård
  • Keepertrener: Norges flagg Odd Einar Hatløy
  • Fysioterapeut: Trond Vegard Ripe
  • Spillerkoordinator: Terje Erstad
  • Toppspillerutvikler: Norges flagg Sindre Eid
  • Akademileder: Norges flagg Sondre Skrede
  • Speider: Norges flagg Oddbjørn Lie
  • Rehabcoach:
  • Daglig leder: Norges flagg Tarjei Omenås (konstituert)
  • Sportslig leder:
  • Økonomiansvarlig: Elin Bjerke (Fra februar 2013)
  • Arrangementsansvarlig: Sven Giske
  • Samfunnsansvarlig: Kristin Herje Nørve
  • Medieansvarlig:
  • Salgs- og partneransvarlig: Tarjei Aase Omenås (Fra februar 2022)
  • Administrasjonssekretær: Ann Kristin Aarønes (Fra september 2004)
  • Drift- og vedlikeholdansvarlig: Stein Ivar Formo

Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 2. september 2024. [1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Norges flagg K Sten Grytebust Skadet ut sesongen 2024
2 Danmarks flagg F Mads Nielsen (på lån fra Fredrikstad)
3 Kroatias flagg F Vinko Međimorec (på lån fra Slaven Belupo)
5 Norges flagg F Thomas Grøgaard
6 Norges flagg MB Håkon Butli Hammer
7 Norges flagg A Kristoffer Nessø
8 Norges flagg MB Henrik Melland
9 Danmarks flagg A Alexander Ammitzbøll
10 Portugals flagg A Cláudio Braga
11 Islands flagg MB Davíð Jóhannsson
13 Danmarks flagg K Andreas Gülstorff (på lån fra Nordsjælland)
14 Norges flagg F Simen Vatne Haram
15 Norges flagg A Sander Kilen
17 Norges flagg A Noah Solskjær
Nr. Posisjon Spiller
18 Norges flagg A Martin Ramsland
19 Danmarks flagg A Paul Ngongo
20 Nord-Makedonias flagg F Metodi Maksimov (på lån fra LASK Linz)
22 Sveriges flagg MB Marcus Rafferty (på lån fra Hammarby)
23 Norges flagg F Erik Frøysa Skadet ut sesongen 2024
24 Norges flagg K Sondre Midthjell
25 Norges flagg F John Kitolano
26 Norges flagg K Tor Erik Larsen
28 Norges flagg MB Eivind Kolve
29 Norges flagg A Bjørn Martin Kristensen
35 Norges flagg F Sebastian Berntsen
36 Norges flagg MB John Ruud Norvik
44 USAs flagg F Sam Rogers (på lån fra Lillestrøm)
66 Danmarks flagg MB Janus Rex Seehusen


Utlånte spillere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Posisjon Spiller
4 Norges flagg F Nikolai Hopland (hos Heerenveen til 30. juni 2025)
19 Ghanas flagg A Isaac Atanga (hos Ilves til 31. desember 2024)
Nr. Posisjon Spiller
21 Senegals flagg MB Amidou Diop (hos Sarpsborg 08 til 31. desember 2024)
34 Norges flagg F Stian Aarønes Holte (hos Follo til 31. desember 2024)


Begynnelsen

[rediger | rediger kilde]

I Ålesund fikk man den første innføring i fotballspillet av tyske gaster som gjestet byen, og de to første klubbene så dagens lys i 1914. Sportsklubben Rollon ble stiftet 20. februar og Aalesunds Fotballklubb den 25. juni. Stiftelsen var et resultat av et behov, eller en følge av den medvind fotballsporten hadde fått i seilene landet over.

Og tilfellet ville at en av pionerene i norsk fotball, den da 23 år gamle Georg Hansen (som senere tok navnet Georg Haller) våren 1913 flyttet til Ålesund. Fra skoledagene hadde han spilt fotball i Tønsberg. I 1909 kom han til Oslo og meldte seg inn i Frigg. Han ble klubbens formann i 1910 og året etter ble han valgt til sekretær i Oslo Fotballkrets og i 1912 kasserer i Norges Fotballforbund.

Før andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Selv om det på tjuetallet ikke fantes noen landsdekkende serier, gjennomførte avisen Sportsmanden en årviss avstemning om lagene på den tida, og AaFK ble rangert som det tiende beste laget i landet. Senere, i 1927, avanserte klubben til en fjerdeplass. Perioden 1925 til 1929 var noen av de beste sesongene i klubbens historie, og det ble spilt mange glimrende kamper i disse årene, både mot utenlandske og norske lag. Tre spillere som fremhevet seg spesielt var målvakt Ingvald Frøysa og de to sidebackene Per Mogstad og Andreas B. Ringdal. Frøysa var inntil 2010 den eneste AaFK-spilleren som har spilt A-landskamp for Norge, da han kom inn som reserve mot Danmark i København i 1927 (tap 1–3). Jørgen Hollevik fikk med seg to B-landskamper.

Nye tider - Tippeligaspill

[rediger | rediger kilde]

Før 2003 spilte Aalesunds FK i all hovedsak i 1. divisjon, hvor laget var på andreplass i adelskalenderen bak sunnmørskollega Hødd. I 1998 rykket laget likevel ned til 2. divisjon og ble værende der til et knapt opprykk foran bykollega Skarbøvik IF i 2000. Laget havnet sesongen etter midt på tabellen i 1. divisjon før det rykket opp til Tippeligaen i 2002 for første gang under trener Ivar Morten Normark. Laget rykket ned igjen i 2003 på målforskjell bak Vålerengens IF. I 2004 rykket laget igjen opp.

Etter å ha spilt på Kråmyra Stadion siden 1977, ble Color Line Stadion, Aalesunds nye hjemmebane, innviet 16. april 2005 mot Odd Grenland. Dette markerte et skifte i klubbens historie etter en tilværelse i første divisjon i en årrekke. Dette var en konsekvens av den økte lokale oppslutningen etter lagets første sesong i Tippeligaen og etter suksessesongen 2002 med opprykk og semifinale i cupen, under ledelse av fargeklatten Ivar Morten Normark. Til tross for et nedrykk i 2005 var støtten til klubben såpass stort at regionen og sponsorer stod bak et nytt opprykk og stabilisering i Tippeligaen. Sesongen 2007 ble på mange måter historisk, først og fremst på grunn av at AaFK holdt seg i Tippeligaen for første gang i historien, under ledelse av Per Joar Hansen.

Mot toppen av norsk fotball

[rediger | rediger kilde]

I 2009 slo AaFK Odd Grenland 1-0 i semifinalen i cupen og kom for første gang til Cupfinalen på Ullevaal, under ledelse av Kjetil Rekdal. I finalen endte det 1-1 etter ordinær tid mot erkerivalen Molde. Etter 2-2 i ekstraomgangene, avgjorde Amund Skiri det hele til Aalesunds fordel i den påfølgende straffesparkkonkurransen. Dette var den første cupfinalen som ble avgjort på straffespark.

Året etter kom Aalesunds FK på 4.-plass i Tippeligaen, som er lagets beste prestasjon så langt. Laget deltok også på europeisk nivå, i kvalifiseringen til Europaligaen, for første gang i sesongen 2010/11. Samme år ble også Jonathan Parr den første AaFK-spiller som har spilt landskamp for Norge siden Ingvald Frøysa i 1927 ved å spille hele kampen mot Montenegro den 29. mai 2010.

I 2011 kom AaFK igjen til cupfinalen på Ullevaal stadion. De møtte der SK Brann og vant sitt andre Norgesmesterskap med 2-1 etter to mål av Michael Barrantes. I Europa kom laget i sesongen 2011/12 til playoff, der man vant 2-1 hjemme, men tapte 6-0 borte, (2-7 sammenlagt), mot nederlandske AZ Alkmaar. Etter seieren i cupfinalen ble AaFK klar for sitt tredje år på rad i europeisk fotball.

Aalesund klarte ikke å kvalifisere seg for Europaligaens gruppespill etter tap for kypriotiske APOEL og klarte heller ikke å gjenta sine prestasjoner i NM. I 2013 tangerte klubben sin beste plassering i Eliteserien med fjerdeplass, to poeng bak bronsevinnende FK Haugesund. Etter flere år på nedre halvdel av tabellen rykket Aalesund ned til OBOS-ligaen i 2017. I 2018 endte Aalesund på 3. plass i OBOS-ligaen, hvor de etter å ha vunnet mot Nest Sotra og Sogndal i første og andre playoff-kamp, tapte 2-1 over to kamper mot Stabæk i playoff-finalen[2]. De ble dermed værende i OBOS-ligaen i 2019, som endte med ny poengrekord i divisjonen og retur til Eliteserien[3]. Turen opp i Eliteserien varte dog bare i en sesong, før Aalesund måtte ta turen ned igjen etter en skrekkelig 2020-sesong, som igjen endte med poengrekord, denne gangen i negativt favør[4]. I 2021 endte de på andreplass i OBOS-ligaen bak HamKam, som igjen gjorde de klar for en ny sesong på øverste nivå.

I 2022 tapte Aalesund på walkover for Bodø/Glimt i fjerde runde av Norgesmesterskapet i fotball for menn 2021-22, fordi de ikke kunne stille lag til kampen. Kampen var først berammet til søndag 13. mars, men ble etter ønske fra Bodø/Glimt flyttet frem til søndag 6. mars, for å gi Bodø/Glimt en mest ideell oppladning til UEFA Europa Conference League-kampene mot AZ Alkmaar, som gikk 10. og 17. mars. Aalesund slet med coronautbrudd i troppen og var dermed ikke klar til å spille kampen 6. mars. De fikk ingen gehør fra fotballforbundet om å spille på først oppsatt dato, og det hele endte med at Bodø/Glimt fikk seieren på walkover, og avanserte til kvartfinalen[5][6].

NM i fotball

[rediger | rediger kilde]

Europeiske cuper

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aalesunds FK i europeisk fotball

Sesong Cup Runde Land Klubb Hjemme Borte Resultat
2010–11 Europaligaen Q3 Skottland Motherwell 1–1 0–3 1–4
2011–12 Europaligaen Q1 Wales Neath 4–1 2–0 6–1
Q2 Ungarn Ferencváros 1–2 3–1 e.e.o 4–3
Q3 Sverige Elfsborg 4–0 1–1 5–1
PlayOff Nederland AZ 2–1 0–6 2–7
2012–13 Europaligaen Q2 Albania SK Tirana 5–0 1–1 6–1
Q3 Kypros APOEL FC 0–1 1–2 1–3

Kjente tidligere spillere og trenere

[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere

[rediger | rediger kilde]
År Navn Notater
2001–2005 Norges flagg Ivar Morten Normark
2006–2007 Norges flagg Per Joar Hansen
2008 Sveriges flagg Sören Åkeby
2008–2012 Norges flagg Kjetil Rekdal Cupmester: 2009 og 2011
2013–2014 Sveriges flagg Jan Jönsson Poengrekord for Aalesund i Eliteserien med 49 poeng[10]
2015 Norges flagg Harald Aabrekk
2015–2017 Norges flagg Trond Fredriksen
2018–2020 Norges flagg Lars Bohinen Poengrekord i OBOS-ligaen
2020–2023 Norges flagg Lars Arne Nilsen
2023-24 Norges flagg Christian Johnsen Sist i Eliteserien 2023, og nedrykk til OBOS-ligaen.
På nest siste plass i OBOS-ligaen 2024.
2024 Norges flagg Kjetil Rekdal

Supporterklubb

[rediger | rediger kilde]

Stormen er supporterklubben til Aalesunds Fotballklubb. Stormen ble opprettet i 2002 da Myrtrolla og Jugendklanen slo seg sammen. I løpet av første sesongen var medlemstallet et sted mellom 100-200, men det tok seg opp da AaFK rykket opp til Tippeligaen ved slutten av sesongen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ A-laget spillere
  2. ^ Holt, Mattis (9. desember 2018). «Selvmål knuste Aalesunds opprykksdrøm – Stabæk beholdt plassen». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  3. ^ «Aalesund satte poengrekord i 1. divisjon». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2022. 
  4. ^ «Nå er AaFK et av tidenes dårligste eliteserielag». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2022. 
  5. ^ «Bodø/Glimt får walkover». Aalesund. Besøkt 5. april 2022. 
  6. ^ AS, TV 2 (4. mars 2022). «Raser mot cupparodien og ber fotballpresidenten gripe inn». TV 2 (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  7. ^ «Bodø/Glimt får walkover». Aalesund. Besøkt 5. april 2022. 
  8. ^ Strømnes, Svein (27. november 2010). «Bekrefter Lindegaard-overgang». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  9. ^ «Mannen til «Fotballfrue» legger opp». Dagbladet.no (på norsk). 6. januar 2017. Besøkt 12. februar 2017. 
  10. ^ «Jönssson fornøyd med poengrekord». www.aftenposten.no. Besøkt 5. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]