Hopp til innhold

Eliteserien i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2026.
Eliteserien
Tidligere navnNorgesserien (1937–1948)
Hovedserien (1948–1962)
1. divisjon (1963–1989)
Tippeligaen (1990–2016)
IdrettFotball
Stiftet1937
LandNorges flagg Norge
ForbundNorges Fotballforbund
Antall lag16
Nivå i seriesystemet1
Nedrykk tilOBOS-ligaen
Nasjonale cupNorgesmesterskapet
Internasjonale cupUEFA Champions League
UEFA Europa League
UEFA Conference League
Regjerende mesterViking (9. tittel) (2025)
Flest titlerRosenborg (26 titler)
TV-partner(e)TV 2 (2023–2028)[1]
Offisiell nettsideeliteserien.no
Fotball Eliteserien 2026

Eliteserien i fotball for menn (tidligere Tippeligaen) er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner.

Hvert år deltar 16 fotballklubber i Eliteserien.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen, som avspeilet at Norsk Tipping var turneringens hovedsponsor[2], men navnet Eliteserien ble brukt av mange avisredaksjoner og medier som ikke hadde senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Serien har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Sesongen 1961–1962 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.

Reglement

[rediger | rediger kilde]

Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.

Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004).

Seriemesteren og serietoeren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong. Cupvinneren får plass i kvalifiseringen til Europaligaen, mens serietreer og seriefireren, får plass i kvalifiseringen til Conference League neste sesong.[a]

Kamper mellom rivaliserende klubber

[rediger | rediger kilde]

Oppgjørene mellom fotballklubber som er lokale rivaler kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er kamper mellom Lillestrøm og Vålerenga.

UEFA-ranking (2025)

[rediger | rediger kilde]

UEFA-rangering foran 2025/26-sesongen.[3]

# Liga Poeng
9 Tsjekkias flagg Tsjekkisk 1. liga 44 100
10 Tyrkias flagg Tyrkisk superliga 43 900
11 Norges flagg Eliteserien 39 678
12 Hellas’ flagg Superligaen 39 312
13 Østerrikes flagg Østerriksk Bundesliga 39 678
Historisk ligarangering

Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler

[rediger | rediger kilde]
Viking FotballklubbFotballklubben Bodø/GlimtMolde FotballklubbRosenborg BallklubStrømsgodset ToppfotballStabæk FotballSportsklubben BrannVålerenga FotballLillestrøm SportsklubbMoss FotballklubbIdrettsklubben StartLyn ToppfotballSkeid FotballFredrikstad FotballklubbLarvik TurnFram LarvikSportsklubben Freidig

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

Norgesserien og Hovedserien

[rediger | rediger kilde]

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerne møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerne for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.

Etter kun tre komplette sesonger (1937–1938, 1938–1939 og 1947–1948) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.

1. divisjon – utvidelse av antall lag

[rediger | rediger kilde]

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–1962 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.

En allnorsk serie

[rediger | rediger kilde]

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972; fra Finnmark ikke før i 1977. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også i 1970-årene. Fra 1972 besto nest øverste nivå av fire avdelinger: to sør for Nordland og én for Nordland og Troms, og én for Finnmark. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i Nordland og Troms måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene, mens vinneren i Finnmark ikke fikk noen mulighet til opprykk. Først i 1977 fikk lag fra Finnmark mulighet til opprykk, og i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.

Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag

[rediger | rediger kilde]

Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.[2] Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.[4]

Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket kun det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.

I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen».[5] Fra 2017 endret navnet på serien til Eliteserien.

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]
Navn År Sesonger
Hovedserien 1949–1962 14
1. divisjon 1963–1989 27
Tippeligaen 1990–2016 27
Eliteserien 2017– 10 (tom. 2026)
Antall lag År Sesonger
10 1963–1971 9
12 1972–1994 23
14 1995–2008 14
16 2009– 18 (tom. 2026)

Medaljeoversikt

[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

[rediger | rediger kilde]

Hovedserien

[rediger | rediger kilde]

1. divisjon

[rediger | rediger kilde]

Tippeligaen

[rediger | rediger kilde]

Eliteserien

[rediger | rediger kilde]

Gullfordelingen

[rediger | rediger kilde]
TitlerLag (siden 1937)
26Rosenborg
9Viking
9Fredrikstad
5Lillestrøm
5Molde
5Vålerenga
4Bodø/Glimt
3Brann
3Larvik Turn
2Lyn
2Start
2Strømsgodset
1Fram Larvik
1Freidig
1Moss
1Skeid
1Stabæk

Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer)

[rediger | rediger kilde]
  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
  • Viking (1957/58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025)
  • Fredrikstad (1937/38, 1938/39, 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1956/57, 1959/60, 1960/61)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1958/59, 1976, 1977, 1986, 1989)
  • Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
  • Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023, 2024)
  • Brann (1961/62, 1963, 2007)
  • Larvik Turn (1952/53, 1954/55, 1955/56)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Fram Larvik (1949/50)
  • Freidig (1947/48)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Siden 1963

[rediger | rediger kilde]
TitlerLag (siden 1963)
26Rosenborg
8Viking
5Molde
5Vålerenga
4Lillestrøm
4Bodø/Glimt
2Brann
2Lyn
2Start
2Strømsgodset
1Moss
1Skeid
1Stabæk
  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023, 2024)
  • Brann (1963, 2007)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Medaljefordeling siden 1963

[rediger | rediger kilde]
LagGullSølvBronseAntall medaljer
Rosenborg 26 7 5 38
Viking 9 2 10 19
Molde 5 11 3 19
Vålerenga 5 2 5 12
Lillestrøm 4 7 3 14
Bodø/Glimt 4 5 1 10
Brann 2 7 4 12
Lyn 2 3 4 9
Strømsgodset 2 2 3 7
Start 2 1 7 10
Stabæk 1 1 4 6
Skeid 1 1 1 3
Moss 1 1 2
Fredrikstad 5 5
Tromsø 2 4 6
Odd 2 2 4
Bryne 2 2
Mjøndalen 2 2
Kongsvinger 1 2 3
Sarpsborg 2 2
Ham-Kam 1 1
Haugesund 1 1
Sarpsborg 08 1 1

Tabellplassering etter hver sesong

[rediger | rediger kilde]

Tabellen lister opp tabellplassering for sesongene 2001-2025. "Runde" viser årstall (1=2001, 2=2002, osv).

Gull
Sølv
Bronse
Kval nedrykk
Nedrykk
Lag╲Runde12345678910111213141516171819202122232425
Viking345951136109115510581656311431
Bodø/Glimt9102121441513915112112112
Tromsø141148106363241513131110151273133
Brann7126362185134681425391014224
Sandefjord91481616131611101413105
Vålerenga81221371072781167108610376146
Rosenborg1111715511332211113453947
Fredrikstad101188214121568
Sarpsborg1614811638121288899
Molde52911121492111161652212215510
HamKam510131413111211
KFUM812
Kristiansund75656151113
Bryne1291414
Strømsgodset13101112782142741311139127715
Haugesund667311124104791110121416
Lillestrøm277744412111013910581212121444615
Odd66489121245510734369471351016
Stabæk4531352131210169314914881515
Aalesund13131113134911571091516916
Jerv16
Mjøndalen15131416
Start142613981591214161515
Ranheim716
Sogndal811814141212151114
Sandnes Ulf141316
Hønefoss141316
Kongsvinger15
Lyn113106379716
Moss1013

Publikum

[rediger | rediger kilde]

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen. Restriksjoner som følge av COVID-19-pandemien medførte at deler av 2020- og 2021-sesongene ble spilt uten, eller med svært få tilskuere.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
1994 688 589 5 216
År Totalt Gjennomsnitt
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473
2008 1 785 815 9 812
2009 2 151 825 8 966
År Totalt Gjennomsnitt
2010 1 909 165 8 124
2011 1 918 520 7 994
2012 1 677 347 6 989
2013 1 637 716 6 824
2014 1 671 587 6 965
2015 1 610 299 6 710
2016 1 672 918 6 970
2017[6] 1 592 748 6 636
2018 1 407 693 5 865
2019 1 366 509 5 693
2020 62 057 258
2021 694 226 2 892
2022 1 371 235 5 713
2023 1 587 309 6 614
2024 1 669 207 6 955
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien

Flest kamper totalt

[rediger | rediger kilde]
Nr. Spiller Klubber Tidsrom Kamper
1 Daniel Berg Hestad Molde 1993–2015 473[7]
2 Steffen Hagen Odd 2006–2024 460
3 Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 452
4 Roar Strand Rosenborg, Molde 1989–2010 440
5 Frode Kippe Lillestrøm 1997–2019 436
6 Øyvind Storflor Rosenborg, Moss, Strømsgodset, Ranheim 1999–2019 421
6 Lars-Christopher Vilsvik Strømsgodset 2010–2025 421
8 Erling Knudtzon Lyn, Lillestrøm, Molde 2007–2024 420
9 Espen Hoff Odd, Lyn, Stabæk, Start 1999–2016 406
10 André Hansen Lillestrøm, Odd, Rosenborg 2009–2024 359
11 Christer Basma Kongsvinger, Stabæk, Rosenborg 1993–2008 349
12 Ruben Yttergård Jenssen Tromsø, Brann 2006– 348
13 Håkon Opdal Brann, Start 2002–2018 347
14 Ola By Rise Rosenborg 1977–1995 346
15 Runar Berg Bodø/Glimt, Rosenborg, Tromsø, Lyn 1990–2010 346
16 Jone Samuelsen Viking, Odd 2003–2019 339
17 Freddy dos Santos Skeid, Molde, Vålerenga 1996–2011 337
18 Espen Ruud Odd 2004–2024 336
19 Trond Olsen Bodø/Glimt, Lillestrøm, Rosenborg, Viking 2001–2018 336
20 Erik Hoftun Molde, Rosenborg, Bodø/Glimt 1992–2005 336
21 Herman Stengel Stabæk, Vålerenga, Strømsgodset 2011– 333
22 Bjørn Johansen Tromsø, Viking 1987–2005 330
23 Svein Mathisen Start 1973–1989 327
24 Tommy Svindal Larsen Odd, Start, Stabæk 1991–2011 324
25 Fredrik Nordkvelle Odd, Strømsgodset, Brann 2007–2021 324
26 Vegard Forren Molde 2008–2016 322
27 Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 321
28 Fredrik Kjølner Vålerenga, Molde, Bodø/Glimt, Sandefjord 1994–2007 319
29 Jan-Derek Sørensen Lyn, Bodø/Glimt, Rosenborg, Vålerenga 1992–2009 319
30 André Danielsen Viking 2003–2019 318
31 Jonatan Tollås Nation Aalesund, Vålerenga 2007–2022 317
Spillere i kursiv spiller fortsatt profesjonell fotball.
Spillere i fet skrift er aktive i Eliteserien.

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]

Spillere med minst 100 mål i Eliteserien:

Spiller Klubber Tidsrom Mål Toppscorer
Sigurd Rushfeldt Tromsø, Rosenborg 1992–2011 172 1997, 1998
Harald Brattbakk Rosenborg, Bodø/Glimt 1990–2005 166 1994, 1995, 1996, 2002, 2003
Petter Belsvik Molde, Ham-Kam, Start, Stabæk, Rosenborg, Vålerenga, Lillestrøm 1989–2003 159
Odd Iversen Rosenborg, Vålerenga 1967–1982 158 1967, 1968, 1969, 1979
Per Kristoffersen Fredrikstad 1957–1968 147 1956/57, 1959/60, 1960/61, 1966
Frode Johnsen Odd, Rosenborg 1999–2015 117[8] 2001, 2004, 2013
Thorstein Helstad Ham-Kam, Brann, Rosenborg, Lillestrøm 1995–2013 116 2000, 2001, 2007
Arne Pedersen Fredrikstad 1951–1966 114
Bengt Sæternes Bodø/Glimt, Brann, Vålerenga, Viking 1996–2011 113
Jostein Flo Molde, Sogndal, Strømsgodset 1987–2001 112
Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 111
Jan Fuglset Fredrikstad, Molde 1967–1982 109 1971, 1976
Svein Mathisen Start 1973–1989 106
Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 102
Ole Martin Årst Tromsø, Start 1995–2012 101 2005

Rekorder i norsk eliteserie siden 1963

[rediger | rediger kilde]
  • Flest mål i én kamp: 6
  • Flest mål i én sesong: 30 mål, Odd Iversen, Rosenborg (1968)
  • Flest mål totalt: 172 mål, Sigurd Rushfeldt, Tromsø og Rosenborg (se hele listen)
  • Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)[9]
  • Flest seriemesterskap: 26, Rosenborg
  • Flest seriemesterskap, individuelt: 16, Roar Strand, Rosenborg (se hele listen)
  • Flest andreplasser: 11, Molde (1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009, 2017, 2018, 2020, 2021)
  • Flest tredjeplasser: 10, Viking (1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021, 2024)
  • Flest nedrykk: 10, Start (1969, 1987, 1996, 2000, 2002, 2007, 2011, 2016, 2018, 2020)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1972–1986 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1987–1994 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
  • Høyeste poengsum i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 81 poeng, Bodø/Glimt (2020)
  • Laveste poengsum i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
  • Laveste poengsum i en sesong 1972–1986 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
  • Laveste poengsum i en sesong 1987–1994 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
  • Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
  • Laveste poengsum i en sesong 2009–2025 (30 kamper): Haugesund 9 poeng (2025)
  • Flest seire i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
  • Flest seire i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
  • Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
  • Flest seire i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 26 seire Bodø/Glimt (2020)
  • Færrest seire i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
  • Færrest seire i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
  • Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
  • Færrest seire i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009), Sandefjord (2010), Start (2016) og Haugesund (2025)
  • Flest uavgjort i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
  • Flest uavgjort i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
  • Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
  • Flest uavgjort i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 15 uavgjort, Sarpsborg 08 (2019)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
  • Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
  • Færrest uavgjort i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 2 uavgjort, Stabæk (2012) og Viking (2015)
  • Flest tap i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
  • Flest tap i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
  • Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
  • Flest tap i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 26 tap, Haugesund (2025)
  • Færrest tap i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
  • Færrest tap i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
  • Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
  • Færrest tap i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
  • Flest scorede mål i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
  • Flest scorede mål i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
  • Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
  • Flest scorede mål i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 103 mål, Bodø/Glimt (2020)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
  • Færrest scorede mål i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 22 mål, Haugesund (2025)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
  • Flest innslupne mål i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 85, Aalesund (2020)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1963–1971 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1972–1994 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 2009–2025 (30 kamper): 20 mål, Rosenborg (2017)
  • Flest seire på rad i en sesong: Molde 17 kamper på rad (2022)
  • Flest seire på rad fra sesongstart: Bodø/Glimt 10 kamper på rad i 2020.
  • Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
  • Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
  • Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
  • Flest kamper på rad uten seier: Start 39 kamper på rad fra juli 2015 til september 2016
  • Flest uavgjorte kamper på rad:
  • Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
  • Flest kamper på rad uten scoring:
  • Flest kamper på rad med scoring imot:
  • Lengste tid uten scoring imot: Sondre Rossbach, Odd, 730 min fra 1. november 2015 til 24. april 2016
  • Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
  • Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
  • Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Rosenborg: 47 1979– (løpende)
  • Flest sesonger i øverste divisjon 1963–2025: 58 av 63 mulige sesonger: Viking (1963–1965, 1968–1986, 1989–2017 og 2019–2022) og Rosenborg (1967–1977, 1979–2022)

Maratontabell for Eliteserien 1963–2024

[rediger | rediger kilde]

Siden 1963 har lagene i øverste divisjon spilt i én og samme avdeling, til og med 2024 utgjør dette 62 sesonger.

NrLagSesongerKamperVunnetUavgjortTaptMål +Mål -Mål +/-Poeng
1Rosenborg5714187653353182871165012212630
2Viking571402599367436224118853562164
3Molde461192564258370208616374491950
4Lillestrøm491254527323404198816223661903
5Brann53131052730947420451948971890
6Vålerenga50124447330746418921820721723
7Tromsø3695635423436813381397-591296
8Strømsgodset3692835420836614771513-361270
9Start3893232221839213511505-1541184
10Bodø/Glimt29774318185271135611881681139
11Odd2876830217529111241155-311080*
12Stabæk2672828317626911561102541025
13Fredrikstad26588219144225862881-19801
14Lyn26584212142230876911-35778
15Haugesund18528186124218735797-62682
16Ham Kam24564181137246712891-179680
17Moss19442153102187622701-79561
18Kongsvinger1842415490180600700-100554
19Aalesund16464146106212591786-195544
20Sogndal18468124124220566830-264496
21Bryne1739013396161561614-53495
22Sarpsborg 0813390125108157537620-83483
23Skeid1837613869169506603-97483
24Mjøndalen1740612790189489634-145471
25Sandefjord123528677189435642-207335
26Kristiansund7210735978298324-26278
27Sarpsborg FK11206714986253295-42262
28Frigg8148454162176255-79176
29Hødd6120282567146240-94109
30Steinkjer594272443122166-44105
31Hønefoss39020294192151-5989
32Sandnes Ulf390212445107167-6087
33Fyllingen36617193065106-4170
34Ranheim26019122979105-2669
35Eik Tønsberg36619123579125-4669
36Raufoss36211153659117-5848
37KFUM Oslo130910113536-137
38Strindheim2489102954114-6037
39Mjølner24479283383-5030
40Strømmen24469293980-4127
41Sandefjord BK23667232980-5125
42Jerv13055203069-3920
43Haugar12221282038-1818
44Lisleby1184592226-417
45Gjøvik-Lyn11851122947-1816
46Vard Haugesund12229112136-1515
47Djerv 191912234151759-4213
48Pors11831141046-3610
49Os12205171550-355

* Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Notater

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Hvis seriemesteren, serietoeren eller serietreeren også vinner cupen, vil den siste plassen i kvalifiseringen til UEFA Conference League gå til seriefemmeren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Norsk fotball til TV 2 fra 2023» (pressemelding). TV 2. 18. desember 2020. Besøkt 27. januar 2025.
  2. 1 2 Johansen, Magne (26. oktober 1989). «Tippemillionene». Aftenposten. s. 35.
  3. ↑ https://kassiesa.net/uefa/data/method5/crank2025.html
  4. ↑ Dehlin, Håkon (7. desember 1990). «Alle rykker opp». Aftenposten. s. 26.
  5. ↑ NTB (8. oktober 2011). «Kan gå mot slutten for Tippeligaen». NRK.
  6. ↑ Fotballforbund, Norges. «Eliteserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 27. november 2017.
  7. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juli 2014. Besøkt 6. juli 2014.
  8. ↑ Fotballforbund, Norges. «Frode Johnsen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 30. november 2025.
  9. ↑ Nils-Tore Olsen (20. april 2013). «Rekorden røk for Steffen Hagen». Varden. Arkivert fra originalen 23. april 2013.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eliteserien_i_fotball_for_menn&oldid=25718901»