Fotballklubben Bodø/Glimt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bodø/Glimt)
Gå til: navigasjon, søk
Bodø/Glimt
Fotballklubben Bodø/Glimt
Bodø/Glimt
Stiftet 19. september 1916
Kallenavn Glimt
Flest mål Norge Harald Johan «Dutte» Berg (over 200)
Hjemmebane Aspmyra Stadion
Kapasitet 7 400
Supporterklubb Den Gule Horde
Liga Tippeligaen
Annet Budsjett 2010:
37-38 millioner[1]
Administrasjon
Adm. direktør Norge Bjørn Tore Hansen
Hovedtrener Norge Jan Halvor Halvorsen
Ass. trener Norge Aasmund Bjørkan
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt

Fotballklubben Bodø/Glimt (stiftet 19. september 1916 som Glimt) er en norsk fotballklubb fra Bodø. Klubben spiller sine hjemmekamper på Aspmyra stadion.

De siste sesongene har klubben gått fra fjerdeplass i Tippeligaen i 2008, med seier 1-3 borte mot Rosenborg som sesongens høydepunkt. Året etter rykket klubben ned til Adeccoligaen. I 2013 rykket de opp igjen til Tippeligaen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fotballklubben Bodø/Glimt ble stiftet i 1916. Fotballen ble introdusert relativt sent i Bodø. Nabobyer som Narvik og Mo hadde stiftet sine klubber tidligere. Men i 1916 fikk Bodø sitt fotballag da fotballklubben Glimt ble stiftet. Glimt var også klubbens navn i mange år, men det viste seg at en klubb i Orkdal allerede hadde navnet «Glimt» og dermed måtte klubben legge til «Bodø». Av denne grunn kaller mange bodøværinger Bodø/Glimt fortsatt bare for Glimt.

De første årene[rediger | rediger kilde]

En av dem som var med på å stifte Glimt i 1916 var Erling Tjærandsen. Han ble klubbens første leder og senere æresmedlem. Fordi Bodø bare hadde ett fotballag, var Glimts første kamp mot Bodø Gymnas, en kamp Glimt vant. Første tittel kom i 1919 da Glimt ble kretsmester i Nordland. Imidlertid sank nyhetens interesse, og Glimt mistet oppslutning på 1920-tallet. Klubben slet med dårlig økonomi og det ble snakket om å innlemme Glimt i allidrettsklubben Bodø & Omegnens Idrettsklubb. Imidlertid ble det aldri noe mer enn med praten om innlemmelse.

Starten på noe stort[rediger | rediger kilde]

1930-tallet fikk klubben en ny glød. Glimt fikk flere inspirerende besøk fra trenere og spillere sørfra, en av disse var Lyns og landslagets storscorer Jørgen Juve. Samtidig innførte Glimt nye treningsmetoder og innendørsfotball i vinterhalvåret. De nye treningsmetodene bar frukter, første nord-norgesmesterskap ble vunnet i 1930. Fra 1930-tallet har Glimt vært i toppen av nordnorsk og fra 1970-tallet norsk fotball.

Nord-Norge får innpass - under tvil[rediger | rediger kilde]

Det er fotballklubber i Norge som har vunnet mer og som i større grad har satt sitt preg på norsk fotballhistorie enn Bodø/Glimt. Men det er ikke mange som i nyere tid har opparbeidet en slik status og blitt et slikt symbol og identitetsfaktor for en hel landsdel, dens innbyggere og næringsliv. Denne effekten kan kanskje også delvis tilskrives NFF som lenge nektet nordnorske lag å delta i cup- og seriemesterskapet.

En ny epoke startet i 1963, da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i NM-cupen. I sin første sesong i cupen spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo Norild 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot Nidelv og Rosenborg Ballklub, begge var topplag fra Trondheim og begge ble slått på Lerkendal Stadion. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben Frigg fra Oslo. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt Bislett stadion. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen sto 300-500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.

En forelskelse var skapt, Bodø/Glimt hadde inntatt de nord-norske hjertene. Siden har kjærligheten og båndene til tusenvis av nordlendinger i nord og sør bare utviklet seg og blitt forsterket. Bodø/Glimt er det eneste laget fra Nord-Norge som har deltatt i cupen i samtlige år. Fra 1963 da alle norske lag har hatt mulighet til å kvalifisere seg til deltakelse i cupen har Bodø/Glimt deltatt samtlige 46 sesonger, like etter følger Tromsø IL som har deltatt 41 ganger. Bodø/Glimt er forøvrig ett av tre nord-norske lag som har spilt i den øverste divisjonen. De to andre er Tromsø IL og Mjølner fra Narvik.

Nord-Norge, Glimt og toppserien[rediger | rediger kilde]

Først i 1972 fikk nordnorske lag anledning til å kvalifisere seg til allnorsk fotball. Delingen av norsk fotball før 1972 hadde nok delvis årsak i dårlige kommunikasjoner mellom nord og sør, men også en oppfatning i Norges Fotballforbund om et dårligere nivå på de nordnorske lagene. I tiden fram til 1972 ble Bodø/Glimt Nord-Norgesmester ni ganger.

Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra 1973 var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til toppdivisjonen, mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i 1974 og i 1975. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok Fotball! Norges Fotballforbund 100 år omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner». Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken lansdel laget kom fra.

I 1976 klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til toppserien etter å ha slått Odd Grenland 4–0 på Aspmyra og tap 1–0 mot Lyn på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt seriesølv og cup-sølv i 1977. Lillestrøm tok begge gullmedaljene.

Glimt i Nordlendingenes hjerter[rediger | rediger kilde]

Tiden på 70-tallet var et eventyr i forhold til engasjement og publikumsoppsluttning. En ting var at Glimt med Harald «Dutte» Berg i spissen sprengte sportslige grenser. Noe helt annet var stoltheten nordlendingene følte etter hvert som Glimt satte de sørnorske topplagene på plass. Kvartfinalekampen mot Viking i 1975 samlet 12 041 tilskuere på Aspmyra stadion i en by som da hadde knappe 30 000 innbyggere. Tilskuertallet er fortsatt det største på noe idrettsarrangement i Nord-Norge den dag i dag. Når det var kamp Aspmyra kom folk fra Finnmark, Tromsø, Lofoten og Rana i fly, busser, båter og privatbiler. Etter store kamper sies det at de to Bodøavisene solgte et par tusen aviser bare i Mo i Rana. VG og Dagbladet hadde fem-seks sider med stoff etter slike kamper.

Innsatsen for regional selvfølelse ble hedret av både nordlendinger og trøndere i 1975. Da fikk Glimt den trønderske hedersbevisningen Olavstatuetten av Trondheimsavisa Adresseavisen som dermed inkluderte Bodø i Midt-Norge. Nordland fylkeskommune delte ut sin kulturpris til til cupmesterne i 1975. Den betydning Glimt hadde for nordnorsk selvfølelse blir oppsummert i Nordnorsk Kulturhistorie, bind 1 slik: «Bodø-Glimt var et regionalt anliggende, landsdelens felles symbol på at man hadde fått oppreisning og oppnådd likeverd» (s. 435-436).

Mørke år[rediger | rediger kilde]

Etter toppseriedebuten i 1977 spilte Bodø/Glimt fire sesonger før laget endte sist på 12. plass og rykket ned i 2. divisjon i 1980.

1980-tallet var Bodø/Glimts mørkeste år. Klubben vekslet om å spille i 1. divisjon og den regionale 2. divisjonen. Bunnåret var i 1984 da Glimt spilte i 3. divisjon, mens lillebror Grand Bodø spilte i 2. divisjon. Lojaliteten til Glimt var imidlertid fortsatt stor, og det var flere tilskuere på Glimtkampene enn på Grands kamper i divisjonen over.

Et nytt superlag[rediger | rediger kilde]

Klubbens vandring i mørket sluttet i 1991 da Jan Muri overtok treneransvaret. Bodø/Glimt rykket opp fra andre- til førstedivisjon foran Grovfjord Idrettslag. I 1992-sesongen fikk Glimt Trond Sollied som spillende trener, klubben vant førstedivisjon og rykket opp til toppserien. I toppseriecomebacket i 1993 gjorde Glimt som i debuten i 1977. Klubben tok seriesølv og tok seg fram til cupfinalen. I motsetning til 1977-laget klarte imidlertid 1993-laget å vinne cupfinalen. Cupfinaleseieren satte punktum for tre fantastiske år, Glimt hadde gått fra andredivisjon til seriesølv og cupgull på tre år. En prestasjon som ingen har gjort før eller siden i norsk fotball.

Berg- og dalbane[rediger | rediger kilde]

1990-tallet ble en berg- og dalbane for Bodø/Glimt. Gode prestasjoner ett år ble gjerne fulgt opp med bunnstrid året etter. Dette var særlig gjeldende i 1994 og 1996 da Glimt fulgte opp seriesølv og -bronse med nesten nedrykk det påfølgende år.

Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak Rosenborg i 2003 ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot Kongsvinger IL Toppfotball i 2004. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.

Året etter klarte ikke Glimt å levere varene godt nok, og endte på jumboplass i Tippeligaen. Nedrykket var et faktum etter 13 år i det gode selskap.

Målet for 2006-sesongen var opprykk til Tippeligaen, men selv om Glimt kjempet i toppen hele sesongen, endte de på 5. plass etter en dårlig høstsesong. Til tross for en sterk stall og mange gode resultater, feilet Glimt ofte på bortebane og tapte avgjørende kamper mot topprivalene. Bodø/Glimt hadde også store økonomiske problemer i 2006, som i verste konsekvens kunne relegere klubben til 2. divisjon. Dette fikk sportslige konsekvenser da Glimt måtte selge to av sine beste spillere til opprykksrival Bryne midt i sesongen. At laget mistet toppscoreren Håvard Sakariassen og kapteinen Cato André Hansen, kan nok ha bidratt til den dårlige høstsesongen.

Før 2007-sesongen ble det orden på økonomien og klubben styrket stallen i alle ledd. Bodø/Glimt hadde en sterk start på 2007-sesongen og ledet serien lenge. På høsten kom klubben inn i en dårlig periode og tapte en rekke bortekamper. Til slutt endte Bodø/Glimt opp på en skuffende tredjeplass i serien, som likevel ga kvalifiseringsspill til Tippeligaen. Etter å ha slått Odd Grenland 4-2 over to kamper, ble det 12. november 2007 klart at Bodø/Glimt igjen skulle spille fotball på øverste nivå i Norge, som den første 1. divisjonsklubben siden år 2000 som har klart å rykke opp gjennom kvalifiseringsspill.

Det ble et sterkt møte med Tippeligaen i 2008-sesongen, hvor klubben både slo Rosenborg 1-3 borte og endte på 4. plass totalt. Igjen overrasket klubben de etablerte lagene som sammen med ekspertkommentatorer hadde dømt "nordlændingene" nord og ned foran sesongen. 2009-sesongen gikk ikke like bra, og Glimt rykket ned til Adeccoligaen samme år. Etter å ha spilt i nest øverste divisjon i tre år, rykket Glimt opp igjen i 2013.

Resultater siden 2000[rediger | rediger kilde]

2000: 10. plass i Eliteserien.

2001: 9. plass i Eliteserien.

2002: 10. plass i Eliteserien.

2003: 2. plass i Eliteserien (Sølv).

2004: 12. plass i Eliteserien Kvalifisering.

2005: 14. plass i Eliteserien Nedrykk til Adeccoligaen.

2006: 5. plass i Adeccoligaen.

2007: 3. plass i Adeccoligaen (Opprykk etter kvalifisering).

2008: 4. plass i Eliteserien.

2009: 15. plass i Eliteserien Nedrykk til Adeccoligaen.

2010: 6. plass i Adeccoligaen.

2011: 5. plass i Adeccoligaen.

2012: 5. plass i Adeccoligaen Tap i kvalifisering.

2013: 1. plass i Adeccoligaen Opprykk til tippeligaen

Driftsutgifter og budsjett[rediger | rediger kilde]

År Faktiske utgifter[2] Budsjett Resultat[2] Kommentar
2010  ? 37 276 200  ? [3]
2009  ? Nær 53 000 000 + 2 600 000* [4][5] *Klubben, konsernet hadde et overskudd på 1,9 mill.
2008 57 900 000 51 000 000 - 8 700 000 [6]
2007 42 600 000 37 000 000 - 5 200 000 [7]
2006 34 300 000 30 000 000 - 1 930 000 [7]
2005 31 800 000 30 000 000 - 3 440 000 [8]
2004 28 500 000 23 000 000 - 3 350 000 [9]
2003 28 000 000 - 3 220 000
2002 23 600 000 - 7 134 000
2001 29 200 000 + 6 500 000
2000 20 900 000 - 991 000
1999 18 800 000 -75 000
1998 16 900 000 + 32 000
1997 18 300 000 + 2 400 000

«Dutte» og de andre[rediger | rediger kilde]

Klubben har fostret mange gode fotballspillere. Harald «Dutte» Berg er uten tvil den største, og kanskje den beste norske spiller noensinne. Han spilte 390 kamper for Glimt, 200 kamper for Lyn, 43 landskamper og 4 sesonger (250 kamper) som profesjonell i FC den Haag i Nederland.

Spillere som Arne Hanssen, Terje Mørkved, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Tom Kåre Staurvik, Ørjan Berg og Runar Berg og mange flere har også markert klubben. Alle disse har også spilt for Rosenborg og har bidratt til å bringe denne klubben til toppen i norsk fotball.

Stig Johansen ble den første spilleren som ble profesjonell i utlandet direkte fra Bodø/Glimt (til Southampton i 1996). Etter ham gikk unggutten Trond Fredrik Ludvigsen til Hertha Berlin i 2001 og Bengt Sæternes til Club Brugge i 2002.

Supporterklubben - «den gule horde»[rediger | rediger kilde]

Takket være det enorme engasjementet rundt Glimt på begynnelsen av 70-tallet, er supporterklubben til Glimt en av de første og mest tradisjonsrike i Norge. Klubben startet opp på begynnelsen av 70-tallet og fikk organiserte former i 1974, det var også dette året den første «lederen» for supporterne – Arnulf Bendixen – begynte å bruke en diger gul tannbørste som symbol for supporterklubben og Bodø/Glimt, tannbørsten har siden fulgt klubben i medgang og motgang. Den første tannbørsten fra 74 ble brukket i to på Brann stadion av en overivrig bergenser i kvartfinalen i 1976, børstehodet fra denne tannbørsten er nå utstilt på Nordlandsmuseet i Bodø.

I boken «Øyeblikkene vi aldri glemmer» fra 2003 skriver sportsjornalistene og fotballelskerne Arne Scheie og Otto Ulseth at Glimt var den fotballklubben som var først ute med å ha supportere: «Det var Bodø/Glimt som bragte den moderne supporterkulturen til landet, med vaiende tannkost – som Glimt-supporterne til dag dato er alene om – sanger og et enormt hav i en farge, i dette tilfelle gult. Da Glimt spilte cupfinale i 1975, fikk hele Norge for første gang se hvordan en klubbs tilhengere skal kle seg ut og oppføre seg[trenger referanse]. Supporterne fra Bodø var den første tilhengerskaren som ble en del av selve laget som spilte kampene. Det ble snart umulig å forestille seg Glimt i viktige kamper uten dette gule, syngende, vaiende koret på tribunen».

Spillerstallen[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Navn Posisjon Kom til klubben Kamper (mål) for klubben
Keepere
1 Estland Pavel Londak Keeper 2007 145 (0)
12 Norge Jonas Kolstad Keeper 2002 56 (0)
25 Norge Lasse Staw Keeper 2014 0 (0)
31 Sverige Viktor Noring Keeper 2013 9 (0)
Forsvar
3 USA Zarek Valentin Midtstopper 2013 28 (1)
18 Norge Brede Moe (lån) Midtstopper 2014 0 (0)
4 Norge Thomas Braaten Midtstopper 2012 52 (4)
5 Norge Thomas Jacobsen Back 2006 140 (5)
2 Norge Ruben Imingen Venstreback 2005 143 (3)
23 Senegal Vieux Yakhya Sané Forsvar 2012 52 (2)
24 Norge Kristian Brix Back 2014 0 (0)
Midtbane
15 Nigeria Dominic Chatto Midtbane 2014 0 (0)
7 Senegal Papa Alioune Ndiaye Midtbane 2012 54 (15)
14 Norge Ulrik Saltnes Midtbane 2012 31 (2)
8 Norge Tommy Knarvik Midtbane 2012 33 (8)
22 Norge Martin Pedersen Midtbane 2012 8 (0)
16 Norge Morten Ågnes Konradsen Midtbane 2012 10 (0)
6 Norge Anders Karlsen Midtbane 2013 79 (6)
Angrep
9 Norge Jim Johansen Ving 2011 78 (33)
27 Norge Viljar Nordberg Ving 2011 37 (1)
11 Norge Vegard Braaten Spiss 2012 47 (17)
10 Norge Abdurahim Laajab Ving 2013 26 (17)
20 Norge Ulrik Berglann Ving 2011 54 (2)
28 Jamaica Dane Richards Ving 2013 28 (6)
19 Norge Vebjørn Grunnvoll Spiss 2012 3 (0)
30 Norge Trond Olsen Ving 2014 156 (37)
Norge Erlend Robertsen Ving 2010 40 (6)
Trenerapparat
  Norge Jan Halvor Halvorsen Hovedtrener 2012
  Norge Aasmund Bjørkan Trener 2012
  Norge Jan Erik Bjerk Trener 2008
  Norge Tor Arne Aga Keepertrener 1990
  Norge Stig Johansen Spillerutvikler 2011
  Norge Jonas Kolstad Spillerutvikler 2011

Titler og fakta[rediger | rediger kilde]

Mesterskap og medaljer[rediger | rediger kilde]

Nordnorsk mester: 1930, 1933, 1934, 1939, 1952, 1963, 1964, 1967 og 1969.

Cupmester: 1975 og 1993, tapende finalist i 1977, 1996 og 2003.

Nummer to i toppserien i 1977, 1993 og 2003, samt nummer tre i 1995.

Cupfinaler: motstandere og resultater[rediger | rediger kilde]

Cupmestre for Bodø/Glimt[rediger | rediger kilde]

1975: Jon Abrahamsen, Tor Eriksen, Einar Kolstad, Oddbjørn Kristoffersen, Trond Tidemann, Arild Olsen, Harald Berg, Jakob Klette, Ove Andreassen, Arne Hanssen, Terje Mørkved, Sturla Solhaug og Trygve Nygård, Truls Klausen.

1993: Rohnny Westad, Ola Haldorsen, Trond Sollied, Charles Berstad, Andreas Evjen, Runar Berg, Tom Kåre Staurvik, Tommy Hansen, Aasmund Bjørkan, Bent Inge Johnsen, Harald Martin Brattbakk, Tor Arne «Totte» Aga, Petter Solli, Thor Mikalsen, Ivar Morten Normark.

Bodø/Glimt i Europa[rediger | rediger kilde]

Sesong Cup Runde Land Motstander Resultat
1976/1977 Cupvinnercupen 1. runde Italia SSC Napoli 0-2, 0-1
1978/1979 Cupvinnercupen 1. runde Luxembourg Union Luxembourg 4-1, 0-1
1978/1979 Cupvinnercupen 2. runde Italia Inter 0-5, 1-2
1994/1995 Cupvinnercupen Kvalifisering Latvia Olimpia Riga 6-0, 0-0
1994/1995 Cupvinnercupen 1. runde Italia UC Sampdoria 3-2, 0-2
1996/1997 UEFA-cupen 2. kvalifiseringsrunde Israel Beitar Jerusalem 2-1, 5-1
1996/1997 UEFA-cupen 1. runde Tyrkia Trabzonspor 1-2, 1-3
1999/2000 UEFA-cupen Kvalifisering Liechtenstein FC Vaduz 1-0, 2-1
1999/2000 UEFA-cupen 1. runde Tyskland Werder Bremen 0-5, 1-1
2004/2005 UEFA-cupen 2. kvalifiseringsrunde Estland Levadia Tallinn 2-1, 1-2 (8-7 str.konk.)
2004/2005 UEFA-cupen 1. runde Tyrkia Besiktas JK 1-1, 0-1

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

 

Kjente trenere[rediger | rediger kilde]

Spillere med landskamper for Norge[rediger | rediger kilde]

Glimt-kapteiner siden 1975[rediger | rediger kilde]

Kaptein Johan Lædre Bjørdal i bortekampen mot Follo, 8. august 2010.
 

Toppscorere fra 1977 til i dag[rediger | rediger kilde]

Thiago Martins skåret 17 mål i 2007-sesongen.

Arne Hanssen er den mestscorende Glimtspiller gjennom tidene, men man vet ikke det offisielle antallet fordi man ikke begynte å holde nøyaktig oversikt før i 1977. Det antas at Hansen scoret tilsammen over 600 mål for Glimt på 60- og 70-tallet. I tillegg var Arne Hansen toppscorer for Rosenborg i 1971 og 1972. I 2007-sesongen scoret Thiago Martins 17 mål. Det meste en Bodø/Glimt spiller har scoret siden Stig Johansen scoret 19 i 1995-sesongen, Johansen er med denne prestasjonen den Glimtspiller som har scoret flest mål i løpet av en sesong i toppserien.

 

Raskeste mål for Bodø/Glimt i toppserien[rediger | rediger kilde]

Største tap og største seier i toppdivisjonen/cupen[rediger | rediger kilde]

Tilskuertall[rediger | rediger kilde]

Bodø/Glimts totale poenghøst i Toppdivisjonen/Eliteserien[rediger | rediger kilde]

Spilt Vunnet Uavgjort Tap Mål Poeng
428 154 101 173 685–709 415

Bodø/Glimt er på 15. plass på tabellen over lagene med flest poeng over alle år i toppserien, den såkalte maratontabellen. Bodø/Glimt kunne imidlertid først kvalifisere seg til eliteserien i 1972, mens lagene sør for Nordland hadde muligheten fra 1963.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]