Hopp til innhold

Sparta Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sparta Sarpsborg
LigaElitehockeyligaen (2023/24)
Grunnlagt1928
Hockeyavdeling: 1960
BeliggenhetSarpsborg Sarpsborg i Østfold i Norge
ArenaSparta Amfi
Kapasitet3 900
Lagfarger         
SamarbeidsklubbTønsberg (2. div)
Organisasjon
HovedtrenerSjur Robert Nilsen
Ass. trenerSten Gunnar Jørgensen
KapteinNiklas Roest
Meritter
Norgesmester3 (1984, 1989, 2011)
Seriemester4 (1983/84, 1985/86, 2008/09, 2010/11)
Annet
NettsideOffisiell hjemmeside

Ishockeyklubben Sparta Sarpsborg er en ishockeyklubb fra Sarpsborg. Klubben er en del av Idrettslaget Sparta. Klubben vant Norgesmesterskapet i 1984, 1989 og 2011, og seriemesterskapet i 1983/84-, 1985/86-, 2008/09- og 2010/11-sesongen.

Hallpionérer og heislag (1959–1979)

[rediger | rediger kilde]
Norges første ishall Sparta Amfi fra 1963.

Fra Idrettslaget Sparta ble stiftet i 1928 til klubben etablerte ishockeygruppe i 1959, hadde klubbens fotballag vunnet én cupfinale, tre arbeidermesterskap og spilt i eliteserien fra den startet opp i 1947 og fram til 1958, kun avbrutt av én sesong på lavere nivå. I starten ble ishockeykampene spilt på en håndballbane ved Albert Moeskaus vei, og bilistene fortvilte fordi sprøyting av vann på banen rant ut i veien og skapte blank is på veien. I 1963 sto Sparta Amfi ferdig. Hallen var Norges første innendørshall, og ble bygget på dugnad. Sparta Amfi står som en bauta over hva et idrettslag kan få til av store løft når medlemmene løfter i flokk. Med ishall bedret resultatene seg, og etter to strake opprykk debuterte Sparta i øverste divisjon i 1967, som første lag utenfor Oslo. Fram til 1979 ble det seks sesonger i eliten, men Sparta vant aldri mer enn 3-4 kamper i hver av disse sesongene og klarte ikke å etablere seg som noe mer enn et heislag.

Storhetstiden (1980–1989)

[rediger | rediger kilde]

Sparta hadde akkurat rykket opp i eliten for femte gang, da svenske Lasse Beckman i 1980 kom inn som trener og gjorde Sparta til et vinnerlag. I 1983 gikk Sparta til NM-finale for første gang, men tapte mot Furuset. Året etter vant Sparta "The Double", med både seriegull og NM-gull, etter seier mot Vålerengen i finalen. Sesongen 1985–1986 ble Sparta seriemestere igjen, men hadde pådratt seg gjeld etter spillerkjøp og holdt på å gå konkurs. Tune kommune overtok alle aksjene i Sparta Amfi. I 1989 vant Sparta overraskende sin andre NM-finale etter å ha slått Trondheim 4-2 i Sparta Amfi i avgjørende kamp med over 5000 tilskuere. Denne sesongen var Sparta tippet langt nede på tabellen, og sluttspillplassen ble sikret først i siste serierunde.

Konkurs og retur (1990–1997)

[rediger | rediger kilde]

Utover 1990-tallet endte Sparta litt lavere på tabellen for hvert år. To år på rad tapte klubben i semifinalen av sluttspillet mot Vålerenga. I 1995 var det kun gjennom kvalifiseringsspill at klubben klarte å beholde plassen i eliteserien. Sommeren 1995 gikk IL Sparta som første norske idrettslag konkurs, med en gjeld på 2 millioner. En ny klubb ble etablert under navnet IHK Sparta Sarpsborg. Akkurat i 1995 valgte forbundet å kjøre med 3 divisjoner i stedet for 4., og etter opprykk var Sparta dermed klar for 1. divisjon i 1996. Etter et nytt opprykk på første forsøk var Sparta klar for eliten igjen fra høsten 1997.

Ørkenvandring (1998–2006)

[rediger | rediger kilde]

I comebacksesongen i eliteserien var Sparta bare ett poeng fra seriebronse, vant 23 seriekamper og gikk til semifinalen i sluttspillet. Det skulle imidlertid viset seg at gapet opp til storklubbene Storhamar Dragons og Vålerenga Ishockey var blitt enormt. De neste ni sesongene ble en ørkesløs ørkenvandring midt på tabellen. Sparta endte mellom 4.-plass og 7.-plass, vant mellom 15 og 21 kamper og røk ut av sluttspillet før NM-finalen hvert eneste år.

Publikumslaget (2007–2011)

[rediger | rediger kilde]

De mange årene som middelhavsfarer hadde redusert tilskuersnittet i Sparta Amfi ned mot 1 000. Sesongen 2006–2007 hadde sarpingen Jonas Andersen imidlertid blitt poengkonge i eliteserien for Sparta, og året etter hadde laget en hel stamme av lokale spillere. 5 av de 11 beste poengplukkerne i Sparta var Sarpinger. Én av disse var backen Jonas Holøs, som kun to år senere debuterte for Colorado i NHL. Sesongen ble en liten opptur da Sparta tok seriebronse, men desto større nedtur da det ble et sensasjonelt tap mot lillebror Comet i kvartfinalen av sluttspillet. Publikum var imidlertid tilbake på tribunene, og året etter ble de belønnet med Spartas første seriegull på 23 år, godt hjulpet av Henrik Malmström, som ble hentet som vikar, men som endte opp med å spille ni sesonger i Sparta. I sluttspillet var Malmström skadet, og det ble finaletap mot Vålerenga. I en årrekke hadde Sparta nå høyest tilskuersnitt i serien. Flere klubber hadde nå tatt igjen forspranget til Vålerenga og Storhamar, og sesongen 2009–2010 vant Stavanger Oilers sitt første NM-gull etter seier over Sparta i semifinalen. Dette året slo Sparta ut naborival Stjernen i kvartfinalen, og det er faktisk eneste gangen siden 1987 at de to rivalene har møttes i et sluttspill. Sesongen 2010–2011 var det Spartas tur til å lykkes. Anført av trener Lenny Eriksson ble det seriegull med 108 poeng, før Stavanger ble slått i Sparta Amfi, med over 3 500 tilskuere i den siste kampen da kongepokalen ble sikret. I denne epoken har Sparta også gjort store anleggsinvesteringer, med treningshallen Hafslund idrettshall vegg-i-vegg med Sparta Amfi, som på sin side har blitt ombygd og nå har en kapasitet på 3 900.

Storhamar-årene (2013–2017)

[rediger | rediger kilde]
Tidenes lengste ishockeykamp fra kuben i CC AmfiHamar den 12. mars 2017

Etter NM-gullet fikk Sparta en reaksjon og økonomisk nedtur, og endte helt nede på 5. plass det påfølgende årene. De påfølgende årene ble preget av en negativ spiral på publikumssiden, og at de lokale nøkkelspillerne forsvant. Allerede i 2013 var laget i en situasjon der ingen av de 12 beste poengplukkerne var fra Sarpsborg. Denne epoken huskes likevel best for at Sparta møtte Storhamar i sluttspillet hele fem år på rad. Samlet sett ble det over 50 kamper mot Storhamar på 5 år, hvorav den som huskes best er kampen 12. mars 2017, i det som ble tidenes lengste ishockeykamp i verden. Den varte hele 217 minutter og 14 sekunder. Kampen ble avgjort i ellevte periode og endte med at Storhamar vant 2–1.[1] Sparta snudde likevel kvartfinaleserien, men røk rett ut mot Stavanger Oilers i neste runde, og satte en annen rekord: Over 30 perioder uten scoringer i samme sluttspill.

Klubblegender

[rediger | rediger kilde]
Per-Åge Skrøder.
  • Lasse Beckman (1943–), trener den første gangen Sparta tok "The Double"
  • Siwert Andersson (1959-), norgesrekord med 110 poeng på én sesong i 1985/1986
  • Geir Myhre (1954–2016), vant Gullpucken i 1982 som første Sparta-spiller noensinne
  • Tore Jobs (1956–), trener når Sparta tok seriegull i 1986 og klubbdirektør under neste seriegull
  • Harald Lückner (1957–), trener når Sparta vant andre Norgesmesterskap i 1989
  • Stephen Foyn (1959–), verdensrekorden for raskeste mål (4 sekunder ut i kampen) og Gullpucken i 1990
  • Igor Misjukov (1961–), første sovjetrusser i norsk ishockey
  • Per Christian Knold (1968–), over 600 poeng i en 20 år lang karriere for Sparta
  • Per-Åge Skrøder (1978–), den lokale Sparta-spilleren med flest landskamper og poengkonge i svensk eliteserie
  • Henrik Malmström (1978–), 2010-tallets beste poengplukker i norsk ishockey[2]
  • Jonas Solberg Andersen (1981–), poengkonge i norsk eliteserie i 2006/2007
  • Jonas Holøs (1987–), Sarpsborgs første NHL-spiller, og Norges sjette
  • Jorid Dagfinnrud Øiestad (1989–), første kvinne som noen gang har vært meldt opp til en eliteseriekamp på herresiden

Blue Warriors

[rediger | rediger kilde]

«Blue Warriors» er en supporterklubb for Sparta Warriors. Gjennom historien har Sparta hatt flere supporterklubber: alle med base i den legendariske ståplasseksjonen «Apeberget» i Sparta Amfi.[trenger referanse] Blue Warriors ble stiftet 10. mai 2005, omtrent samtidig som Tore Jobs tok over som daglig leder i Sparta. Både i 2008 og 2009 ble Blue Warriors kåret til Årets norske supporterklubb av Elitehockey.

Musikk om Sparta

[rediger | rediger kilde]

De to mest kjente Sparta-sangene er "Spartas nasjonalsang" «Sparta - Blå bobler» som brukes til mål-sang, innspilt med egen tekst av Kai Robert Johansen & Silwer Stars i 1981, etter den amerikanske sangen «I'm Forever Blowing Bubbles» fra 1919. «Spartasangen - Vi er hvite, vi er blå,» av Ole K. Karlsen fra 1990, blir ofte spilt rett for en periode. I tillegg er det laget en rekke andre sanger, blant annet:

  • «Sparta Warriors - Stolt Som Vikingær» - av badet «Trøkk».
  • «Sparta - Her kommer Sparta hockey team» laget av storbandet Silwer Stars fra 1980.
  • «Sparta - Spartagutt» fra 1997
  • «Sparta - Kom til Sparta Amfi»
  • «Sparta - Sparta swing»
  • «Sparta - Spartatæl»
  • «Sparta - Sparta samba» Tore Jobs på vokal.
  • «Sparta - Vi er Sparta Warriors, Norges Elite»
Elitehockeyligaen 2024/25
# Lag K S OS OT T Mål ± P
1 Storhamar 15 12 2 0 1 63–19 44 40
2 Vålerenga 16 12 0 2 2 66–36 30 38
3 Stavanger 17 12 0 1 4 65–40 25 37
4 Frisk Asker 17 10 2 1 4 71–34 37 35
5 Sparta 15 9 0 0 5 51–32 19 28
6 Lillehammer 18 7 1 1 10 43–57 −14 23
7 Lørenskog 17 5 0 1 11 36–55 −19 16
8 Narvik 18 1 4 1 12 35–78 −43 12
9 Comet 17 3 0 2 12 39–80 −41 11
10 Stjernen 16 2 1 1 12 27–65 −38 9
Sist oppdatert: 15. november 2024  · Kilde  · Rediger


Norgesmestere Seriemestere Opprykk Nedrykk
Sesong Liga Avdeling Seriespill Sluttspill
GP W L T OTW OTL GF GA Pts Plass GP W L T GF GA Pts Resultat
1963–64 3. divisjon E
1964–65 3. divisjon E 6 5 0 1 31 12 11 Nr 1 7 3 3 1 30 31 7 Nr 3 i kvalifisering for 2. divisjon
1965–66 3. divisjon E Nr 1
1966–67 2. divisjon A 10 10 0 0 54 15 20 Nr 1 2 0 2 0 6 11 0 Tapte i finalen, 0–2 (Isbjørnene)
1967–68 1. divisjon 14 3 11 0 29 85 6 Nr 8
1968–69 2. divisjon B 10 8 2 0 43 17 16 Nr 1 2 0 2 0 4 10 0 Tapte i finalen, 0–2 (Grüner)
1969–70 1. divisjon 21 1 20 0 39 139 2 Nr 7
1970–71 2. divisjon A 10 5 3 2 49 30 12 Nr 3 Ikke kvalifisert
1971–72 2. divisjon
1972–73 2. divisjon B 10 10 0 0 75 16 20 Nr 1 10 6 4 0 46 37 12 Nr 3 i kvalifisering for 1. divisjon
6 3 1 2 33 16 8 Nr 2 i kvalifisering for 1. divisjon
1973–74 1. divisjon 18 3 12 3 56 89 9 Nr 9 6 5 1 0 33 12 10 Nr 1 i kvalifisering for 1. divisjon
1974–75 1. divisjon 18 3 14 1 49 99 7 Nr 9 6 3 3 0 27 27 6 Nr 3 i kvalifisering for 1. divisjon
1975–76 1. divisjon 18 3 14 1 53 110 7 Nr 9 6 1 5 0 24 48 2 Nr 4 i kvalifisering for 1. divisjon
1976–77 2. divisjon 18 15 1 2 159 37 32 Nr 1
1977–78 1. divisjon 18 10 7 1 106 95 21 Nr 5 10 2 7 1 30 59 5 Nr 6 i sluttspillet
1978–79 1. divisjon 18 4 13 1 63 115 9 Nr 9 7 3 4 0 28 22 6 Nr 3 i kvalifisering for 1. divisjon
1979–80 2. divisjon 18 16 1 1 139 51 33 Nr 1
1980–81 1. divisjon 36 19 16 1 174 145 39 Nr 5 Ikke kvalifisert
1981–82 1. divisjon 36 15 15 6 160 165 36 Nr 7 Ikke kvalifisert
1982–83 1. divisjon 36 23 11 2 193 121 48 Nr 2 4 2 2 19 14 Vant i semifinalene, 2–0 (Djerv)
Tapte i finalene, 0–2 (Furuset)
1983–84 1. divisjon 28 18 6 4 138 104 40 Nr 1 6 4 2 29 23 Vant i semifinalene, 2–1 (Stjernen)
Vant NM-gull, 2–1 (Vålerenga)
1984–85 1. divisjon 18 12 5 1 103 65 25 Nr 3 2 0 2 11 16 Tapte i semifinalene, 0–2 (Vålerenga)
Mellomspillet 10 5 4 1 51 42 11 Nr 3
1985–86 1. divisjon 36 26 5 5 257 134 57 Nr 1 3 1 2 10 15 Tapte i semifinalene, 1–2 (Frisk)
1986–87 1. divisjon 36 22 12 2 167 144 46 Nr 3 2 0 2 9 11 Tapte i semifinalene, 0–2 (Stjernen)
1987–88 1. divisjon 36 18 18 0 177 181 36 Nr 6 Ikke kvalifisert
1988–89 1. divisjon 36 21 13 2 159 135 44 Nr 4 6 5 1 32 17 Vant i semifinalene, 2–0 (Storhamar)
Vant NM-gull, 3–1 (Trondheim)
1989–90 1. divisjon 36 25 11 0 197 144 50 Nr 3 3 1 2 13 18 Tapte i semifinalene, 1–2 (Vålerenga)
1990–91 Eliteserien I 18 13 4 1 137 65 27 Nr 2 2 0 2 4 11 Tapte i semifinalene, 0–2 (Vålerenga)
Eliteserien II 32 19 11 2 206 133 41 Nr 4
1991–92 Eliteserien I 18 8 10 0 87 77 16 Nr 7 2 0 2 0 6 8 0 Nr 3 i kvartfinalene
Eliteserien II 14 5 8 1 69 92 11 Nr 6
1992–93 Eliteserien I 18 5 13 0 82 97 16 Nr 7 Ikke kvalifisert
Eliteserien II 14 5 8 1 52 63 11 Nr 7
1993–94 Eliteserien I 18 8 8 2 86 72 18 Nr 6 2 1 1 0 3 8 2 Nr 3 i kvartfinalene
Eliteserien II 14 5 9 0 49 72 10 Nr 6
1994–95 Eliteserien 28 2 24 2 70 217 6 Nr 8 4 3 1 0 19 16 6 Nr 2 i kvalifisering for eliteserien
Sparta Hockey gikk konkurs og ble etablert på ny som IHK Sparta Sarpsborg
1995–96 2. divisjon 20 15 4 1 158 66 31 Nr 2 6 5 0 1 33 13 11 Nr 1 i kvalifisering for 1. divisjon
1996–97 1. divisjon 20 16 1 3 131 65 35 Nr 1
1997–98 Eliteserien 44 23 18 3 165 152 49 Nr 4 3 0 3 5 14 Tapte i semifinalene, 0–3 (Vålerenga)
1998–99 Eliteserien 44 20 21 3 141 138 42 Nr 6 Ikke kvalifisert
1999–2000 Eliteserien 38 20 17 1 128 117 41 Nr 4 3 0 3 4 12 Tapte i semifinalene, 0–3 (Storhamar)
2000-01 Eliteserien 42 17 25 0 118 152 34 Nr 7 Ikke kvalifisert
2001-02 Eliteserien 42 17 21 4 146 167 38 Nr 6 2 0 2 3 11 Tapte i kvartfinalene, 0–2 (Storhamar Dragons)
2002-03 Eliteserien 38 15 16 1 6 118 138 53 Nr 6 2 0 2 3 11 Tapte i kvartfinalene, 0–2 (Frisk)
2003-04 Eliteserien 42 19 18 2 3 124 126 64 Nr 5 9 4 5 24 34 Vant i kvartfinalene, 3–2 (Frisk)
Tapte i semifinalene, 1–3 (Vålerenga)
2004-05 Eliteserien 42 17 17 4 4 125 143 63 Nr 6 4 1 3 3 17 Tapte i kvartfinalene, 1–3 (Storhamar)
2005-06 Eliteserien 42 19 19 3 1 140 158 64 Nr 5 6 2 4 17 21 Tapte i kvartfinalene, 2–4 (Stavanger)
2006-07 Eliteserien 44 21 17 4 2 182 147 73 Nr 5 13 6 7 40 37 Vant i kvartfinalene, 4–3 (Frisk)
Tapte i semifinalene, 2–4 (Vålerenga)
2007-08 Eliteserien 44 26 11 3 4 146 109 90 Nr 3 6 2 4 13 20 Tapte i kvartfinalene, 2–4 (Comet)
2008–09 Eliteserien 45 28 10 4 3 172 101 95 Nr 1 15 10 5 38 31 Vant i kvartfinalene, 4–1 (Lørenskog)
Vant i semifinalene, 4–0 (Storhamar)
Tapte i finalene, 2–4 (Vålerenga)
2009-10 Eliteserien 48 26 15 1 6 161 122 86 Nr 2 12 6 6 32 29 Vant i kvartfinalene, 4–2 (Stjernen)
Tapte i semifinalene, 2–4 (Stavanger)
2010–11 Eliteserien 45 33 7 4 1 193 96 108 Nr 1 Vant i kvartfinalene, 4–0 (Rosenborg)
Vant i semifinalene, 4–1 (Lillehammer)
Vant NM-gull, 4–1 (Stavanger)
2011–12 Eliteserien 45 22 16 5 2 166 112 75 Nr 5 Tapte i kvartfinalene, 3-4 (Lillehammer)
2012–13 Eliteserien 45 19 13 8 5 151 136 78 Nr 4 Vant i kvartfinalene, 4–2 (Storhamar)
Tapte i semifinalene, 1-4 (Vålerenga)
2013-14 Eliteserien 45 23 16 0 3 136 104 78 Nr 4 Tapte i kvartfinalene, 1-4 (Storhamar)
2014-15 Eliteserien 45 26 14 0 1 176 122 83 Nr 3 Vant i kvartfinalene, 4-2 (Lørenskog)

Tapte i semifinalene, 1-4 (Storhamar)

2015-16 Eliteserien 45 24 12 2 0 172 138 86 Nr 4 Tapte i kvartfinalene, 2-4 (Storhamar)
Eliteserien totalt 1,305 625 555 49 47 37 5,197 5,007 1,664 117 47 69 1 348 437 7 25 sluttspill

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata