Eiksundsambandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åpningsseremoni 23. februar 2008
Åpningsseremoni 23. februar 2008

Eiksundsambandet er et tunnel- og broprosjekt på Sunnmøre. Prosjektet består av Eiksundbrua (405 meter), Eiksundtunnelen (7 765 meter), Helgehorntunnelen (1 160 meter) og Morkaåstunnelen (630 meter), samt 4,9 km ny vei. I tillegg kom utbedring av fylkesvei 47 på 4,3 km. Til sammen hadde veiprosjektet en lengde på 14 880 meter. Med en dybde på 287 meter var Eiksundtunnelen verdens dypeste veitunnel. Fra 2019 er Ryfylketunnelen den dypeste.[1]

Stortinget ga klarsignal for prosjektet høsten 2002 og arbeidet ble påbegynt i 2003. Sambandet ble åpnet 23. februar 2008 og er en del av riksvei 653.

Finansieringen var 75 % statlig tilskudd, 5 % lokale tilskudd og 20 % bompenger. Totalkostnaden ble 970 millioner kroner. 25 millioner mindre enn anslått. Bompengeinnkrevingen tok slutt 14.juni 2014, som var 9 år tidligere enn det som lå til grunn for prosjektet.

Forbindelsen har betydd mye for et internasjonalt rettet næringsliv med skipsindustri, rederier og servicebedrifter. Sammen med Kvivsvegen, som åpnet i 2012, har prosjektet kortet ned reisetiden til Østlandet betydelig.

Kommunene Herøy, Sande, Ulstein og Hareid var inntil 2008 den største regionen i Norge uten fastlandsforbindelse. Kommunene hadde totalt 22 000 innbyggere i 2008. Etter at fastlandsforbindelsen ble etablert har dette økt til nær 25 000.

Etter at Eiksundsambandet ble etablert er Søre Sunnmøre vokst fram som en region med et felles arbeidsmarked og et felles boligmarked i mye større grad enn før. I debatten om kommunesammenslåing er en kommune bestående av alle de 7 kommunene på Søre Sunnmøre et av alternativene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Topdahl, Rolv Christian (30. desember 2019). «Verdens lengste undersjøiske tunnel har åpnet». NRK. Besøkt 31. januar 2020. «Ryfylketunnelen som binder sammen Ryfylke med Stavanger, er verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel. Klokka 12 var det høytidelig åpning.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]