Legasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den franske legasjon i Republikken Texas ble oppført 1840-41 og er nå museum. Bygningen ligger i Austin. Legasjonen fungerte fram til 1846, da Texas ble en del av USA

Legasjon er betegnelse på en type offisielle representasjon fra et land i en fremmed stat. En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon har lavere rang enn en ambassade. Legasjoner ledes av en minister, en sendemann med lavere rang enn ambassadør. Betegnelsen legasjon tilsvarer gesandtskap.

Stormaktene etablerte ambassader hos hverandre, men sendte legasjoner til mindre land.[1] Mindre land etablerte også legasjoner utenlands. Da man etter andre verdenskrig vektla suverene staters likeverd, falt statusskillet mellom utenriksstasjonene bort og legasjonene ble i etterkrigstiden omgjort til fullverdige ambassader.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge hadde, som et lite land, etter 1905 utenriksstasjoner i form av legasjoner. Gradvis ble disse oppgradert til ambassader. I 1947 hadde Norge 23 legasjoner og fire ambassader i utlandet. I 1958 var det ni legasjoner og 23 ambassader.[2] I 1967 gikk betegnelsen legasjon helt ut av bruk i norsk utenrikstjeneste.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. R. Berridge og Alan James: A dictionary of diplomacy, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 161.
  2. ^ «Utenrikstjenesten (Ambassader, legasjoner og generalkonsulater)», Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.