Olaf Helset
| Olaf Helset «Konsulen» (Milorg) | |||
|---|---|---|---|
 Riksarkivet/NTBs krigsarkiv | |||
| Født | 28. juli 1892[1] Nannestad[1] | ||
| Død | 21. aug. 1960[1] (68 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sportssjef, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Statens gymnastikkskole (1915–1917)[1] Krigsskolen (1912–1915)[1] Den militære høyskole (1917–1919)[1] | ||
| Parti | Venstre[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård[3] | ||
| Utmerkelser | |||
| Troskap | Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1912–1955 | ||
| Militær grad | Generalmajor (1945 – 1947),[4] generalløytnant (1947 – 1948),[5] generalmajor (1948)[6] | ||
| Enhet |
| ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, trefningen på Midtskogen | ||
Olaf Helset (1892–1960) var en norsk generalmajor og idrettsleder.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Olaf Helset var sønn av læreren Peder Helset og hans hustru Ingeborg Kristiane Skjegstad. Han vokste opp på Romerike. I 1911 fullførte han gymnaset i Kristiania (Oslo). Politisk ble han preget av Bondeungdomslaget.[8]
Militær
[rediger | rediger kilde]Fra 1912 gikk han på Krigsskolen. Fra 1915 gikk han på Statens gymnastikkskole og fra 1917 til 1919 fikk han ytterligere militærutdannelse.
I mars 1920 giftet han seg med lærerinnen Eugenie Hansen.
Han arbeidet som adjoint til generalstaben og tok generalstabseksamen i 1928. Studieopphold førte ham til Frankrike og Japan.
Ved starten av andre verdenskrig var han blitt major og deltok aktivt i forsvaret av Norge. Han ledet blant annet styrkene som stanset de tyske troppene ved Midtskogen om natten 10. april 1940 under invasjonen av Norge. For blant annet denne innsatsen ble Helset tildelt Krigskorset med sverd.
Etter løslatelse fra tysk krigsfangenskap i juli ble han en av lederne i motstandskampen og begynte arbeidet med å samle de forskjellige motstandsgruppene til det som skulle bli Milorg.
Etter at Riksrådsforhandlingene brøt sammen høsten 1940, startet nyordningen av det norske samfunnet. For å hindre nazifisering av idretten lot Helset seg velge til leder av Norges Landsforbund for Idrett. Sammen med lederen i Arbeidernes Idrettsforbund, Rolf Hofmo, opprettet han et felles midlertidig idrettsstyre. Helset ble formann. Dette styret, som skulle bli forløper til Norges Idrettsforbund, førte en aktiv motstand mot tyskernes forsøk på å ta over idretten og erklærte idrettsstreik i november. Etter krigen fullførte Helset samlingen av idretten.
I februar 1941 ble Helset arrestert, men slapp fri og flyktet til Sverige, hvor han var flyktningsjef og senere sjef for de norske Polititroppene.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter krigen ble han sjef for Hæren, men gikk av i 1948 etter en konflikt med regjeringen om forsvarspolitikken.[8]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Norges høyeste utmerkelse
Helset ble i statsråd 28. oktober 1949 tildelt Krigskorset med sverd for «i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og gjennomfør disse, samt for senere fremrakende ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»[9]
Helset ble i 1947 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, den danske Kong Christian Xs frihetsmedalje, den finske Frihetskorsets orden i gull og ble gjort til kommandør av første klasse av den svenske Sverdordenen og kommandør av den franske Æreslegionen.[10]
Helset var også innehaver av Deltakermedaljen og Medaljen for seier over Tyskland.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Dag Leraand, Jon Gunnar Arntzen, «Olaf Helset», verkets språk norsk, utgitt 22. oktober 2024, besøkt 29. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjemmefrontens ledelse», besøkt 25. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Olaf Helset"; Store norske leksikon; besøksdato: 29. november 2024; forfatternavn: Dag Leraand; verkets språk: norsk; utgivelsesdato: 22. oktober 2024.
- ^ "Olaf Helset"; Store norske leksikon; besøksdato: 29. november 2024; forfatternavn: Dag Leraand; utgivelsesdato: 22. oktober 2024; verkets språk: norsk; sitat: 1. august 1946 ble han sjef for Hæren, og han ble forfremmet til generalløytnant i 1947..
- ^ "Olaf Helset"; Store norske leksikon; besøksdato: 29. november 2024; forfatternavn: Dag Leraand; utgivelsesdato: 22. oktober 2024; verkets språk: norsk; sitat: Som hærsjef kom Helset i opposisjon til forsvarsminister Jens Chr. Hauge, idet han mente Hæren fikk for snaue midler til den nødvendige oppbyggingen etter krigen. Uoverensstemmelsen skjedde til tross for at de to hadde samarbeidet nært i Milorg, og striden endte med at Helset i 1948, etter eget ønske, ble frabeordret som sjef for Hæren.. Han gikk så til stillingen som sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang.
- ^ a b "Olaf Helset"; forfatternavn: Dag Leraand; verkets språk: norsk; utgivelsesdato: 22. oktober 2024; besøksdato: 29. november 2024.
- ^ a b Jon Gunnar Arntzen. «Olaf Helset». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. april 2020.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 191.
- ^ Gunnar Helset: «Generalmajor Olaf Helset» Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine., Oslo Militære Samfunn.
- ^ Gunnar Helset: «Generalmajor Olaf Helset» Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine., Oslo Militære Samfunn - basert på båndstriper med artistisk frihet og omtale av "Sovjetmedaljen av 1945".
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Olaf Helset – Olympedia
- Fødsler i 1892
- Dødsfall i 1960
- Norske generalmajorer
- Presidenter i Norges Skiforbund
- Norsk militært personell under andre verdenskrig
- Personer fra svensketrafikken 1940–1945
- Krigskorset
- St. Olavs Orden
- Deltagermedaljen
- King's Medal for Courage in the Cause of Freedom
- Christian Xs frihetsmedalje
- Frihetskorsets orden
- Sverdordenen
- Æreslegionen
- Medaljen for seier over Tyskland
- Personer fra Nannestad kommune