Flyktninger fra Norge
Flyktninger fra Norge omfattet under andre verdenskrig om lag 50 000 mennesker som flyktet fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved frigjøringen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge. Ved krigens slutt var det 43 000 norske flyktninger i Sverige.[1]
De fleste av flyktningene ble i Sverige under krigen, men en del reiste også videre, særlig til Storbritannia for å melde seg for de norske myndighetene der og for å delta i krigføringen på de alliertes side. Etter hvert som de allierte fikk overtak i krigen, fikk de norske flyktningene i Sverige tilgang til våpentrening og det såkalte Reservepolitiet ble opprettet, i realiteten var det regulære hæravdelinger.
Flyktningstrømmen begynte allerede ved invasjonen 9. april 1940 og varte helt til ut april 1945. I begynnelsen tok flyktningene seg over svenskegrensa på egen hånd, men etter hvert som det ble vanskeligere grunnet tysk vakthold ble det organisert flyktningeruter av motstandsbevegelsen hvor såkalte grenseloser ledet og organiserte flukten.
96 flyktninger og 29 av flyktningloser ble drept i forbindelse med flukten eller i fangenskap. Også 55 hjelpere ble drept ved arrestasjonen, ble henrettet eller døde i fangenskap. Dette er ikke noe stort tall i forhold til det store antall flyktninger.[2]
I alt 3290 personer krysset Nordsjøen til Storbritannia, 158 omkom ved forlis, 77 ble tatt til fange av okkupasjonsmakte og 29 ble henrettet.[3]
-
Norske flyktninger ved grenserøys mot Sverige. -
Norsk student (i svart lue) under en studentdemonstrasjon i Uppsala i Sverige 4. desember 1943. Demonstrasjonen var en protest mot de tyske okkupantene som hadde sendt Oslo-studentene til fangeleirer like før. -
Tyske piggtrådsperringer og forsterket vakthold på grensa mellom Norge og Sverige vinteren 1943. -
Under tyskernes tvangsevakuering av Nord-Norge oktober 1944 rømte noen av sivilbefolkninga over fjellviddene til Sverige. Svenske myndigheter hjalp flyktningene på de øde strekningene fra grensa til nærmeste grensepostering blant annet gjennom flyslipp av klær, mat og ski. -
Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. -
Daværende oberst Olaf Helset, som selv flyktet til Sverige i 1941, var i en periode norsk flyktningssjef i landet. I januar 1945 ble han sjef for det norske Reservepolitiet («polititroppene») der. -
Fra 1942 samarbeidet den norske regjeringa i London med svenske myndigheter om å utdanne 8-9000 yngre norske flyktninger i Sverige til politiavdelinger i Reservepolitiet. Bildet viser noen av mannskapene ved forlegninga ved Mälsåker slott ved Mälaren.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Grenselos
- Englandsfarten under andre verdenskrig
- Over grensen, skuespill om Jan Baalsruds flukt
- Grenselosmuseet
- Flyktningeruta
- Carl Fredriksens transport
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ole Kristian Grimnes. «Flukten til Sverige - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no. Besøkt 28. januar 2016.
- ^ «Flukten til Sverige».
- ^ Christensen, Dag (1944-) (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. Oslo: Damm. ISBN 8259005085.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norske flyktninger i Sverige, nettside fra Arkivverket
- «Sterkt møte med en ukjent fortid», artikkel fra Aftenposten 31. desember 2008
- «Flukten til Sverige», artikkel fra HL-Senteret
- Digitalisert flyktningeregister - "Kjesäterkartoteket" i Digitalarkivet
- Fotografier av nordmenn i Sverige 1940-1945 (Riksarkivet/flickr)