Rikspolitiet
Rikspolitiet var navnet på den norske militære politietaten i eksil under og like etter andre verdenskrig. Dette i motsetning til det alminnelige (tyskkontrollerte) norske politiet som fremdeles gikk under den tradisjonelle betegnelsen. I 1943 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at «så lenge Norge er i krig, og så lang tid deretter som Kongen bestemmer, skal ledelsen av rikets politi ligge hos en Rikspolitisjef som hører direkte under Justisdepartementet».
Formålet med Rikspolitiet var å bygge opp en styrke som i overgangsperioden etter krigens avslutning skulle kunne løse vanskelige ordensmessige, og til dels militært pregede oppgaver, samt å danne stammen i oppbyggingen av en ny politietat. Rikspolitiet hadde en styrke på 1500 mann, og sammen med en Reservepolitistyrke på 13000 mann utgjorde de Polititroppene i Sverige som i praksis var kamuflerte norske millitæroppsetninger. Det ble opprettet en politiskole på Gottröra, og her hadde også Rikspolitiet sine forlegninger.
Polititroppene ble satt inn i frigjøringen av Finnmark i oktober 1944 under navnet Utrykningspolitiet og deltok med tre rikspolitikompanier og to feltbataljoner av reservepolitiet.
15. desember 1946 ble embetet som rikspolitisjef nedlagt, mens Rikspolitiet fortsatte å eksistere frem til forsommeren 1947 i en avviklingsfase under ledelse av en viserikspolitisjef.
Arkiv[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Rikspolitisjefen består av to deler. Den ene delen dekker Rikspolitiets virksomhet frem til frigjøringen, og den andre dokumenterer Utrykningspolitiets virksomhet for perioden etter frigjøringen. I arkivet inngår også arkivene etter Politikorpset, Internatkontoret og Rettskontoret. I sær arkivet etter Rettskontoret ble dannet med tanke på at det skulle overføres til de ulike politikamrene etter okkupasjonen. Derfor finnes kun en liten del av det opprinnelige saksarkivet samlet i Rikspolitisjefens arkiv, mens det resterende materialet finnes spredt på de ulike straffesakene etter landssvikoppgjøret.